[Løst]Når brukes han/ham?

[banansplitt™]

Skulle akkurat skrive noe i en chat og av en eller annen grunn skrev jeg "Hadde nesten glemt ham". Vet ikke om dette var riktig eller ikke, men når skriver man "han" og når skriver man "ham"?

 

Og hvorfor?

[Ferendaz]

Regelen er grammatisk. HAN er formen når ordet er subjekt eller predikativ (predikatsord) og HAM er den såkalte avhengighetsformen, den som skal brukes når ordet ikke er subjekt eller predikativ, men objekt, hensynsledd o.a.

 

Her er noen eksempler:

1. Han elsker Mona (subjekt)

2. Han har nettopp giftet seg med Mona (subjekt)

3. Den mannen der er han som er gift med Mona (predikativ)

 

4. Mona elsker ham (objekt)

5. Mona har giftet seg med ham (del av adverbialt ledd)

6. Mona gav ham sitt ja (hensynsledd, også kalt indirekte objekt)

 

Noen huskeregler:

1. Alltid HAM etter preposisjon.

2. Ofte valgfritt HAN eller HAM etter "Det er" (Det er han som bestemmer. Det er ham/han det går ut over). 3. Passer det med MEG eller OSS, skal det stå HAM; passer det med JEG eller VI, skal det stå HAN (Du ville ikke si: "De skrev brev til jeg" eller "De skrev brev til vi" - det må stå henholdsvis MEG og OSS. Derfor også: De skrev brev til HAM).

 

I offisiell rettskrivning (bokmål) er det lov til å bruke HAN i alle tilfeller. Det samsvarer ikke med skrifttradisjonen. I riksmålsgrammatikken holder vi på skillet HAN/HAM som nevnt ovenfor. Det kan nok dukke opp noen vanskelige tilfeller. I så fall får du heller melde deg igjen.

[Haraldson]

Godt forklart her; http://www.riksmalsforbundet.no/Spr%C3%A5k...&NewsId=255

 

 

...eller man kan gjøre som Kaktuz og bare lime det inn, og late som om man har skrevet det selv.

Endret 24. oktober 2009 av Haraldson

[Ferendaz]

Godt forklart her; http://www.riksmalsforbundet.no/Spr%C3%A5k...&NewsId=255

 

You sir stole my thunder.

[banansplitt™]

Tusen takk for et utrolig raskt og utfyllende svar!

 

EDIT: Hehe, skrevet selv eller ikke. Spørsmålet ble besvart.

Endret 24. oktober 2009 av Points

[Glutexo]

Det er ikke noe galt i å skrive han heller. Til og med i norrønt har man ikke noe skille mellom nominativ og akkusativ. Da hadde man han - han - honum. Så du må ikke tru at akkurat det er noe som Språkrådet har tillatt for at folk skal slippe å skrive riktig. Det er språkhistorisk riktig også. Trur jeg. Om du vil ha et skille i nynorsk kan du skrive han - honom.

 

Jeg tykker det er greit å ha et skille. Av og til kan ei setning bli ganske uforståelig om en ikke har skille. Men det er greit å droppe det også. Dette er ikke noe som er gjort for at idiotene lettere skal kunne skrive riktig, som mye annet er.

[Askeflink]

Det er interessant. Eg har aldri lært dette men berre vorti fortalt at han er okei og ham er valfritt, men litt gammalt. Men det burde sjølvsagt òg vera lov og like bra med han i denne formen, sia det er det som er vanligst i muntlig tale.

Endret 25. oktober 2009 av Oskeladden

[9E2]

Noen huskeregler:

1. Alltid HAM etter preposisjon.

2. Ofte valgfritt HAN eller HAM etter "Det er" (Det er han som bestemmer. Det er ham/han det går ut over). 3. Passer det med MEG eller OSS, skal det stå HAM; passer det med JEG eller VI, skal det stå HAN (Du ville ikke si: "De skrev brev til jeg" eller "De skrev brev til vi" - det må stå henholdsvis MEG og OSS. Derfor også: De skrev brev til HAM).

 

I offisiell rettskrivning (bokmål) er det lov til å bruke HAN i alle tilfeller. Det samsvarer ikke med skrifttradisjonen. I riksmålsgrammatikken holder vi på skillet HAN/HAM som nevnt ovenfor. Det kan nok dukke opp noen vanskelige tilfeller. I så fall får du heller melde deg igjen.

Spørs hva du regner som tradisjon. I norrønt stod hann, ek og hon i nominativ, hann, mik og hana i akkusativ og honum, mér og henni i dativ. I ordet hon har nominativ og dativ overlevd som nominativ og akkusativ, mens i ordet ek har nominativ og akkusativ overlevd som nettopp nominativ og akkusativ. Ordet hann er mer komplisert, hann var både nominativs- og akkusativsform, mens honum (derav ham) var dativsform. Her har begge formene overlevd, så «han» i akkusativ har ikke noe med latskap å gjøre. Greit nok at «han» i akkusativ ikke er en del av den danske/dansk-norske skrifttradisjonen, men skriftspråket er i en viss grad nødt til å følge det muntlige språket. En av grunnene til at norsk skriftspråk gikk i oppløsning på 1500-tallet var nettopp at det var for store forskjeller mellom talemål og skrift. Om han/hun også hadde fulgt det mønsteret substantiva ser ut til å ha fulgt i muntlig norsk (dvs. akkusativ har blitt eneste form), men holdt på nominativen, burde det hett han/han og hun/hana (som eg/meg, du/deg). Se bare på ordet hestr; hestr, hest, hesti, hests (norr)-->hest (no).

[f(x)]

Liten bump dette, men enkel måte å tenke på for meg er at jeg bruker ham i samme tilfeller som jeg ville brukt henne i stedet for hun.

[Thend]

Riktig det, Martin, sånn gjør jeg det og i tvilstilfeller. Men om du leser litt rundt på forumet her vil du se at det er nok av fjols som ikke har forstått forskjellen på 'hun' og 'henne' heller.

Endret 4. november 2009 av Thend

[Askeflink]

Meir trygt å bruke eg og meg altså, det er det ikkje mange som bommer på...

 

Men kan du ikkje skildnaden på ho og henne så er det nok ikkje viktigast å lære seg ham heller. =p

Endret 5. november 2009 av Oskeladden