Problemer med foreldre

[Gjest smørbukk]

Hei!

Jeg er da en jente som snart fyller seksten, og har en del problemer med foreldrene mine. De sliter meg ut psykisk.

Greit, de har oppdratt meg, gir meg mat og et sted å bo, men ikke så veldig mye mer.

Jeg er ansvarsfull, men får lite frihet og lite respons. De forventer at jeg gjør det bra, blir sure om jeg ikke gjør det bra, og gir ingen respons når jeg gjør det bra.

De har slått meg begge to. Mamma har slått, sparket og dyttet meg i veggen, mens pappa har klasket meg så hardt i panna at jeg fikk hodepine og nesten revet ned døren til rommet mitt.

Forholdet her hjemme er ganske turbulent, og jeg har 'rømt hjemmefra' to ganger. Dvs. stukket av for å komme tilbake dagen etter.

Pga. dette og andre grunner har jeg drevet med selvskading i ca tre år, og har en tendens til å straffe meg selv for andres feil. Alt som er feil hjemme er 'min skyld', btw.

Tydeligvis rydder jeg ikke nok, vasker ikke nok, gjør ikke nok lekser og er ikke nok hjemme. Jeg er ikke annet enn hjemme, og alt jeg gjør er lekser og vasking.

Noen som har forslag til hvordan jeg kan takle dette uten å innblande noen andre? Og forslag til hvordan jeg kan bli mer 'psykisk opplagt', om det er noe som heter det:P

[Onyx]

Jeg er ansvarsfull, men får lite frihet og lite respons. De forventer at jeg gjør det bra, blir sure om jeg ikke gjør det bra, og gir ingen respons når jeg gjør det bra.

Du skal kunne yte i den grad du orker. Foreldrene dine kan ikke forvente at du skal, f.eks., gjøre det meste av husarbeidet, så over på leksene, være sammen med venner, utføre fysisk aktivitet etc.

De har slått meg begge to. Mamma har slått, sparket og dyttet meg i veggen, mens pappa har klasket meg så hardt i panna at jeg fikk hodepine og nesten revet ned døren til rommet mitt.

Jeg blir illsint og forbanna når jeg leser slikt. Fysisk avstraffelse er ingen vei å gå. Det er forbudt!

Forholdet her hjemme er ganske turbulent, og jeg har 'rømt hjemmefra' to ganger. Dvs. stukket av for å komme tilbake dagen etter.

Dette skjønner jeg godt.

Pga. dette og andre grunner har jeg drevet med selvskading i ca tre år, og har en tendens til å straffe meg selv for andres feil. Alt som er feil hjemme er 'min skyld', btw.

Du har ingen grunn til å være bitter for mindre feil du enn måtte gjøre, ei heller for andres feil. Hvis foreldrene mener så, ber du om en forklaring. De har absolutt ingen grunn til å se ned på deg og være nedlatende.

Tydeligvis rydder jeg ikke nok, vasker ikke nok, gjør ikke nok lekser og er ikke nok hjemme. Jeg er ikke annet enn hjemme, og alt jeg gjør er lekser og vasking.

Du har en verdighet og frihet du skal ta vare på. Hvor ofte forekommer vaskingen? Din mor har vitterlig ingen rett til å tvinge deg til å vaske hver dag. En gang i uken/en gang hver andre uke holder i massevis.

Noen som har forslag til hvordan jeg kan takle dette uten å innblande noen andre? Og forslag til hvordan jeg kan bli mer 'psykisk opplagt', om det er noe som heter det:P

Hvordan er dialogen mellom dere? Har du tatt initiativet å ta dette opp ved matbordet f.eks.?

Endret 22. oktober 2009 av Onyx

[Sigurdl]

Kvifor ikkja blande inn andre????

 

Snakk med nokon du stolar på!!!!, eller nokon som har kompetanse innen område, det finnes ein haug med trådar her på forumet om eg ikkje tar heilt feil

Endret 22. oktober 2009 av Sigurdl

[TEE]

Noen som har forslag til hvordan jeg kan takle dette uten å innblande noen andre? Og forslag til hvordan jeg kan bli mer 'psykisk opplagt', om det er noe som heter det:P

Å blande inn andre vil nok muligens være veien å gå for å bli mer psykisk opplagt.

 

Som 15/16-åring skal du ikke behøve å fikse slikt alene. Om du kun trenger noen å snakke med, men ikke vil at noe kommer ut kan du begynne med rådgiver på skolen. Om du synes det også blir for "nært", selv om jeg ville anbefalt deg å gå den veien, kan du også se på denne tråden. Ofte kan det hjelpe å få være anonym for å få snakket ut, og du kan også få råd om hvordan du kan komme videre for å bli mer psykisk opplagt

[Gjest smørbukk]

Vaskingen foregår 2-4 ganger per uke. Hvertfall onsdag og lørdag, men ofte fredag og søndag i tillegg.

Det er ingen dialog. Jeg har tatt dette opp flere ganger før, sagt at jeg synes dette er urettferdig, men de bryr seg ikke.

Og grunnen til at jeg ikke vil blande inn noen andre, er at jeg dårlig erfaring med slikt. Jeg har problemer med å stole på folk i første omgang, og det å da ta opp noe som er ganske privat er ikke noe som jeg vil gjøre.