Hvordan trøste en trist katt?

[Yawa]

Heisann alle sammen.

 

Vi har hatt 2 kattunger, Miss og Caesar, i ca 7 måneder nå. Men her om dagen forsvant Caesar helt plutselig. Vi har lett så si over alt, men ingen tegn til han. Jeg vil tro at han har gått bort...

 

Nå begynner Miss å merke att han ikke har kommet tilbake, og man kan se at hun savner broren sin. De var så utrolig nære hverandre. De rengjorde hverandre, løpte etter hverandre hele tiden. De sov sammen, nesten oppå hverandre. Delte matskål til og med.

Nå, hver gang døra går opp løper hun bort for å kikke, men går ikke ut. Sitter i vinduskarmen å kikker ut hele tiden, og har sluttet helt med å være aktiv. Bare ligger på sofaen å ser ut av vinduet. Hallen er bare helt stille og slapp...

Man kan jo ikke forstå hva hun sier, men hun mjauer hele tiden nå...

 

Utrolig deprimerende å se på henne nå, nå som hun mest sannsynlig er lei seg og savner han...

 

Hva kan vi gjøre? Noen som har noen tips til hvordan man oppmuntrer en katt?

[iqlizer]

Gi den litt god mat.

[Yawa]

mhm, hun har fått sånn katte middag og en godbit etterpå. Men det er på en måte bare kortvarig virker det som...

[iqlizer]

Snakker om en stor biff, ikke en liten godbit. Gjerne også en dessert.

[Yawa]

ahhh, mhm. Kansje vi kan få til noe slikt til kvelden... litt rester kansje;) hehee

[sharkbite]

du kan jo kjøpe en ny bror til henne:P små puser bør ha noen de kan banke:P

[Sigurdl]

Det går over, vent å sjå

[Yawa]

jaja, da var familien samlet igjen...

Han hadde faktisk klart å gått inn i garasjen til naboen, så klarte han ikke å finne veien ut igjen.

Jeg og en kompis var på verandaen for litt siden, så hørte vi noe som lignet på katte mjau. Så jeg løpte inn å hentet lommelykta og begynte å kikke meg rundt.

Omsider skjønte vi at det kom fra toppen av garasjen, og vi inn å kikker. Så sitter han på toppen av en bjelke...

 

helt fantastisk:D Nå har de nesten rasert gaga da, velta masse greier i ganga og bare kost seg... herig å se på...

 

 

Takk for gode svar da folkens;)

[Zerzk]

Ahh deilig slutt på historien Håper de får et langt og lykkelig liv!

[mushi]

Så utrolig bra!

Den ene katta mi greide å bli låst nede i kjelleren til naboen i tre dager en gang, da lette alle de andre kattene etter den. Utrolig hvor sterkt bånd de får. Bror/søster parret mitt har også ett spesielt bånd synes jeg.

[Kloever]

Snakker om en stor biff, ikke en liten godbit. Gjerne også en dessert.

 

Hvorfor skriver du dette? Uansett er det ganske unødvendig å svare så tullete når noen ber om råd.

[vesleengen]

den gamle tullekatten min hadde også klart å kommet inn i en garasje... stakkaren var der i 3 dager før vi fant han...

 

veldig sliten og SULTEN... men kom seg fort...

[Kadmium]

Kom til å tenke på noe som hendte for en del år siden. Mamma hadde tatt til seg en tilsynelatende hjemløs katt. En sort, fin hunnpus. Etter å ha snylta til seg husrom i et halvt år, gikk katta ut og fant seg en hannpus å parre seg med. Hun fødte tre/fire kattunger, men morsinstinktet var ikke akkurat slik det skulle være, dessverre. Hun klarte å snike seg ut, og hun ble borte for alltid. Mamma måte mate de nyfødte kattungene for hånd i lang tid. På den ene kattungen kunne vi faktisk se noen tårer danne seg i utkanten av øyet. Skreik og hylte som bare det og var tilsynelatende på utkikk etter mammaen sin. Før jeg så det selv, trodde jeg ikke katter kunne gråte.

 

Det var dagens anekdote.

Endret 15. november 2009 av Señor Bukkake

[Økotufs]

Pus var engang borte i tre måneder. Vi måtte flytte ut hjemmefra i et parr månders pga. kloakken. Pus så ikke ut til å like den nye leiligheta, men vi tenkte at hun sikkert bare var litt gretten fordi hun var drektig.

Kanin min var gitt bort, men jeg savnet ham veldig.

Men etter bare to dager i leiligheta forsvant pus. Hun hadde vært borte opptil 2 uker tidligere, men etter 2 måneder flyttet vi tilbake igjen. Huset var utrolig tomt å etterhvert begynte vi å se etter ny kattepus, ettersom ingen svarte på annonser eller noe som helst. Vi fant ingen kattepus som passet for oss. Heldigvis.. for når det var gått omtrent tre måneder står det en annonse i avisa om at et er funnet ei lita grå pusi. 4 mil unna leiligheta vi hadde bodd i. Modern kjørte så for å se. Joda. Det var vår pus. Hun tok henne med seg hjem, la henne på senga mi, å ba meg komme hjem fra skolen.

Da jeg kom hjem ba hun meg gå på rommet mitt å se. Der på gulvet sto kaninburet med kaninen min. De som hadde hatt han hadde vært alergiske å spurt om vi kunne ta den tilbake. Jeg ble så utrolig glad. Da jeg tar ut kaninen for å sette meg på senga, så ser jeg pus. Hun ligger der sammen knørvet som en grå liten ball. Helt utmagret, stakar. Å sier et artig lite mjau til kaninen å legger seg så på fanget mitt å maler. Det var så fantastisk. Jeg gråt av glede. Mine kjære var tilbake ^^

 

Dette er vel 4-5 år siden.

Kaninen er dessverre død nå, men pusi er 14 år gammel å har pr. idag hatt 5 kull inkl. det hun mistet da hun var borte. Tiltross for p-piller. Hun er for gammel til å sterilliseres. Men Men <3

Endret 19. november 2009 av Sadshit