Føler meg alene og til tider ignorert.

[Gjest feeling-alone]

Hei!

 

Jeg er en gutt på 19 år. Over et lengre tidsrom, så har jeg følt meg ganske alene - og at det egentlig er ganske få i vennegjengen som egentlig bryr seg. Jeg føler jeg ofte blir ignorert av folk i gjengen, at de ikke ringer når det skjer noe og lignende. Føler også at det ganske ofte er jeg som må ta initiativet og spørre om det skjer noe for at jeg skal kunne være med på forskjellige ting. Ganske ofte så får jeg inntrykk av at jeg egentlig er bare den i gjengen folk kan ringe til hvis de ikke har noen andre å være med. Dette har da ført til at jeg har begynt å lure på om folk egentlig synes jeg er ok og være med eller om de synes jeg er en ustyrtelig kjedelig person å være med. Greit, jeg er en person som ikke snakker så altfor mye - men når jeg først deltar i en samtale, så snakker jeg like mye som de rundt meg. Det hender også at når jeg ringer til forskjellige og spør om det skjer noe eller om vi skal finne på noe, så virker det som om det ganske ofte blir sendt ut signaler om at de egentlig er litt irritert for at jeg ringer. Så jeg føler egentlig at jeg ikke er helt velkommen blant de vennene jeg pleier å være med. Disse måtene jeg har opplevd hele situasjonen på har ført til at jeg egentlig har begynt å tvile litt på min egen personlighet - om jeg egentlig er en okey person og være med. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke lenger.

 

Er det noen som har noen tanker eller tips om hva jeg bør eller ikke gjøre for å eventuelt kunne bedre situasjonen?

[Gjest feeling-alone]

Ingen svar?

[Kloever]

Du må ikke føle deg ignorert etter 1 time og 46 min da. Pleier du å mase mye på disse vennene dine?

Endret 24. oktober 2009 av Kloever

[Gjest feeling-alone]

Ringer de innimellom. Hvis jeg lurer på om det skjer noe så ringer jeg og spør. Hvis de ikke vet helt enda eller er opptatt for øyeblikket, så venter jeg alltid til de ringer opp igjen.

[Kloever]

Ringer de innimellom. Hvis jeg lurer på om det skjer noe så ringer jeg og spør. Hvis de ikke vet helt enda eller er opptatt for øyeblikket, så venter jeg alltid til de ringer opp igjen.

 

Jeg tenkte at dersom du maser om du ikke får svar, så blir du oppfattet som en ganske slitsom type.

 

Men da er det antagelig ikke der problemet ligger. Gjør du deg selv til en stakkarslig type uten ryggrad da?

 

En som det ikke er så nøye med?

[Gjest Guest_Anonym_*]

Hei,

 

Jeg er noe yngre enn deg, men gjenkjenner meg i problemet ditt. Jeg hadde en periode da jeg var skikkelig sosial aktiv, var på fester med folk og hadde det egentlig drittkult med dem. Før sommerferien, så ble jeg invitert av en annen vennegjeng jeg pleier å være med til å være med på russebil sammen med dem. Jeg tenkte på at de jentene i den andre vennegjengen min er egentlig ganske braksnakkende og generelt masete, så jeg slo meg sammen med de andre folka. Det var da alt begynte å gå til helsike for meg...

 

Tok ikke lang tid før jeg fant ut at den andre vennegjengen min ville ha droppet meg til russebil uansett, da de ikke hadde nok seter og derfor var jeg den som falt ut. Sommerferien tilbrakte jeg med en annen kompis av meg, da de fleste jobbet eller drev med andre ting. De som hadde invitert meg til russebil hang mest med hverandre, i hvert fall de to av dem som drev og arrangerte det meste rundt oppsettet. De hang mye sammen, og jeg falt ut der også... men det ender ikke for meg her. I forrige måned skulle jeg på konsert med en tredje kompis av meg, men jeg ble droppet i siste øyeblikk fordi kompisen hans fant meg irriterende. I etterkant ble jeg droppa fordi denne "kompisen ville egentlig dra med seg en jente han har likt i et par år, og derfor droppa han også han som fant meg irriterende.

 

I forrige uke hadde en venninne av meg, en av dem fra den første vennegjengen min en fest hjemme hos seg. Der var det 50 random folk, men ingen kom på å tenke på meg at all. Så, hvor står jeg i all denne smørja?

 

Vel, jeg prøver å skaffe meg nye venner som faktisk duger til noe. Samtidig prøver jeg å finne ut hva jeg gjorde galt med vennevalget denne gangen, slik at jeg kan fikse på det i framtiden og slippe denne situasjonen nok en gang. Jeg driver også med sjelgransking, slik at jeg finner ut om det er noe galt med meg også. Selv om jeg står fast på at det er ikke min feil, da jeg er egentlig en morsom, hyggelig og hjelpevillig person.

 

Her er mitt råd til deg:

 

Gro deg noen baller, kvitt deg med taperne som ikke vil ha deg. Finn ut om det er noe som er galt med deg, eller er det de som er noen drittsekker. Hvis du maser på folk, så slutt med det. Når jeg ble kalt irriterende, så gikk jeg gjennom det jeg gjør galt. Det har gitt meg noen resultater, og nå skal jeg forbedre meg på de punktene. Du kommer ingen fuckings vei i livet hvis du står og sutrer, for livet min gode mann... det vil slå deg, igjen og igjen til du lurer på om det er verdt å leve i det hele tatt. Jeg har hatt et liv hvor jeg har vært nær døden et par for mange ganger, og er egentlig heldig som sitter her og taster nå... men selv etter det ble jeg mobbet, og nå blir jeg forlatt av folk uten noen god grunn. Livet vil ikke vise deg noen nåde, og det samme kan du regne fra folk flest. Det er ikke din feil...

 

Det som er i din kontroll er hvor mye juling du tåler, slik at du kan stå stolt der etterpå og vite at du gjorde det rette og derfor står der. Det eneste som teller er din selvfølelse, for folk kommer og går. Finn ut av hvorfor du havna i situasjonen, og hvis du finner en ny sjanse... så utnytt den.

[bIsk0p]

Jeg kjenner meg litt igjen. Sliter med å være med vennene mine, iallefall i uke dagene. I helgene går det, men da som regel ikke før jeg tar kontakt og steller i stand noe.

 

Jeg kunne selvfølgelig kuttet kontakten, men det opplever jeg ikke som noe smart. Dette er gode venner av meg, kutter jeg kontakten nå blir det vanskelig å ta den opp når de endrer tanke gang..

 

Snakk med de, spør hva som er problemet. Hvis de ikke vil snakke om det, så får du ta stilling til tilbakemeldingen. Mest sansynelig får du klarnet opp i luften og et sterkere bånde med disse.

 

Lykke til

[Gjest Gjest]

Ringer de innimellom. Hvis jeg lurer på om det skjer noe så ringer jeg og spør. Hvis de ikke vet helt enda eller er opptatt for øyeblikket, så venter jeg alltid til de ringer opp igjen.

 

Jeg tenkte at dersom du maser om du ikke får svar, så blir du oppfattet som en ganske slitsom type.

 

Men da er det antagelig ikke der problemet ligger. Gjør du deg selv til en stakkarslig type uten ryggrad da?

 

En som det ikke er så nøye med?

 

Det er nok ikke ryggrad det går på, det har jeg nok av - og jeg har hverken sagt ting eller gjort ting som burde gitt inntrykk av at jeg er en stakkarslig type som ikke greier å ta egne avgjørelser. Angående masing, vet ikke om jeg ordla meg litt uklart, men jeg er ikke den typen som maser i et kjør hvis jeg ikke får svar. Men hvis det er gått en tre timer uten at jeg har fått svar, så kan det være at jeg sender en melding og spør om de har fått tenkt over det jeg har spurt om. Hvis de heller ikke da svarer - så finner jeg meg heller noe annet og gjøre. Så får de heller svare når den tid kommer.

 

 

 

Guest_Guest_Anonym_*_* og bIsk0p, takk for svar En god del gode tips her!

[Gjest feeling-alone]

Det var jeg som svarte over, men glemte å skrive inn navnet som jeg bruker.

[Cazzo Grande]

Hvis du skryter mye eller kommer med for mange usansynlige historier så bør du kutte ut med det. Jeg vet om en fyr som er sånn, og alle liker han når de møter han, men etter en stund er alle lei han og ingen vil være med han. Ut over det har jeg desverre ingen tips å komme med.