Undersøkelsesplikt for advokaten

[Juss]

En advokat tar imot en klient og anlegger en sak basert på klientens uttalelser.

Hvordan er det da med advokatens plikt til å undersøke sakens fakta før han/henne oppretter saken?

[krikkert]

Du lurer på om advokaten har en selvstendig plikt til å dobbeltsjekke opplysninger klienten gir?

[frevild]

Bah... du kan jo lese her og se hva du finner.

[Juss]

Du lurer på om advokaten har en selvstendig plikt til å dobbeltsjekke opplysninger klienten gir?

 

Ja, om ikke advokaten har en plikt å følge opp og undersøke sakens fakta før han går i gang.

 

Helt kort:

En person har utgitt seg for å være en hjemmelshaver av en eiendom den ikke eier og kommet med ulike krav. For det første har personen har ingen rettslig interesse ei heller anledning til å fremsette slike krav. For det andre går disse kravene ut på bla rettigheter for oss som er tinglyst osv. Det hele er i utgangspunktet en måte å nå frem til oss som et nytt ledd i en sammenhengende sjikanerende og truende oppførsel. Personen har besøksforbud på toppen av det hele. En stiller seg også da litt spørrende om hvorvidt denne personen også da faktisk har brutt dette forbudet..

[Juss]

Bah... du kan jo lese her og se hva du finner.

 

Takk for linken

[Nagel]

Advokater har i liten grad plikt til aktivt å undersøke om opplysningene de får fra klient, er korrekte. Advokater representerer sine klienter og opptrer på vegne av dem.

 

Det går likevel utvilsomt en grense etter RGA (reglene for god advokatskikk). Dersom man mistenker at opplysningene man får fra klient, er uriktige, kan man etter omstendighetene ha en etisk plikt til å undersøke nærmere.

 

Hvis du mener at motparten lyver for sin advokat, bør du kanskje vurdere å sende advokaten en grunnboksutskrift?

 

Hvordan er for øvrig rettslig interesse (i denne saken) knyttet til hjemmelsspørsmålet?

Endret 16. oktober 2009 av Nagel

[what_no2000]

En person har utgitt seg for å være en hjemmelshaver av en eiendom den ikke eier og kommet med ulike krav. For det første har personen har ingen rettslig interesse ei heller anledning til å fremsette slike krav. For det andre går disse kravene ut på bla rettigheter for oss som er tinglyst osv. Det hele er i utgangspunktet en måte å nå frem til oss som et nytt ledd i en sammenhengende sjikanerende og truende oppførsel. Personen har besøksforbud på toppen av det hele. En stiller seg også da litt spørrende om hvorvidt denne personen også da faktisk har brutt dette forbudet..

 

Som du selv sier, en mulighet er å forsøke å gå videre med at personen faktisk har brutt besøksforbudet, ref. paragraf 222a i Straffeprosessloven:

 

"

Besøksforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys

a) å oppholde seg på et bestemt sted, eller

b) å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person.

"

 

Å kontakte noen via tredjemann (i dette tilfellet en advokat) dekkes vel av setningen "på annet vis kontakte en annen person"?

 

Se http://www.lovdata.no/all/tl-19810522-025-030.html for hele loven.

[Juss]

Advokater har i liten grad plikt til aktivt å undersøke om opplysningene de får fra klient, er korrekte. Advokater representerer sine klienter og opptrer på vegne av dem.

 

Det går likevel utvilsomt en grense etter RGA (reglene for god advokatskikk). Dersom man mistenker at opplysningene man får fra klient, er uriktige, kan man etter omstendighetene ha en etisk plikt til å undersøke nærmere.

 

Hvis du mener at motparten lyver for sin advokat, bør du kanskje vurdere å sende advokaten en grunnboksutskrift?

 

Hvordan er for øvrig rettslig interesse (i denne saken) knyttet til hjemmelsspørsmålet?

 

En advokat regner vel med at en klient utgir rette opplysninger.. Når man først går til advokat så legger man sine kort på bordet, annet vil slå negativt tilbake på deres sak når det da kommer frem.

Innhold i et krav er vel kanskje ikke noe en advokat nødvendigvis driver etterrettningsvirksonhet på, men at de sjekker at klienten er den han utgir seg for å være og representerer seg som burde vel være et visst minimum?

 

Jeg har påpekt til advokaten de faktiske forhold, noe han ikke var klar over. Men velger likevel å fortsette tiltross for at han også er klar over besøksforbud.. Han er med andre ord viten om at klienten har utgitt uriktige opplysninger..

 

Når personen ikke har rettslig interesse tenker jeg at han har ingen rettigheter juridisk sett i forhold til eiendommen. Ikke som er tinglyst. Han kan ikke som person utgi seg for å være eier, (hjemmelshaver) når han ikke er det.

[Juss]

En person har utgitt seg for å være en hjemmelshaver av en eiendom den ikke eier og kommet med ulike krav. For det første har personen har ingen rettslig interesse ei heller anledning til å fremsette slike krav. For det andre går disse kravene ut på bla rettigheter for oss som er tinglyst osv. Det hele er i utgangspunktet en måte å nå frem til oss som et nytt ledd i en sammenhengende sjikanerende og truende oppførsel. Personen har besøksforbud på toppen av det hele. En stiller seg også da litt spørrende om hvorvidt denne personen også da faktisk har brutt dette forbudet..

 

Som du selv sier, en mulighet er å forsøke å gå videre med at personen faktisk har brutt besøksforbudet, ref. paragraf 222a i Straffeprosessloven:

 

"

Besøksforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys

a) å oppholde seg på et bestemt sted, eller

b) å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person.

"

 

Å kontakte noen via tredjemann (i dette tilfellet en advokat) dekkes vel av setningen "på annet vis kontakte en annen person"?

 

Se http://www.lovdata.no/all/tl-19810522-025-030.html for hele loven.

 

Dette har vi tatt opp, men det er udelte meninger om dette mellom jurister og politi. Det står, at personen forbys å oppsøke, å forfølge og på noe vis ta kontakt med oss på vår bopel..

Det er forøvrig feil i forbudet som nå skal rettes av politijuristen.

Forrige var, forbys å oppsøke, forfølge eller på noe vis ta kontakt med oss. Forbudet gjelder også det å oppsøke eller oppholde seg ved vår bopel på vår adresse osv...

 

Når brevet adresseres til oss på vår bopel så er det vel også kontakt?

 

Vedrørende kontakt via brev, noen mener det er kontakt mens andre mener at han må få lov til dette? Siden det også var via advokat skulle det vel være en mulighet for dette pga tvist.

Da er jo det surrialistiske oppi dette at det ikke foreligger noen tvist med hjemmelshaver, som da ikke er denne personen. Denne personen har benyttet seg av eiendommen, men har ingen rettigheter eller eierskap i forhold til den aktuelle eiendommen.

Det er på den bakgrunn at jeg stiller meg litt tvilende til om denne kontakten er lov i forhold til forbudet.

 

Det å forbys på noe vis å kontakte en person, skulle vel egentligvis være så klar og omfatte en hver kontakt?

 

Blir ikke helt klok på dette. Vi har nå krevd at det skal spesifiseres utover det som brev, telefon, sms, email og via andre personer.