Verbbøying: sykl eller sykle?

[Mannen med ljåen]

Hvordan ber man en person sykle til skolen i tre ord? Det er jo enkelt nok hvis man skal be ham/henne gå.

 

Eksempel: Gå til skolen!

 

Men hvordan blir det med å sykle?

 

Sykl til skolen?

Eller "sykle til skolen!" ?

 

Jeg synes begge blir feil.

Sykl er vanskelig å uttale, mens sykle som kommando-ord funker bare ikke...

 

Har man en offisiell løsning?

 

Litt vrient å forklare. Hva heter verbtiden når man bruker ordet slik som jeg gjør?

Endret 19. oktober 2009 av Mannen med ljåen

[steinkul]

Hvordan ber man en person sykle til skolen i tre ord? Det er jo enkelt nok hvis man skal be ham/henne gå.

 

Eksempel: Gå til skolen!

 

Men hvordan blir det med å sykle?

 

Sykl til skolen?

Eller "sykle til skolen!" ?

 

Jeg synes begge blir feil.

Sykl er vanskelig å uttale, mens sykle som kommando-ord funker bare ikke...

 

Har man en offisiell løsning?

 

Litt vrient å forklare. Hva heter verbtiden når man bruker ordet slik som jeg gjør?

 

Det heter imperativ, og begge deler er riktig, dvs. valgfritt.

[Mannen med ljåen]

Å hjelp, er det virkelig lov å si SYKL til skolen?

 

 

Flere eksempler på sånne horrible ord?

 

Der fant jeg noen, ved å søke etter Imperativ på Google:

http://www.sprakrad.no/Sprakhjelp/Rettskri...tikk/Imperativ/

 

Når stammen ender på en konsonantgruppe som vi sjelden eller aldri møter i slutten av et ord ellers, får vi imperativformer som ser rare ut og kan være vanskelige å uttale: behandl, endr, forandr, forkludr, klatr, pensl, rødm, saktn, smadr, smuldr, stempl, sykl, tråkl, vegr, åpn osv.

Endret 19. oktober 2009 av Mannen med ljåen

[Nopros]

Det norske språk er jammen meg ikke såå velutviklet.

[Thend]

Å hjelp, er det virkelig lov å si SYKL til skolen?

 

 

Flere eksempler på sånne horrible ord?

 

Der fant jeg noen, ved å søke etter Imperativ på Google:

http://www.sprakrad.no/Sprakhjelp/Rettskri...tikk/Imperativ/

 

Når stammen ender på en konsonantgruppe som vi sjelden eller aldri møter i slutten av et ord ellers, får vi imperativformer som ser rare ut og kan være vanskelige å uttale: behandl, endr, forandr, forkludr, klatr, pensl, rødm, saktn, smadr, smuldr, stempl, sykl, tråkl, vegr, åpn osv.

Kanskje få med resten også?

I slike tilfeller kan vi på bokmål velge å la imperativen ende på e, slik at den blir lik infinitiv. Vi kan altså skrive "forkludr ikke opplegget" eller "forkludre ikke opplegget", "smuldr deigen godt" eller "smuldre deigen godt"

 

Men de aller, aller fleste skriver jo dette med -e, så jeg ser ikke helt problemet.

[Glutexo]

Man kan skrive sykl og forkludr? Dette var godt nytt. Det ligger nærmere talemålet, og det følger reglene, så det vil jeg begynne å skrive. Forresten, noen som veit hva som er riktig i forhold til fasiten landsmål? Dersom man må skrive sykle på landsmål kan jeg ikke gjøre det likevel. Uansett ville det vel vært sykla, og sykkel finnes vel kanskje ikke i landsmål, men hvordan er reglene der?

[bertie]

Landsmål? altså Nynorsk? Hvorfor skulle ikke ordet sykkel finnes der?

[Thend]

Å sykle er fullt lovlig på nynorsk.

[9E2]

Man kan skrive sykl og forkludr? Dette var godt nytt. Det ligger nærmere talemålet, og det følger reglene, så det vil jeg begynne å skrive. Forresten, noen som veit hva som er riktig i forhold til fasiten landsmål? Dersom man må skrive sykle på landsmål kan jeg ikke gjøre det likevel. Uansett ville det vel vært sykla, og sykkel finnes vel kanskje ikke i landsmål, men hvordan er reglene der?

Frå nynorskordboki frå 1935 (http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=59&tabid=993):

«sykkel m. eit slag fargreide med tvo hjul til å driva fram med hjelp av føtene»

«sykla v. II (a) rida på sykkel»

Frå Boteråder mot mistak i målføringi:

«Bjodeformi (imperativ): Verb i kasta-klassa hev a i bjodeform. Døme: Kasta steinen!. Andre å merkja seg: seg (av segja), bøyg (av bøygja), pløg (av pløgja); former som fær herding i utljod: bitt (av binda), statt (av standa), gakk (av ganga), vitt (av vinda), stikk (av stinga), haldt (av halda).»