Meg og mitt liv. hva nå ?

[Gjest Guest_hmmm_*]

Hei!

 

Jeg er en mann snart i midten av 20årene med diverse problemer som jeg ønsker å få gjort noe med. Jeg velger å lage denne tråden både for å få hjelp og innspill samtidig som et lite sidekick til den andre tåden her inne vedrørende unaturlige kropper.

For at dere skal forstå situasjonen min så får jeg bare begynne fra starten. Innlegget blir nok litt langt, men håper noen vil ta seg tid til å lese.

 

Det hele startet vel egentlig på ungdomsskolen. Jeg var liksom ikke blandt de kule gutta i klassen og ble derfor fort utpekt som et fint mobbeoffer. Det at jeg også var rimelig overvektig gjorde ikke akkurat saken noe bedre for min del. Jeg ble daglig mobba, slått etc etc på skolen. På daværende tidspunkt hadde jeg INGEN venner. De jeg trodde var vennene mine gikk i mot meg og slang seg på mobbinga. Dag ut og dag inn gikk jeg rundt, alene, og ble mobba og trakassert. Dette medførte jo selvfølgelig til at selvtilliten min gikk rett ned. Jeg begynte å trøstespise og var aldri med på noe moro. Selvfølgelig gikk jo vekta fortsatt oppover. På den tiden hadde jeg en drøm om at jeg skulle møte en jente som ville ha meg for den jeg var og ikke hvordan jeg så ut. Den planen har jeg lagt på hylla for lenge siden...

 

Dette er jo nå noen år siden, og jeg har i mellomtiden skaffet meg en del venner. Men jeg har problemer med å stole på dem etter det som har skjedd tidligere. Følelsen av å bli så kraftig svikta sitter i meg fortsatt. En dolk som fortsatt sitter langt inni ryggen min.

 

En dag tok jeg meg selv i nakken og bestemte meg for å gjøre noe med vekta mi. I løpet av et drøyt halvår hadde jeg gått ned fra 110kg og ned til drøyt 85. Jeg ble mer og mer fiksert på utseende, og regnet med at så lenge jeg var tynn så ville jeg dra damer, bli respektert og generelt leve et godt liv.

Vel, det var ikke helt sannheten. Damene stod ikke i kø på trappa og jeg merket vel ikke så veldig mye forskjell bortsett fra noen kommentarer om hvor flink jeg hadde vært.

Nei, jeg måtte skille meg ut. Og det på en positiv måte. Jeg ble rett og slett oppslukt av utseende. Trente styrke 5 ganger i uka. Stappa i meg alt av kosttilskudd som var mulig å få tak i. Jeg ville ikke lenger være den bleikfeite karen som alle mobba. Jeg skulle bli stor og sterk. Med sixpack og store armer. Men det tok for lang tid.

Jeg begynte å bruke anabole steroider. NÅ skulle det bli fart på ting. Og det ble det.

Jeg ønsker ikke å glorifisere eller oppmuntre folk til bruk da anabole steroider også har med seg en del bivirkninger, men jeg vil gjerne dele min erfaring.

Uansett, styrken gikk rett oppover og jeg ble større. Men det var aldri nok. Man skulle vel kanskje tro at selvtilliten skulle øke proporsjonalt med antall damer, men sånn ble det nå en gang ikke. Min tankegang var rimelig enkel, alle gutta vil ha de diggeste damene og vice versa. Men når sant skal sies så har jeg ikke merket den store forskjellen.

 

Jeg ser stadig fine damer sammen med litt smålubne menn. Og jeg tenker "hva har han der som jeg ikke har?"

Ofte har det slått meg at utseende ikke er alt. Og det er nok mye mulig, men jeg vil tro at det er mye lettere for en trent kar enn en feit kar å skaffe seg dame. Samtidig har jeg gjennom min oppvekst fått det trædd over meg at jeg er stygg, feit og ubrukelig. Jeg har derfor bestemt meg for at jeg skal ha den perfekte kropp, koste hva det koste vil.

 

Fram til dags dato har jeg enda ikke hatt en kjæreste, og mitt sexliv er begrenset til ONS i ny og ne. Av personlighet er jeg utadvent og høflig. Jeg har ingen problemer med å komme i kontakt med mennesker. Men jeg har rett og slett ikke trua på meg selv. Jeg føler meg fortsatt enten for feit, for svak, for liten etc etc. "Hvorfor skal hun gidde å være sammen med meg?" er liksom spørsmålet jeg stiller meg selv. Og dette irriterer meg noe grenseløst.

 

La oss feks si at jeg sitter og ser en film sammen med en jente jeg ser en fremtid i. Det å på en måte innlede til kroppskontakt (feks legge armen rundt, en hånd på låret etc) er nesten uvirkelig for meg. Derfor virker det kanskje som om jeg distanserer meg. Tør jeg rett og slett ikke å ta initiativet?

Jeg tenker liksom at jeg ikke vil fremstå som desperat eller at jeg "prøver meg". Jeg er kanskje mest av alt redd for at reaksjonen skal bli noe liknende "hvorfor prøver HAN seg på meg? Hva får han til å tro at jeg vil være sammen med han". Og selvfølgelig ender jeg opp i vennefellen til slutt.

 

Så mitt spørsmål er, hva kan jeg gjøre for å overbevise meg selv om at jeg er verdt noe? Og at jeg faktisk er bra nok.

 

Jeg sitter her i dag og regner med at INGEN noensinne har vært forelsket i meg. Ingen bryr seg nevneverdig om meg. Og ingen er glad i meg. De eneste jeg har er foreldrene mine. De kan jeg stole 100% på.

Det eneste jeg faktisk ønsker meg er en jente som er glad i meg. Det har jeg tilgode å oppleve i mitt snart 25år gamle liv. Jeg håper ikke det er for mye å be om her i livet.

 

 

Mange vil kanskje tro at å trikse litt med kroppen på unaturlig vis vil gi dem gull og grønne skoger. Men sånn er dessverre ikke realiteten for alle. Og det er jeg et levende eksempel på.

 

 

Håper ikke innlegget ble for rotete, og at noen vil gjøre meg den tjenesten å komme med tips og forslag.

 

NB: Jeg har vært hos psykolog med mine problemer, men jeg ønsker innspill fra andre vinkler og.

[Sandsvei]

Mange vil kanskje tro at å trikse litt med kroppen på unaturlig vis vil gi dem gull og grønne skoger. Men sånn er dessverre ikke realiteten for alle. Og det er jeg et levende eksempel på.

 

Akkurat dette funket for meg ihvertfall. Jeg fikk økt selvtillit av dette og da ble det faktisk veldig enkelt å opprette kontakt med jenter. Jeg møtte drømmejenta for 2 år siden, og vi er fortsatt sammen. Vi har snakket litt om utseende etc, og hun har sagt at vis jeg så ut slik som jeg gjorde ca 1-2 år før jeg møtte henne ville hun aldri fått interessen for meg.

 

Utseendet KAN hjelpe utrolig mye Det hjelper så klart ikke bare å være stor å muskuløs, man må også ha et ansikt som tiltrekker.

[Proxymate]

Først av alt: Du skal være stolt av at du har kvittet deg med fettet.

 

Problemet er ikke lenger i utseende ditt. Det høres ut som om du rett og slett bare er påvirket av din fortid som mobbeoffer. Jeg har personlig også lite selvtillit igjen fra ungdomsskolen. Jeg tror du burde ta det gradvis og bare prøve deg på en dame du liker. Det er vel en hemning du må overkomme.

[lassejl]

Høres kanskje enkelt ut, men mitt tips vil være: Ikke sitt å vent på at noe skal dale ned i fanget ditt, gå heller ut å ta det du vil ha.

 

Om du skulle ha med en jente hjem til deg å se film er jeg 100% sikker på at hun vil at du skal ta på henne, som du vil ta på henne. Men hun er kanskje beskjeden og tør ikke ta initiativet, hvertfall ikke når hun sitter det med en så kjekk kar som degselv og tør derfor ikke gjøre noe. Når kvelden er over går hun hjem og tenker at du ikke er interessert siden du ikke gjorde noe for å vise interesse. Det dummeste du kan gjøre er å ikke gjøre noe, du vil fort finne ut om hun er interessert eller ei.

 

Du må stokke om inne i hodet ditt og finne ut at du egentlig er en veldig kjekk og ålreit fyr, som har noe å gi til alle jenter. Ikke tenke at andre mennesker er bedre enn deg. Du sier at du tenker "hva har de å tilby som ikke jeg har?", svaret er ingenting, men de får formidlet det de har å tilby. Jenter er ikke tankelesere.

 

For å komme i kontakt med jenter og endre selvbildet ditt vil jeg tilslutt tipse deg om Sjekketråden her på forumet.

 

Lykke til.

[r0zie]

begynn med PU?

[Duffo]

bare hopp ut i det! bryt ned skjoldet! du er gutten med futtet!

[Cheshire Cat]

begynn med PU?

+1

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=786238

[Fjellkriger]

begynn med PU?

+1

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=786238

 

Vil også sterkt anbefale PU. Dette har hjulpet meg en god del allerede i selvtillit og det sosiale liv generelt. Jeg er ganske færsk i gamet, men merker store forskjeller allerede.

[bandreas]

Et miljøskifte hjelper ofte på situasjoner som dette. Et miljøskifte vil være å f.eks. flytte vekk fra stedet du bor på nå, starte en ny skolegang o.l.

 

Et nytt miljø gir deg muligheten til å møte nye mennesker med blanke ark. Det eneste de kan gjøre er å dømme deg for personen du er akkurat der og da, og evt. de ting du vil fortelle om deg selv fra fortiden. Da får du tilbakemeldinger som går på hva du er nå, 100% ærlig og redelig.

Mange som har gode opplevelser med dette En av mulighetene hvertfall.

[Gjest Guest_hmmm_*]

Takker for svar alle sammen!

 

Sandsvei: på hvilken måte har du påvirket utseende ditt ? Ser poenget ditt med at masse muskler ikke hjelper om det ser ut som om du har blitt skutt med hagle midt i trynet, men jeg vil mene at jeg har et ganske normalt ansikt.

 

 

Har lest litt om PU nå og sett filmene til David DeAngelo og Mystery. Ser jo veldig lett ut når de gutta der forklarer.

Tenkte litt på å prøve litt forsiktig. Det som er min barriere er at jeg ikke føler meg bra nok og at jeg blir "rejecta". Jeg er klar over at jeg bare må gi f i akkurat det og bare prøve meg på en annen. Men det er liksom denne stoltheten da. Er rett og slett redd for å føle meg enda dårligere om jeg blir avvist liksom.

Selvfølgelig må jeg ha den tanken om at jeg er "bedre" enn den jeg skal sjekke opp og at det er HUN som går glipp av noe, men akkurat her mangler jeg selvtillit.

 

Men jeg skal gi dette et forsøk. Prøve å kommunisere litt og be med noen på en kaffe eller liknende. Akkurat nå er jeg på kur, så det å drikke er ikke helt kurant sånn sett. Selvfølgelig kan jeg skeie ut litt, men jeg må være litt forsiktig med tanke på alkohol og leveren min.

 

Det å flytte er ikke aktuelt (bor i en storby), men driver og tar opp kontakt med noen gamle kjenninger nå om dagen. Så får vi håpe at den lille miljøforandringen bringer noe positivt.

[Tmz]

Vi har endel til felles egentlig, jeg også var av de populære som liten, var bestevenn med den "kuleste" på skolen, men så startet en ny fyr som presset meg ut og begynte med mobbing. Det varte vel et års tid eller noe, men har satt dyyype spor, etter dette var jeg den rolige stille typen, jeg fikk venner, men jeg var ikke lenger midtpunktet blandt folk og slikt, holdt meg mer anonym hele tiden.

 

For min del gikk dette over med tiden, er vel egentlig tilbake der jeg var, men det tok mange år før det ble bra igjen. Jeg også har den barieren at jeg ikke vil at hun skal vite at jeg prøver meg, isåfall må jeg få et klarsignal fra henne at det er greit først, dvs hun må bryte isen, så kan jeg godt flørte tilbake. Men somregel er jeg mest konfertabel med at jenta er det som driver greiene fremover.

 

Dette har naturligvis ført til at jeg har mistet endel jenter, tror jeg selv ihvertfall. Jeg er ikke den som bader i damer, men jeg får da noen intressert i meg fra tid til annen på et mystisk vis, sjeldent jeg tar insiativ til å prøve meg på noe selv, fordi jeg er så elendig til det, funker bedre å bare være meg selv blandt folk også faller ei jente for meg i ny og ne. Desverre føler jeg sjeldent noe tilbake, da jeg er litt kravstor, dessuten liker jeg at jentene er litt hard to get, og når jenta øser meg med komplimenter og gjør hva som helst for meg blir dem lite intressante. Har faktisk skjedd en gang, hun viste interesse for meg, men det varte knapt en uke og jeg sitter igjen med sjegget i postkassa. Jeg gjorde motsatt av alle mulige ting jeg har hørt man bør gjøre med jenter så det var vel kanskje litt min egen skyld, feks at man ikke skal snakke åpent om hva man føler, ikke sette seg på pidestall osv.. Men gjorde ihvertfall at fallet ikke ble så stort som det kunne blitt..

 

Uansett, det med utseende er en ting jeg aldri har skjønt heller. Folk her sier jo at utseende ikke har så mye å si, og at jentene ikke tenker så mye på det. Men alikevel er det en gjenganger at de kjekke gutta som drar de bra damene med kvaliteter både utseende og ellers.

 

Jeg vet ikke hvor jeg selv ligger angående utseende, noen jenter sier jeg er kjekk, men det betyr liksom ikke noe for meg, de fleste synes jeg bare er søt, men har da hatt noen pene jenter jeg og, men også mange stygge som prøver seg, kunne muligens blitt noen flere også hvis jeg ikke jeg hadde prøvd meg på noen jenter selv, men jeg sucks at it.

 

Pua tråden er vel et sted for deg, driver ikke med det selv, men har tenkt til å begynne.

 

Jeg er egentlig fornøyd med livet mitt selv, men er mye som kan forbedres. Tenkt å begynne å trene, for økt energi, bedre humør og en bedre kropp, ser jo nesten ut som jeg har bulimi nå=P Samtidig vil jeg sette meg mer inn i pua, for jeg tror virkelig jeg har noe å lære der....

[r0zie]

det å være redd for å bli avvist er vanlig.. trikset er for de fleste å bevist prøve å bli avvist så mange ganger at de til slutt ikke bryr seg..

[Gjest Guest_hmmm_*]

Takker for svar!

 

Har vært en tur ute på byen og forsøkt litt. Det blir jo selvfølgelig dumt å kopiere PUA-guttas stil ned til minste detalj, så jeg følte jeg måtte legge til min egen vri. Funka vel forsåvidt greit.

Det jeg merker jeg er litt usikker på er overgangen mellom en normal samtale og det å vinkle det hele inn mot noe mer. Fra å prate om alt mulig rart til å prøve seg liksom. Noen som har forslag til hvordan man bør gjøre denne overgangen ?

 

På en annen side føles det ikke helt naturlig for meg å være "drittsekk" mot damer. Selv om det muligens er det som skal til, så føler jeg meg bare kjip. hehe. Men samtidig er det totalt uaktuelt å spandere i hytt og gevær og leke fløtepus. Det er liksom ikke helt meg.

 

En positiv ting jeg har lagt merke til er at etter jeg har lest litt på trådene her osv, så fikk jeg ny motivasjon. Har også både via psykolog og tråder her inne overbevist meg selv om at jeg faktisk er et "catch".

Og det vises på utstråling og selvtillit.

 

Så om noen kunne hjulpet meg litt med div temaer jeg kan prate med jentene om, så hadde jeg blitt veldig glad. Prat om skole, utdanning osv blir tørt i lengden hehe..

 

På forhånd takk for svar!

[QBab]

Halla, kamerat! Om du tilfeldigvis bor i Bergen så vil jeg at du skal ta kontakt, send meg en PM eller noe lignende .

 

Jeg er ganske overbevisst om at jeg kan hjelpe deg, men er lite interessert i å skrive en masse teori her, da må det i så fall bli over MSN, tlf eller real life.

[Gjest Guest_Meg_*]

Kjenner meg igjen så utrolig godt i det TS skriver, er selv i midten av tyveårene og var både kraftig overvektig inntill et par år siden og har opplevd min andel mobbing. Etter å ha bodd et år på egenhånd i ny by bestemte jeg meg for at nå var det nok, kunne ikke ha det slikt lengre. Så iløpet av en periode på litt over et år droppet jeg fra et sted rundt 130 kg (hadde ikke mot til å vege meg før jeg hadde gått ned en del, og da jeg endelig gjorde det stoppet nålen på 120) til ca 80.

 

Mange sliter med å kjenne meg igjen, når jeg er hjemme har jeg hilst på folk (til og med min egen tante), og de må spørre "hvem er du igjen?". Jeg begynte også i likhet med TS å trene styrke, trente minst 3-4 ganger i uken, så fysisk er jeg en helt annen, men selvtilitten har aldri helt hengt med.

 

Var ukysset til jeg var nesten 25, men så snudde det plutselig, ei jente begynte å vise veldig interesse - ingen spill, ingen bs, bare rett frem. Selv om jeg nok visste at det her hadde ingen fremtid siden vi var to så radikalt forskjellige personer så blir man veldig lett forelsket når man er sulteforet på mennesklig kontakt og noen endelig viser litt interesse. Vi endte opp sammen, men det varte selvfølgelig ikke mer enn et par måneder, litt fordi jeg gjorde alle "nybegynner"-feilene og fordi vi var så veldig forskjellige.

 

Dette er nå over et halvt år siden, men jeg har store problemer med å reise meg igjen. Sliter verre enn før med å overbevise meg selv om at jeg er verd noe og at jeg kanskje er god nok for noen der ute. Er livredd for å vise noen som helst interesse i frykt for å bli avvist. Den siste tiden har jeg egentlig vært ganske nær å gi opp å prøve. Treningen (noe som har holdt meg oppe) har og blitt mer og mer sporadisk.

 

Ville egentlig bare si at det var veldig bra å lese om at det var andre der ute som er i like situasjoner, godt å vite at en ikke er helt alene med å ha det slik, og ønske deg lykke til

[Gjest Guest_hmmm_*]

Takker for svar!

 

Qbab: jeg er fra Oslo. Men står tilbudet fortsatt åpent ?

 

 

Aeneas: Takk skal du ha!

Ser at våre situasjoner er temmelig like ja. Vet ikke hvordan du føler det, men for min del så blir jeg mer og mer kroppsfiksert. Jeg føler meg ikke vel med hvordan jeg ser ut fordi jeg skulle gjerne vært litt større, litt mer muskler etc etc hele tiden. Og jeg blir sykt sliten av det. Jeg har rett og slett ikke selvtilliten til å ta kontakt med jenter/damer. Og de gangene jeg prøver så føler jeg meg så sinnsykt dum. Jeg finner liksom ikke på noe å prate om, blir usikker også skjærer alt seg. Og det gir ikke akkurat motivasjon til videre forsøk. Så, sånn som jeg ser det er dette en ond sirkel. For hver gang jeg prøver å komme meg litt opp, så bryter jeg meg bare enda lenger ned.

Hva skal man gjøre ? Er lett for folk å si "ja, men det er bare å....", men så lett er det faktisk ikke.

[Left Blank]

Jeg møtte drømmejenta for 2 år siden, og vi er fortsatt sammen. Vi har snakket litt om utseende etc, og hun har sagt at vis jeg så ut slik som jeg gjorde ca 1-2 år før jeg møtte henne ville hun aldri fått interessen for meg.

 

Jaha, og hva sier det om dama di? At hun driter i hvem du er som person? Oo

[Gjest Gjest]

Jeg møtte drømmejenta for 2 år siden, og vi er fortsatt sammen. Vi har snakket litt om utseende etc, og hun har sagt at vis jeg så ut slik som jeg gjorde ca 1-2 år før jeg møtte henne ville hun aldri fått interessen for meg.

 

Jaha, og hva sier det om dama di? At hun driter i hvem du er som person? Oo

 

Trenger ikke alltid å bety det, men det første folk legger merke til er utseende selvsagt! Både gutter og jenter gjør det, men etter det så har utseende ikke noe å si for da blir du kjent med personen. Kanskje dama hans mener at hvis han hadde sett annerledes ut så hadde hun ikke lagt merke til han. Dessverre så har utseende en del å si i dagens samfunn, men jeg er uenig.

 

Jeg sier alltid at utseende bare er en fasade. Jeg liker ikke å skryte men jeg har utseende med meg , men jeg falt for verdens søteste fyr som ikke var noe kjekk i det hele tatt, men for meg så er han verdens beste. Det jeg vil si er at utseende er tull når mann treffer den rette.

 

Problemmet ditt er at du ikke sliter med useende men med selvtilit og om å finne den rette.. en fin måte å få opp selvtiliten etter å ha vært ett mobe ofer er å se deg selv i speilet sette en stopp for alt det her. FORTID ER FORTID. du kan ikke gå å leve i fortiden når du har nå tiden å tenke på! Du kan bare ikke gjøre det der mot deg selv. Det med at du vil finne ei søt jente som bare kan være glad i deg det kommer etterhvert. jeg vet det er ganske irriterende og vet du har hørt det her sikkert 1000 ganger før men den jenta kommer når du minst venter det!

 

Se heller på hva du har fått til i livet å vær stolt av det