Kjedelig liv. Hjelp til forandring

[Gjest Gjest_forandring]

Hei.

 

Jeg går nå siste året på vidregående (er 18 år) og merker at ikke alt er slik jeg vil ha det. Jeg føler meg til tider veldig deprimert og ensom, og bare "venter" på forandriner. Jeg har en del venner, noen få som jeg kan ringe å henge med om jeg vil, og en del på skolen. Altså ingen stor sosial sirkel.

Men jeg er skjeldent på fest, jeg føler at jeg har kommet litt ut av det festmiljøet som de gode vennen mine er i, og jeg føler ikke at jeg vil trenge meg på skole vennene. Dette med festing er nok en del som gjør at jeg ikke føler meg så bra.

 

Livet mitt er i dag ganske kjedelig, jeg har det helt greit på skolen, men jeg venter liksom på noe bedre og mer spennende. Jeg tror at en dame hatte gjort meg veldig bra, men det er jo lettere sagt enn gjort... (Les mer lenger ned)

 

I og med at jeg går siste året på vidregående, er det noen som har erfaring med å flytte langt vekk hjemmefra (i Norge)? Enten til en annen by, eller ta tiden i millitæret? Hvordan er erfaringen deres fra dette? Er det lett å komme i kontakt med andre hvis man flytter til et sted uten å kjenne noen (tenker nå hvis jeg flytter til en by)?

 

 

Men så er det problem nummer to som plager meg veldig. Det er en jente på skolen som jeg liker, hun gå en klasse under og jeg har ingen kontakter felles med henne på skolen (så vidt jeg vet).

Jeg har enda ikke snakket med henne, men det virker som om hun har lagt merke til meg, jeg har hatt øyekontakt ett par ganger. Men jeg finner liksom ikke noe anledning som passer seg til å ta kontakt. Hva skal jeg liksom snakke om? Og åpne samtalen med?

Hadde det vært en grunn/anledning som gjør at jeg kan snakke med henne blir det litt anderledes, men det er jo dumt å vente på en slik anledning! Så er det noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre med dette? Noen tips til hvordan

jeg kan åpne en samtale uten at det virker rart?

 

Så en liten ting angående dette med at jeg har hatt øyekontakt med henne, kan dette være negativ på noen måte? Siden jeg har sett på henne og ikke tatt kontakt? Vil det virke som at jeg for usikker/skjenert til ikke å gjøre noe?

Eller er dette noe jeg bør fortsette med selvom jeg ikke tar kontakt? (vil såklart ta kontakt hvis anledningen er der, men vil ikke starte en samtale uten å vite hva jeg skal si)

 

Å bli sammen med henne er ikke det viktigste, så klart er det bra, men om jeg bare blir venn med henne er det bra det og!

 

Takk

[Gjest Gjest]

dra på festene, gjør hva faen du vil, drit deg ut og gi faen. du har bare et liv, bruk det.

vet at det er pinlig å drite seg ut. men får noen kan dette vere terapi får å komme seg ut av komfårsonen. har faktisk selv vurdert å strappe på meg et ballerina skjørt og en dildo til hode får så å løpe ut på byen en lørdagskveld og drikke meg drita.

[Gjest Gjest]

kjenner meg litt igjen her mann. har vert en litt usikker fyr selv når d kommet til damer.

å vere usikker rund damer er tabu. det er ikke tiltrekkende i det hele tatt. jenter vil ha menn som er selvsikre ledere, eller; "de kule i gjengen som forteller andre hva de skal gjøre" liksom. ikke gjør den dama til no bigg deal. jeg låver deg. ho er sikkert på mange av de festene og har fått nokk pikk oppigjennom hvis ho er en av de pene i klassen.

 

hvis du er usikker rund ho så fremstår du som en fyr som ikke har hatt så mange damer oppigjenom og det er ikke særlig tiltrekkende. å fremsta som en fyr som får damer når han vil med gjevne mellomrom er derimot faktisk tiltrekkende, og en del av dette er faktisk å ikke gjøre dama til no bigg deal, det å vere kostbar fordi du får andre damer når du vil når du har lyst. så "hvofor skal du liksom vere intrisert i den dama" holdinger er faktisk holdninger som gjør at dama ønsker å nå opp til deg.

 

skjekk ut -> Real Social Dynamics (Tyler Durden) - The Blueprint Decoded DVDs

søk etter det på internett. piratbay ellerno.

[Cazzo Grande]

Du passer perfekt til hvordan jeg var før. Virker som du sliter med selvfølelsen, Smurstafa ga meg et veldig godt tips.

 

EDIT: Her er rådene.

 

Hei

 

Vanskelig å si hva det kan være hvis du ikke vet litt om hva det kan være selv. Det første som slår meg er at du må gjøre noe med selvfølelsen din. Du sier selv at du ikke er fornøyd med deg selv, og det kan være kilden til så mye rart.

Det aller første du skal gjøre er å jobbe med din indre dialog. Alle mennesker her i verden snakker til seg selv hver eneste dag. Og som regel er denne samtalen negativt ladet, men man tenker ikke spesielt over det.

Det du må jobbe med er å bli bevisst på denne samtalen. Konsentrer deg og fokuser på å høre på hva du selv sier til deg selv. Denne samtalen blir som regel styrt av underbevisstheten din, men hvis du blir bevisst på den vil du fort bli obs på alle negative ting du sier til deg selv.

Når du er blitt bevisst på denne samtalen må du snu ALT negativt til noe positivt.

For å ta et eksempel i meg selv, så dømte jeg alltid meg selv ned hver gang jeg fikk lyst til å prøve meg på ei jente. Samtalen gikk i "hun kommer ikke til å like meg. Jeg er er ikke verdt nok til å få en sånn jente. Hun kommer bare til å le av meg" og det gjorde selvfølgelig at jeg følte meg dårlig og ikke turte å prøve meg i det hele tatt.

Jeg måtte snu dette til "Dette blir gøy! Hun kommer til å like meg, for jeg er jo kongen! Hvis jeg får avslag er det hennes tap for da går hun glipp av å bli kjent med en så rå fyr som meg!"

 

Dette var bare et av eksemplene i de utallige negative tingene jeg sa til meg selv. Den indre dialogen din er det aller viktigste du skal fokusere på fremover, for å føle deg selv bedre. Og føler du deg selv bedre, så føler alle rundt deg seg bedre, du tør å ta sjangser, du tør å være den du er.

 

Det andre du skal gjøre, er å alltid se bra ut! Nå veit jeg ikke hva du gjør av dette fra før av, men alltid ha på deg noen klær du selv liker, bruk noen ekstra minutter på håret foran speilet om morgenen, osv. Men det viktigste her, er at du skal gjøre det KUN for deg selv. Du skal kle deg så DU syns du ser bra ut! Du skal kunne se deg selv i speilet om morgenen, glise av hvor sykt bra du ser ut, og si til deg selv "Fytti så bra jeg ser ut! Denne dagen kommer til å bli bra!"

Da kommer du alltid til å ha dette i bakhodet hele dagen, og det vil faktisk gjøre dagen din mye bedre. Akkurat som at dager hvor du vet du ikke ser ditt beste ut, blir automatisk dårligere.

 

Det siste tipset jeg skal komme med i denne omgangen er angående holdningen din. Igjen vet jeg ikke hvordan den er, og hva du gjør av dette fra før av, men here goes:

Du skal bygge deg en holdning som oser av selvtillit. Du skal gå rak i ryggen, hodet hevet, og skuldrene bakover. (ikke overdriv, du skal se selvsikker ut, ikke overlegen )

Alltid se fremover når du går, og ikke ned i bakken. Få øyekontakt og smil til alle du passerer (dette er vanskelig, men tving deg selv til det) og gå som du er kongen av monacco.

Denne holdningen kan virke som du gjør for alle andre, men du gjør det kun for deg selv. Denne holdningen vil få deg til å føle deg høyere, kraftigere og mer balansert. Og det vil gå rett inn på psyken din og skaper en god selvfølelse.

 

Jobb med disse tre tingene, og bli en person du selv er fornøyd med. Det finnes INGEN, absolutt INGEN grunn til at du skal være ufornøyd med deg selv. DU er kongen! Det er DEG alle vil bli kjent med!

Endret 16. oktober 2009 av August S

[Crowley_]

Hei.

 

Jeg går nå siste året på vidregående (er 18 år) og merker at ikke alt er slik jeg vil ha det. Jeg føler meg til tider veldig deprimert og ensom, og bare "venter" på forandriner. Jeg har en del venner, noen få som jeg kan ringe å henge med om jeg vil, og en del på skolen. Altså ingen stor sosial sirkel.

Men jeg er skjeldent på fest, jeg føler at jeg har kommet litt ut av det festmiljøet som de gode vennen mine er i, og jeg føler ikke at jeg vil trenge meg på skole vennene. Dette med festing er nok en del som gjør at jeg ikke føler meg så bra.

 

Livet mitt er i dag ganske kjedelig, jeg har det helt greit på skolen, men jeg venter liksom på noe bedre og mer spennende. Jeg tror at en dame hatte gjort meg veldig bra, men det er jo lettere sagt enn gjort... (Les mer lenger ned)

 

I og med at jeg går siste året på vidregående, er det noen som har erfaring med å flytte langt vekk hjemmefra (i Norge)? Enten til en annen by, eller ta tiden i millitæret? Hvordan er erfaringen deres fra dette? Er det lett å komme i kontakt med andre hvis man flytter til et sted uten å kjenne noen (tenker nå hvis jeg flytter til en by)?

 

 

Men så er det problem nummer to som plager meg veldig. Det er en jente på skolen som jeg liker, hun gå en klasse under og jeg har ingen kontakter felles med henne på skolen (så vidt jeg vet).

Jeg har enda ikke snakket med henne, men det virker som om hun har lagt merke til meg, jeg har hatt øyekontakt ett par ganger. Men jeg finner liksom ikke noe anledning som passer seg til å ta kontakt. Hva skal jeg liksom snakke om? Og åpne samtalen med?

Hadde det vært en grunn/anledning som gjør at jeg kan snakke med henne blir det litt anderledes, men det er jo dumt å vente på en slik anledning! Så er det noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre med dette? Noen tips til hvordan

jeg kan åpne en samtale uten at det virker rart?

 

Så en liten ting angående dette med at jeg har hatt øyekontakt med henne, kan dette være negativ på noen måte? Siden jeg har sett på henne og ikke tatt kontakt? Vil det virke som at jeg for usikker/skjenert til ikke å gjøre noe?

Eller er dette noe jeg bør fortsette med selvom jeg ikke tar kontakt? (vil såklart ta kontakt hvis anledningen er der, men vil ikke starte en samtale uten å vite hva jeg skal si)

 

Å bli sammen med henne er ikke det viktigste, så klart er det bra, men om jeg bare blir venn med henne er det bra det og!

 

Takk

Er du meg?

Når jeg leste dette, trodde jeg nesten at det var jeg selv som hadde skrevet det, og glemt det helt

Vi er two of a kind!

[Gjest Guest_TS_*]

Takker for svar.

 

August S: Tror jeg har lest det før en gang, og det hjalp en del. Men får prøve å bruke det mer aktivt, og få det inn som en del av meg selv.

 

Gjest: Er fullstendig klar over det, men er fortsatt ikke så lett. Ett av problemene jeg har er at jeg ikke alltid finner på ting å snakke om. Og jeg synes det heller ikke er lett å starte opp en samtale med en jeg ikke kjenne. Så om noen har tips til hvordan jeg kan åpne en samtale, tar jeg gjene imot tips (f.eks til jenten jeg referete til i startposten).

 

Men tipset du ga angående den aktuelle jenten hjalp ikke så mye. Jeg er enig i at jeg ikke bør bry meg så veldig mye, og delvis gi faen. Men det kan da umulig skade å prøve å bli kjent med henne, og ta det dit det kommer. Om det så bare blir til vennskap. Men problemet er at jeg vet ikke hvordan jeg skal få startet opp samtalen og få kontakt.

Og hun virker ikke som en av de jentene som hopper på enhver gutt, tvert imot. Men pen det er hun, men som jeg ser det er hun ikke en av de overlegne som ikke bryr seg, hun virker som en veldig hyggelig person. Som er noe av grunnen til at jeg vil bli kjent med henne.

 

Enda ett problem jeg har er å være interresang, vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men er ikke altid jeg får opp noen interresangt samtale emne.

 

Og til sist: Vil dere anbefale meg å komme meg lit bort nå som skolen er over? Enten til militæret eller en annen by. Det eneste med militæret er at det blir litt anderledes dette med damer, i negativ retning. Noe jeg tror jeg kunne hatt godt av å bli bedre på.

[Gjest Guest_TS_*]

Doppe: Hehe. Er godt jeg ikke er alene. Ser ut som om det er flere som har det på denne måten. Bare dumt at ingen har noen fasit på hva man skal gjøre

[Cazzo Grande]

Takker for svar.

 

August S: Tror jeg har lest det før en gang, og det hjalp en del. Men får prøve å bruke det mer aktivt, og få det inn som en del av meg selv.

Han sendte det til meg på pm, så tror ikke at du har lest det før. Mulig han tok det fra en tidligere post tho.

[Gjest Gjest TS]

August S: Er godt mulig jeg bare har lest noe som lignet det du postet, det var bare noe av det som sto der som virket litt kjent. Smurstafa har jo skrevet så mye her på forumet. Men uansett så har jeg tenkt til å prøve det ut mer.

 

Om det er noen flere som har noe å komme med, tar jeg det gjerne imot.

[Gjest Gjest TS]

Slik det er nå, så er det hun jenten jeg snakket om som plager meg mest. Men det er ikke så mye jeg kan gjøre med det før jeg finner en mulighet til å ta kontakt. Er vel ingen som har noen tips til hvordan jeg kan åpne samtalen med henne uten at det virker rart?

 

Men så tenker jeg på neste år, jeg har lite lyst å ha det slik som nå, og det er godt mulig at ting vil bli kjedeligere om jeg fortsetter å bli hjemme. For da har jeg heller ikke skolen, som til nå har vært bra for den sosiale delen.

 

Så hva tror dere vil være det beste, å flytte til en ny by? Gå inn i militæret? Eller bli hjemme og se hvordan det går?

 

 

Magefølelsen min sier at jeg muligens kan få det best av å flytte til en by, prøve å skaffe en større sosial sirkel (om jeg klarer det). Men jeg er veldig usikker på dette valget. Jeg vet jo ikke hvordan det vil bli på noen av valgene. Det eneste jeg vet er at jeg trenger forandring.

[weebl]

TS. Kjør på med førstegangstjenesten eller start å studere!

 

Forsvaret ville ikke ha meg p.g.a. en mindre hørselsskade men starta å studere, jeg valgte å flytte langt unna å studere noe som jeg ser på som lurt på mange måter.

 

Start på universitet/høyskole bo i kollektiv og ikke for deg sjøl, delta på så mye sosialt du gidder og enda litt mere. Men gjør mest utav den siste tia på vgs dra på fester, få nye venner, og delta på russe-events igjennom året.

 

livet blir ikke mer enn du gjør utav det.

[Smurstafa]

August S: Er godt mulig jeg bare har lest noe som lignet det du postet, det var bare noe av det som sto der som virket litt kjent. Smurstafa har jo skrevet så mye her på forumet. Men uansett så har jeg tenkt til å prøve det ut mer.

 

Om det er noen flere som har noe å komme med, tar jeg det gjerne imot.

Du har nok lest noe lignende i noen andre tråder ja.

De rådene har blitt skrevet ned en god del ganger i forskjellige tråder, og i forskjellige PMer. Og hvorfor? Fordi det funker!

 

De tre nøkkel-punktene (indre dialog, utseende, holdning) der har hjulpet meg noe veldig fra å være en altfor sjenert fyr med et knust selvbilde, til å bli den beste versjonen av meg selv! For det er også viktig å poengtere. At selv om du endrer fremtreden, utseende og holdning er det viktig å ikke gi slipp på seg selv og bli til en man ikke er.

Det vil virke mot sin hensikt.

 

Vær den beste deg selv du kan være!

[Gjest Gjest TS]

Takk for svar alle sammen.

 

Har tenkt en del av det dere har sagt, og skal prøve å gjøre så mye ut av det som er igjen av vidregående. Russetid, fester osv, jeg har hvertfall tenkt å prøve og se hvordan det går.

 

Men jeg vet enda ikke hva jeg skal gjøre neste år. Militæret er som sagt en mulighet som jeg må tenke litt på. Men om jeg nå flytter til en by, har dere noen anbefaling til en som det er relativ lett å komme i kontakt med nye mennesker? Er Trondheim, Stavanger eller Bergen en mulighet. Har hvertfall hørt en del positivt om Trondheim og Stavanger.

[weebl]

Trondheim er jo en veldig bra studentby så om du er student og du vil ha venner får du det der. forsåvidt også utenom du er student men har ikke samme nettverket til å starte med da.

 

Tenkt på studier i utlandet?

[Hasselnøtta]

Takk for svar alle sammen.

 

Har tenkt en del av det dere har sagt, og skal prøve å gjøre så mye ut av det som er igjen av vidregående. Russetid, fester osv, jeg har hvertfall tenkt å prøve og se hvordan det går.

 

Men jeg vet enda ikke hva jeg skal gjøre neste år. Militæret er som sagt en mulighet som jeg må tenke litt på. Men om jeg nå flytter til en by, har dere noen anbefaling til en som det er relativ lett å komme i kontakt med nye mennesker? Er Trondheim, Stavanger eller Bergen en mulighet. Har hvertfall hørt en del positivt om Trondheim og Stavanger.

 

Trur folkehøgskule kunne vere tingen for deg? Har du spesielle interesser som du elsker? Da kan du møte andre med samme interesser og andre ved folkehøgskulen, og det er super sosialt!!

 

Lykke til

[Gjest Gjest TS]

Om jeg drar dit så blir det isåfall for å jobbe, det er en jobb som ikke er urelevant for hva jeg kunne tenke meg å utdanne meg til, så det er ikke bare "sløsing". Studier kommer jeg nok til å ta senere en gang, men ikke nå med det første, det samme gjelder studier i utlandet.

 

Men tror dere det blir veldig mye vanskeligere å skaffe seg kontaker selv om man ikke går på skole? Det vil isåfall være veldig kjipt om jeg flytter, for så å ende opp med å være helt alene. Det er ikke en slik forandring jeg trenger.

Hvordan vil dere anbefale meg for å komme i kontakt med folk?

 

Jeg er ingen supersosial fyr, er ikke noen ekspert på jenter. Men er heller ikke udugelig, jeg har jo noen venner her hjemme, og en del bekjente, men det er bare ikke så veldig mange og ikke alle er like nære. En del av vennene mine kommer sansynligvis også til å dra bort.

[Gjest Guest TS]

Det er også en annen ting som plager meg. Både med gutter som med jenter, kansje mest med jenter, så er det ofte jeg ikke har ting å snakke om. Dette er veldig irriterende og vil jo såklart gjøre at jeg ikke er like interresang å være med. Og jeg vet faktisk ikke hvordan jeg kan forandre dette. Dette er noe som plager meg veldig, siden det hindrer meg jo litt sosialt både med gutter og jenter.

 

Men om jeg nå flytter til høsten, vil det være vanskelig å bli kjent med folk når jeg ikke går på skole? Noen anbefalinger på hva jeg kan gjøre for å komme i kontakt med folk?

Også her vil jo dette med at jeg ikke alltid har ting å snakke om gjøre ting litt vanskligere, så om dere har noen tips til hvordan jeg kan forbedre meg på det område så hadde jeg satt stor pris på det.

[Bella86]

Ta et år i USA og jobb i Disney? (som jeg har gjort, det er en tråd på det her på forumet) Merket det året gjorde meg mye mer utadvendt enn jeg var før, fikk MASSE gode venner og en helt fantastisk opplevelse. Man blir kjent med folk fra hele Norge, så når du flytter tilbake for å studere kommer du nesten garantert til å allerede ha kjentfolk i byen du flytter til.

[Cazzo Grande]

Det er også en annen ting som plager meg. Både med gutter som med jenter, kansje mest med jenter, så er det ofte jeg ikke har ting å snakke om. Dette er veldig irriterende og vil jo såklart gjøre at jeg ikke er like interresang å være med. Og jeg vet faktisk ikke hvordan jeg kan forandre dette. Dette er noe som plager meg veldig, siden det hindrer meg jo litt sosialt både med gutter og jenter.

 

Men om jeg nå flytter til høsten, vil det være vanskelig å bli kjent med folk når jeg ikke går på skole? Noen anbefalinger på hva jeg kan gjøre for å komme i kontakt med folk?

Også her vil jo dette med at jeg ikke alltid har ting å snakke om gjøre ting litt vanskligere, så om dere har noen tips til hvordan jeg kan forbedre meg på det område så hadde jeg satt stor pris på det.

Du må lære deg å relatere emner til hverandre. Da vil du kunne holde en samtale gående. La oss si du prater om hva du studerer, relater det til hva du ville studere og bli da du var barn, så kan du relatere det til drømmer du hadde da, så til drømmer du har nå, oppfylte drømmer osv. Da unngår du også en samtale i intervju modus og du er dømt til å mislykkes (hvertfall med jenter).

 

For å lære å ta kontakt må du tre ut av komfort sonen din, et godt tips er å prøve å utveksle små ord med alle. I butikken f. eks. kan du bare si noen ord til personen før deg i køen osv. Til slutt faller det deg helt naturlig å åpne en samtale. Veldig veldig få personer vil reagere negativt på dette.

[Gjest Gjest]

Bella86: Jeg har tittet på den tråden, og det ser ut som noe som ville vært noe for meg. Men det er jo ett år som man "kaster bort", og jeg har lyst til å gjøre noe mer utdannigsorientert nå først.

 

August S: Det der med aktiv lytting høres jo ganske lett ut. Og når jeg tenker meg om, så gjør jeg det nok en del ganger uten at jeg tenker over det. For jeg er ikke HELT udugelig sosialt, det er bare ikke alt jeg synes er like lett. Men "problemet" men aktiv lytting er å komme innpå et tema som interesserer begge parter, uavhegig om det er gutt eller jente, for det er jo ikke alltid like lett å finne tema å snakke om!

 

 

Men neste år, slik situasjonen min er, ville dere ha anbefalt meg å ta året i millitæret (vurderer å ta lederutdanning hvis jeg skal inn dit, for å gjøre mest ut av det), eller å flytte og jobbe med noe innen for utdanningen min? (må ikke være alene i hybel, kan jo være bofelleskap osv.)

I militæret har jeg jo ikke de samme mulighetene til utvikle meg som jeg gjør i en by, altså med å sjekke jenter og å bli mer utadvent. Og føler at jeg ville ha godt av å fått en kjæreste, ihvertfall mer erfaring når det kommer til jenter. Men derimot så kan det teoretisk bli helt katastrofe å flytte for meg selv, selvom jeg ikke tror at det kommer til å bli det.

 

Mens i millitæret vil jeg jo naturligvis komme i kontakt med nye folk, men jeg vet jo ikke hvor mye jeg utvilke meg der, dette vil muligens være ett mer "safe" valg. Jeg er bare ikke sikker på om det er det rette. Det vil vel dere vi vite mer enn meg, siden jeg ikke har vært i militæret enda. Og jeg synes at tanken på å komme ut av militæret og være like fremmed med å sjekke jenter er en ubehagelig tanke. For om jeg tar militæret så er det mulig at jeg blir der en lengre periode for å utbytte av det mtp utdannelse, altså lederutdanning.

 

 

Jeg har tenkt til å prøve å komme meg ut på fester, og tror at dette kan gjøre at jeg føler meg bedre. Men jeg har også følelsen av at jeg kommer til å føle meg ganske ukomfortabel, jeg har liksom kommet bort fra all festingen og det som hører til, og er mange som jeg ikke har snakket med på lenge som sikkert også er der. Og jeg vil ikke være en kjip fyr som ikke snakker osv.