Lever du et lykkelig liv?

[Bonna86]

@Yvonne:

 

Fint at du er lykkelig! Vil du dele med oss akkurat hvorfor du er det?

 

Tja, kanskje det har noe med at jeg har lært meg å verdsette de tingene som gjør meg glad og lykkelig etter mange år med mobbing.

 

Det som gjør meg lykkelig er kjæresten, studiene, jobben, hobbyene mine osv.

[Sigurdl]

Strytter av lykkelegheit:P eller ikkje.....

Endret 2. desember 2009 av Sigurdl

[Sandsvei]

Lykkelig? Tja, hva er nå det? Jeg har dame, går skole og trener. Tenker man etter litt så virker livet ganske håpløst og meningsløst.

[€uropa]

Ja, du skal havne i kista til slutt uansett. Men det viktigste er ikke målet, men reisen.

[Sandsvei]

Jeg har et mål. Yngst mulig, lengst mulig. Reisen og opplevelsene kommer vel deretter. Regner med jeg blir lykkeligere med årene når jeg får kompliment for hvor bra jeg ser ut

[Cazzo Grande]

Jeg er kjempelykkelig jeg, men jeg har disse elendige humørsvingningene som er kjipe. Lite av de i det siste heldigvis. Tapet av min mor har begynt å gå over og selvfølelsen, selvtilliten er dritbra.

[Goldshoten]

Er det noen særlige idealer innenfor de fem "kategoriene" der da? Jo, det er det, men de er mer individuelle enn generelle. Det betyr at mine idealer kanskje ikke er de samme som dine.

 

Om jeg er lykkelig? Nja, stort sett er jeg det. Når Manchester United vinner kamper er jeg alltid lykkelig en stund etterpå, men ved tap går det heller dårlig som regel. Ellers er jeg ganske nøytral, da det er noe som trekker ned og noe som trekker opp. Det som trekker mest ned er at jeg er litt ensom. Har en god del venner, men ser de ikke så veldig ofte, men har heller ingen dame. Men jeg er ihvertfall ikke ulykkelig!

[djgudleif]

Jeg blir lykkelig den dagen jeg kan glede meg over ingenting, eller den dagen jeg ikke trenger å ha noe.

Rett og slett.

 

Jeg vil se at det faktisk eksisterer noe i ingenting.

Det er på en måte mitt nirvana i livet.

 

Hvis jeg ikke har noen behov så blir alt jeg allerede har en overflod.

Overflod er lykke.

 

Men jeg kan ikke si jeg lever et lykkelig liv nå.

Hjernen har full kontroll, det er som om noe kontrollerer meg.

Jeg har absolutt ikke fri vilje.

 

Jeg føler likevel glede hele tida. Hvis det er noe trist på gang sørger jeg for at det forsvinner fra livet mitt så fort som mulig.

Jeg stenger ut alt som er negativt, det hører ikke hjemme hos meg.

Endret 2. desember 2009 av ikkespisgress

[Kieft]

Jeg er lykkelig.

 

Jeg sliter litt akuratt nå med tanke på skole, trening og det sosiale, men jeg er absolutt lykkelig.

Jeg er på vei til å stryke i 3 av 4 fag, kanskje jeg klarer å redde meg til 2 av 4, men jeg sliter virkelig med selvdisiplinen.

 

Treningsmessig er jeg ikke i så god form jeg var og ønsker å være i, men jeg jobber med saken og elsker hvert minutt av det.

 

Sosialt og kjærlighetsmessig har jeg utrolige muligheter, men har ikke benyttet meg av det enda.

 

So much to do, so little time.

 

Men joda, selv om jeg har litt problemer som får meg til å tenke negativt hvis jeg velger å fokusere på det negative, er jeg lykkelig.

 

Hvorfor jeg er lykkelig?

 

Jeg lever. Jeg har alle mulighetene i verden og det eneste som kan stoppe meg er meg selv. I motsetning til mange andre har jeg valgt å leve til jeg dør, i steden for å vente på døden.

 

"Den som ikke tror at hver dag rommer en tidligere, mer opphøyd og mer morgenfrisk time enn den man hittil har vannhelliget, har mistet troen på livet, og sysler videre med sitt, på en mismodig og mørklagt vei." - Thoreau

[Blårens]

Ja lykkelig når jeg tar ett par øl.

Men ellers nei

[halnes1]

Langt fra lykkelig nå, er vel så langt nede som man nesten kan komme.

Arbeidsulykke i 2006 sitter igjen med lam høyre arm, hukommelsessvikt,konsentrasjonsproblemer,fantomsmerter,tinnitus og søvnproblemer.

Når man så tror at jeg og damen kunne finne tilbake til hverandre etter at hun flyttet ut pga belastningen på henne vart for stor etter sykdom i hennes famile.

Men plutelig er hun videre med noen andre og jeg desverre sitter veldig ensom igjen.

 

Hva er lykke egentlig?

Endret 2. desember 2009 av halnes1

[thomassit0]

Må si jeg er ganske lykkelig alt i alt. Har gode venner å være med, en ganske ok deltidsjobb og en spennende skolehverdag. Har ikke noe særlig kjærlighetsliv nå, men det gjør meg ikke så mye.

[Tmz]

Tja, er ikke sånn superlykkelig, ikke helt fornøyd men greit nok. Har alltid hatt veldig høye krav til meg selv og jeg vil være av de beste på alt.

 

Vil si at jeg har alt tilrettelagt for å ha det lykkelig, men lykke er jo noe som ligger i hodet. Har et veldig bra forhold til familien, ingen problemer, bra med penger, noen veldig gode og mange mindre gode venner, greit nok med jenter, jobb, trener, stort sett alltid noe å gjøre osv.

 

Men alikevel kan jeg ikke akkurat si jeg er så veldig lykkelig, eller jeg har dager der jeg føler meg dritbra, men er veldig opp og ned, er veldig flink til å trekke frem de negative tingene som skjer, 10 positive ting tilsvarer en negativ ting for å si det slik.

 

Føler nesten at den morsomme delen av livet snart er over, og jeg er 19. Folk stifter familie, flytter osv..

[xypher606]

Jeg er lykkelig. Før var jeg ulykkelig.

 

Jeg ble ikke lykkelig ved å lage en liste over "forbedringsområder" og ved å påpeke feil om meg selv.

 

Jeg ble lykkelig ved å:

- Få ro i sinnet og ikke stresse over småting

- Være fornøyd med den jeg er.

- Finne glede i de små tingene, og ikke kreve så mye av livet.

- Være fornøyd med det jeg har, men likevel ha drømmer som jeg kan jobbe mot å nå.

- Og kanskje viktigst: Ikke la problemer i livet mitt få meg psykisk nedbrutt, men istedet jobbe med problemene på en konstruktiv måte. Jeg prøver å se på problemer jeg får som en slags opplæringsprosess. Hvis jeg lærer meg å mestre problemene vil de som belønning forsvinne.

[Gjest Guest_J.A_*]

Nei. Desverre

[halnes1]

Venner som bryr seg er lykken min nå.

Takker de alle som bryr seg.

 

Ser lyset i enden av tunnellen.

 

Det er herligt faktisk å leve , trodde ikke det skulle snu seg så fort.

[StianGH]

Hyggelig å høre halnes! Fikk så dårlig samvittighet når jeg leste noen av postene dine. Håper jeg var med på å spre litt glede til deg

[Gamlemor]

Hei Allesammen!

 

Tiden leger alle sår sies det, men jeg kjenner også at den gror de inn. Etter lang tid i mørket er det vanskelig å klekke frem et smil som ser naturlig ut.

 

Dypt nede i min bevissthet skrikes det at jeg _MÅ_ anskaffe meg et nytt og bedre liv! Det kan bli en grunn til å leve og samtidig nyte det! Derfor har jeg på min reise til lykkè laget en liste:

 

Aktivitet

Kjærlighet

Sosialisering

Psykisk attraktivitet

Fysisk attraktivitet

 

5 tilstander jeg mener er elementært i ethvert komplett og fullverdig liv. Det ligger massivt arbeid i å forbedre hvert og ett av disse punktene, og forandring er således ikke noe som gjøres over natten. Spesifikt vil jeg vite hva som er "idealet" innenfor disse kategoriene og hvordan en best fremtoner disse på egen person.

 

!

Stakkars deg når du når målene. Hahaha. Om du tror du kan sette mål som gjør deg lykkelig av å åpnå de så er du på vei mot skuffelse. Lykke kommer innenfra.

 

Jeg er lykkelig. Før var jeg ulykkelig.

 

Jeg ble ikke lykkelig ved å lage en liste over "forbedringsområder" og ved å påpeke feil om meg selv.

 

Jeg ble lykkelig ved å:

- Få ro i sinnet og ikke stresse over småting

- Være fornøyd med den jeg er.

- Finne glede i de små tingene, og ikke kreve så mye av livet.

- Være fornøyd med det jeg har, men likevel ha drømmer som jeg kan jobbe mot å nå.

- Og kanskje viktigst: Ikke la problemer i livet mitt få meg psykisk nedbrutt, men istedet jobbe med problemene på en konstruktiv måte. Jeg prøver å se på problemer jeg får som en slags opplæringsprosess. Hvis jeg lærer meg å mestre problemene vil de som belønning forsvinne.

Tror dette er en desidert bedre oppskrift.

Endret 5. desember 2009 av Gamlemor

[Timeo]

Kan ikke si jeg er særlig fornøyd med livet. Og vil heller ikke tro at man automatisk blir lykkelig av et forhold. Det ser ut som om man har valget mellom klaustrofobiske følelser i et forhold eller ensomhet alene, og jeg vet ikke helt hva som er værst.

[Kristiiin]

For ofte er svaret på det spørsmålet nei, dessverre.