Bloggere vs. journalister. Hvem er å foretrekke

[Gjest Slettet-77do0b]

Som du sier så er en blanding det klart beste.

 

En blogg blir fort full av personlige meninger, og kanskje ikke like bra faktasjekket som artikkel. Mens en artikkel kanskje blir for upersonlig, og nesten for bra faktasjekket.

 

En artikkel lar deg mer bestemme selv, de legger for det meste frem fakta og tar frem meninger til andre personer og understreker at de faktisk er meninger.

 

Alt i alt foretrekker jeg en journalist, faktasjekking, for det meste objektivitet og alle som kan påpeke feil gjør at jeg personlig stoler på informasjonen jeg blir gitt av en journalist.

Men igjen, det kommer også an på hvilken skrift han jobber for.

Akkurat hva jeg tenkte å poengtere, så jeg sier meg enig med denne uttalelsen framfor å skrive det på nytt.

[Simon Aldra]

Litt ot: Har virkelig Forsvarets mediesenter det kravet? Var nytt for meg.

Det er det forsvarets hjemmesider informerte om i de dager da jeg skulle på sesjon.

 

Jeg har ikke undersøkt det i ettertid, det kan være endret, men det er like fullt et poeng at det i sin tid var en såpass tåpelig policy. Som vi alle vet er det fra Media og Kommunikasjon alle mediefolk kommer, ikke minst mtp. hvor store kvalitative og faglige forskjeller det er mellom de tallrike linjene i hele Norge.

 

Ellers er jo tidvis media veldig flink til å vurdere praksiserfaring vil jeg si. Det hjelper ikke mye med gode karakterer om man ikke kan vise til noe man har produsert, evt. har annen utdannelse/erfaring. I hvert fall for "de store".

 

Siri Lill Mannes er jo et godt eksempel. Studert både historie og statsvitenskap, samt tatt russisk. Mye erfaring fra lokalmedia i tillegg.

Utvilsomt. Media er flink til det, men det er fra tid til annen de som averterer etter høgskoleutdanning, og om man søker stilling i det offentlige legges det dertil ekstra vekt på høgskolebakgrunn. Det er kanskje litt i overkant vekt på teoretisk utdannelse i et praktisk fag. Jeg kan forstå at en trenger utdannelse for revisorer og jurister, men det blir også noe litt annet. Legeyrket er også praktisk, men det er igjen et litt annet yrke, man kan ikke bli en kompetent lege uten utdannelse. Man kan utmerket vel bli en dyktig og kompetent journalist uten utdannelse i faget.

 

Litt ot: Har virkelig Forsvarets mediesenter det kravet? Var nytt for meg.

Jeg veit ikke, men min bror jobber der nå, og han har ikke annet enn erfaring å vise til. Har gått allmenn med mediekunnskap, reklame og IT som valgfag. Har ikke gått medie og kommunikasjon.

 

Han sa at det avgjørende for at han fikk stilingen var hans portefølje.

Dette var snakk om førstegangstjeneste. Viser ellers til mitt svar til Dotten i sakens anledning.

[Luftbor]

Jeg forstår faktisk ikke hva du mener.

 

For å si det så klart jeg kan, det er et konkret problem at et praktisk yrke, og journalistikk er et praktisk yrke, rekrutterer uten å ha noe annet grunnlag enn gode karakterer fra videregående skole. Poenget mitt er at vi legger for mye vekt på teoretisk kompetanse når man tas opp til slik utdanning.

 

For å dra enda en parallell, dersom du vil inn i Forsvarets mediesenter må du ha gått Media og Kommunikasjon på Videregående skole. Jeg kjenner folk som har jobbet som frilansfotografer i 6 år, men ikke har media og kommunikasjon. De har altså ikke kompetanse for å tas opp i forsvarets mediesenter. Reelt har de langt mer kompetanse enn den gjennomsnittelige elev fra Media og Kommunikasjon.

 

Opptaksprøver er essensielt, ta meg på ordet.

 

Og de prøvene vil gjøre hva? Selvsagt favorisere de som går internt veien opp gjennom avisredaksjoner og andre mediahus (lokalaviser). På samme måter vil andre opptaksprøver favorisere de som har kunnskapen før. Og er det noe som mangler innenfor journalistverden er det ikke kunnskapen om journalismen. Men kunnskap om alle de felt en journalistisk verden skal dekke.

 

Det med forsvaret er tåpelig, det er jeg enig. Men det vil ikke bli bedre med en opptaksprøve. Etter en stund vet man godt hvordan man skal styre seg slik at man klarer en opptaksprøve. I og for seg ikke noe galt. Men hva med den skrivelystne og kunnskapsrike sosionomen i Førde som aldri i verden vil komme inne i journalistens verden. I det store og hele selvsagt. Journalismen skiller seg vesentlig fra andre yrker som krever opptakskrav. Da de er tross alt den fjerde statsmakt og forvalter et særs stort ansvar.

 

Som rektor ved en slik utdanning hadde jeg med glede sparket ut alle under 25, og bedt de finne seg et annet yrke før de kom tilbake.

[Simon Aldra]

Og de prøvene vil gjøre hva? Selvsagt favorisere de som går internt veien opp gjennom avisredaksjoner og andre mediahus (lokalaviser). På samme måter vil andre opptaksprøver favorisere de som har kunnskapen før. Og er det noe som mangler innenfor journalistverden er det ikke kunnskapen om journalismen. Men kunnskap om alle de felt en journalistisk verden skal dekke.

 

Det med forsvaret er tåpelig, det er jeg enig. Men det vil ikke bli bedre med en opptaksprøve. Etter en stund vet man godt hvordan man skal styre seg slik at man klarer en opptaksprøve. I og for seg ikke noe galt. Men hva med den skrivelystne og kunnskapsrike sosionomen i Førde som aldri i verden vil komme inne i journalistens verden. I det store og hele selvsagt. Journalismen skiller seg vesentlig fra andre yrker som krever opptakskrav. Da de er tross alt den fjerde statsmakt og forvalter et særs stort ansvar.

 

Som rektor ved en slik utdanning hadde jeg med glede sparket ut alle under 25, og bedt de finne seg et annet yrke før de kom tilbake.

Nettverk er viktig for å lykkes i medieverdenen, uten kontakter er det vanskelig å komme frem. Nettverk er viktig for å lykkes i næringslivet, uten kontakter er det vanskelig å komme frem. Nettverk er viktig for å lykkes sosialt, uten kontakter sliter du den dagen du blir deppa.

 

Nettverk finner du overalt. Du finner dem i dag, og det vil ikke verken forverre eller forbedre akkurat det å ha opptaksprøver. Det vil bety at folk som har jobbet lenge med journalistikk, men som kanskje har dårligere karakterer i gym, ikke kommer inn på et høgskolefag som kan åpne nye veier for dem.

 

Når det kommer til sosionomen i Førde er det ikke noe problem å begynne å frilanse. Det er slik de fleste begynner, og man kommer inn i det.

 

Men hovedargumentet ditt er lite relevant. Du påpeker at det ikke mangler kunnskap om journalistikk blant journalister, det kan være så. Men høgskolestudier innen journalistikk går på journalistikk. Jeg har ingenting i mot at journalister har annen akademisk bakgrunn enn journalistisk, det finner jeg å være positivt. Flere journalister med bakgrunn innen statsvitsenskap, sosialantropologi, arkeologi, historie, idehistorie og ymse andre fag er udelt positivt.

 

Men da må det være mer konstruktivt å legge til rette for slike studier på f.eks. Institutt for Journalistikk, eller insentiver for å la folk ta et friår eller to for å studere. Du får ikke flere statsvitere i VG ved å ikke ha opptakskrav på journalisthøgskolene.

[Spissborgeren]

Grovt sett er det journalister skriver en primærkilde til info mens blogger er sekundære kilder, som ofte er tatt fra det en journalist har skrevet. I tillegg har journalister en faglig kompetanse og en etisk plikt til å følge vanlig presseskikk, en blogger har ikke samme krav på seg. Leser egentlig bare aviser og nesten aldri blogger. Det er sikkert bra bloggere der ute som har en del bra å si, men folk bør ikke bruke dem som hovedkilde for nyheter.

Endret 20. oktober 2009 av Spissborgeren

[Raudridder]

Helt generelt foretrekker jeg ingen av delene. Men det finnes imidlertid unntak på begge baner.

[Dianah]

 

Jeg tror de fleste vil enes om at de to supplerer hverandre og en kombinasjon følgelig er det beste. Men generelt sett, hvem mener du er dyktigst til å formidle?

 

Interessant hypotese. Personlig mener jeg at journalistene er pålagt å holde en etisk standard som bloggerne i større grad er fritatt for. Klart, direkte personangrep / uriktige opplysninger publisert på en blogg kan få konsekvenser for bloggeren (til tross for at ærekrenkelsesparagrafen er ytterligere innskreket).

 

Videre vil jeg påpeke at mens bloggere (ofte) har en målgruppe de henvender seg til, har journalister (iallfall de som jobber i fag- og ukespresse) flere målgrupper de skal favne om. I tillegg er de bundet til viktige prinsipper om å fremme saker av allmenn interesse, samt å være oppmerksom på at journalistrollen fører til et stort samfunnansvar (sette dagsorden).

 

Som journalist er man forpliktet til å gjøre grundig research og å forsikre seg om at opplysningene er så korrekte som mulig. Merk at jeg nå ser nå bort fra sladderbladjournalistikken. Bloggere har ikke samme ansvar, og det er sjelden man ser tre- fire grasrotkilder (altså førstehåndskilder som bloggeren har snakket med i et blogginnlegg). Jeg vil derfor konkludere med at journalister i de fleste tilfeller presenterer mer nyansert og korrekt informasjon enn bloggerne. Klart, bloggere kan skrive fargerikt og fresht, og det er nok mange som har stor interesse for emnet de blogger om.

 

Når det er sagt, synes jeg begge gruppene er nyttige, og jeg tror det er bra for journaliststanden å bli utfordret av bloggerne. Som nevnt i startinnlegget er de dyktige til å finne sin egen målgruppe, og der avisene mister lesere, trekker bloggerne dem til seg, så journalister har helt klart noe å lære av bloggere.

[sumptrollet]

En journalist har fordelen med å jobbe for en publikasjon, har (som regel) grunnleggende kompetanse og forholder seg til presse-ettikk.

 

Grunnleggende kompetanse om hva? Et gjentagende problem i de store dagsavisene (VG, DB, AP) er at journalistene i altfor stor grad har en uniform bakgrunn fra en eller annen journalistutdannelse. Det er jo fint sålenge man skriver om enklere saker som husbrann, trafikkulykke ol, men når det kommer til saker som krever en dypere forståelse av emnet man skriver om så er det åpenbart for alle som sitter med denne dypere innsikten om emnet at kvalitetskontrollen av hva som havner på trykk er fraværende. Et eksempel er journalisters kronisk manglende innsikt i militære anliggender.

 

http://www.journalisten.no/story/60132

[Dotten]

Grunnleggende kompetanse innen journalistikk. Spilleregler for mediene, etikk, (trent) kritisk tankegang. Det er ikke noe problem at en journalist har journalistudtannelse, det er et større problem når de ikke har det.

 

Men ja, den er helt klart best når den kombineres med annen kompetanse. Økonomi-journalister som har økonomiutdannelse (og/eller erfaring), politiske journalister med samfunnsvitenskapelig kompetanse osv.

 

Men å dra inn ordet "problem" i at en journalist har kompetanse innen fagfeltet journalisme, det ser jeg ikke grunnlag for. Problemet med endel blogger i dag er eksempelvis at man, kanskje uten engang å tenke over det, selger integriteten og troverdigheten sin (blogget om dette her).

 

Men her vil det alltid være en utfordring. Å finne en journalist som kan like mye om forsvarets som eksempelvis en som har jobbet der? Det blir ikke lett, for da ville de nok ha jobbet i forsvaret. Derfor vil journalister alltid bli kritisert for dette, fra alle bransjer.

 

Men en ting vil jeg absolutt hevde er en stor fordel, enten man er journalist eller blogger (av og til er det en og samme ting forøvrig..) og det er at medievitenskapelig (herunder også journalisme) kunnskap er en fordel.

 

Du har tross alt bloggere uten denne kunnskapen og uten peiling overhodet på forsvaret som blogger om forsvaret. De er verre enn journalistene vil jeg si, eller?

[sumptrollet]

Men ja, den er helt klart best når den kombineres med annen kompetanse. Økonomi-journalister som har økonomiutdannelse (og/eller erfaring), politiske journalister med samfunnsvitenskapelig kompetanse osv.

 

Men å dra inn ordet "problem" i at en journalist har kompetanse innen fagfeltet journalisme, det ser jeg ikke grunnlag for. Problemet med endel blogger i dag er eksempelvis at man, kanskje uten engang å tenke over det, selger integriteten og troverdigheten sin (blogget om dette her).

 

Det er selvfølgelig ikke noe problem i at journalister har journalistutdannelse, men problemet er at alle har den samme bakgrunnen noe som medfører at ethvert mediehus ikke har noen intern kompetanse på endel felter. Dette avspeiler seg jo i kvaliteten på innholdet, og jeg hadde heller sett at de hadde en med innsikt i militære anliggender til å skrive om nettopp militære anliggender, istendenfor en med aldri så mange studiepoeng i journalistiskk og null innsikt i militære anliggender.

 

Dagens eksempel er en artikkel i AP skrevet av en som muligens har en haug studiepoeng i journalistikk, men null forståelse av tunnelering av IP-trafikk.

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3672152.ece

 

 

Men her vil det alltid være en utfordring. Å finne en journalist som kan like mye om forsvarets som eksempelvis en som har jobbet der? Det blir ikke lett, for da ville de nok ha jobbet i forsvaret. Derfor vil journalister alltid bli kritisert for dette, fra alle bransjer.

Hadde det vært så vanskelig å knytte til seg f.eks fagmilitær kompetanse? Trenger jo ikke være heltidsansatte heller.

 

Du har tross alt bloggere uten denne kunnskapen og uten peiling overhodet på forsvaret som blogger om forsvaret. De er verre enn journalistene vil jeg si, eller?

 

Ja, men nå gidder jeg ikke å lese bloggen til Jon Kåre som kommenterer ymse nyheter heller - jeg følger dog med i visse fora hvor jeg vet at forfatterne har en dypere bakgrunn om emnet.

[Simon Aldra]

Grunnleggende kompetanse om hva? Et gjentagende problem i de store dagsavisene (VG, DB, AP) er at journalistene i altfor stor grad har en uniform bakgrunn fra en eller annen journalistutdannelse. Det er jo fint sålenge man skriver om enklere saker som husbrann, trafikkulykke ol, men når det kommer til saker som krever en dypere forståelse av emnet man skriver om så er det åpenbart for alle som sitter med denne dypere innsikten om emnet at kvalitetskontrollen av hva som havner på trykk er fraværende. Et eksempel er journalisters kronisk manglende innsikt i militære anliggender.

 

http://www.journalisten.no/story/60132

Grunnleggende kompetanse for journalistisk arbeide. Det ligger mer arbeid bak en gravesak enn de fleste noen gang vil få se, og det er en god grunn til det. En journalist har bedre forutsetninger for å skape kilder og kontakter, bare det at man er journalist gir en carte blanche til å spørre. Om jeg som privatperson ringer direktøren for et selskap for en kommentar til noe vil h*n syns det er veldig rart, når jeg ringer som journalist har jeg faktisk en grunn til å ringe, det er jobben min. Som en fotojournalist sa det, "I love being a pj, it gives me a reason to ask questions".

 

Saklig sett er det journalistens kompetanse til å innhente informasjon, behandle denne, formulere den forståelig og gjøre det raskt, effektivt og pålitelig som skiller ham eller henne fra en blogger. Selv om vi finner bloggere som også evner å gjøre det, men det er unntakene, det er regelen blant journalister.

 

Sånn sett syns jeg egentlig ikke journalister (eller fotojournalister) trenger noen utdannelse. Det skader ikke, men essensielt er det ikke. En journalist med flere år på baken i praktisk arbeide er å foretrekke foran noen med lite praktisk erfaring som kommer ut av en høyskole, og er førstnevnte fast ansatt i en avis vil han også sendes til Institutt for Journalistikk et par ganger i året for kurs av ymse sort.

 

I den konteksten er jeg litt enig i t det ikke ville skade om flere journalister nedprioriterte journalistisk utdanning, og spesialiserte seg på andre felt. Å ha en bachelor i statsvitenskap er ikke akkurat skadelig for en politisk journalist, å ha en treårig sykepleierutdannelse ville være ganske utrolig nyttig for en helsejournalist (men det er lettere å få jobb som sykepleier, så det blir det ikke så mye av). Erfaring fra forsvaret vil gjøre det lettere å forstå enkelte militære spørsmål. Men samtidig vil jeg si at jeg syns man overdriver den typen kompetanse. Det tas ofte opp om forsvarsministere som ikke har vært i forsvaret, er det kompetente? Tja, er kompetansen til noen som tilbragte førstegangstjenesten i et fjell utenfor Bodø egentlig tilstrekkelig til å kunne styre forsvaret uansett?

 

I slike tilfeller bruker journalister heller fagfolk og spesialister som kilder og intervjuobjekter. Men jeg er enig i at vi burde være flinkere til å holde oss til de sakene vi behersker best. Det er derfor en stor politisk sak håndteres av journalistene som arbeider med det og opparbeider seg kompetanse på det feltet, det er derfor jeg lager reportasjer, men ikke skriver så mye om sport, det er derfor enkelte jobber for Dagbladet Magasinet og andre arbeider i den politiske redaksjonen...

 

Endret 1. juni 2010 av Simon Aldra

[Left Blank]

Bottom line for meg er at jeg har ingenting imot bloggere som klarer å skrive ordentlig og som har korrekt informasjon og profesjonell presentasjon.. Da er alt helt OK i mine øyne.

Det samme går for journalister.. Det finnes alltid sure epler på treet, i alle fag og jobber.. Men hovedregelen forblir den samme.. Hvis du har en jobb som journalist i et tidsksrift eller en tv kanal, så forventer arbeidsgiverne OG publikum en viss standard, mens i blogger så kanskje man ikke forventer denne standarden.

 

Men blogging har tatt seg opp utrolig mye, og flere online magasiner bruker blogg format (f eks wired.com) og de er jo profesjonelle.

 

Som alltid så må man som leser av blogger ta det kritisk og gjøre sin egen reserch. Ikke bare svelg alt de skriver, men undersøk selv. Dette går forsåvidt for offisielle aviser, tv og tidsskrifter også, selvom i større grad folk kanskje stoler mer automatisk på dem.

[sumptrollet]

Grunnleggende kompetanse for journalistisk arbeide. Det ligger mer arbeid bak en gravesak enn de fleste noen gang vil få se, og det er en god grunn til det. En journalist har bedre forutsetninger for å skape kilder og kontakter, bare det at man er journalist gir en carte blanche til å spørre. Om jeg som privatperson ringer direktøren for et selskap for en kommentar til noe vil h*n syns det er veldig rart, når jeg ringer som journalist har jeg faktisk en grunn til å ringe, det er jobben min. Som en fotojournalist sa det, "I love being a pj, it gives me a reason to ask questions".

 

 

Nå er vel ikke journalist en beskyttet tittel så en vilkårlig blogger kan jo presentere seg som journalist hvis vedkommende tar kontakt med noen for å grave. Men jeg er enig med deg i at det er et fåtall bloggere som gjør dette.

 

Saklig sett er det journalistens kompetanse til å innhente informasjon, behandle denne, formulere den forståelig og gjøre det raskt, effektivt og pålitelig som skiller ham eller henne fra en blogger. Selv om vi finner bloggere som også evner å gjøre det, men det er unntakene, det er regelen blant journalister.

 

Regelen blant journalister? Her er et eksempel hvor AP blir forbigått av en blogger:

http://www.journalisten.no/story/61503

 

Erfaring fra forsvaret vil gjøre det lettere å forstå enkelte militære spørsmål. Men samtidig vil jeg si at jeg syns man overdriver den typen kompetanse.

 

 

Militær bakgrunnskunnskap vil gjøre det lettere å forstå alle militære spørsmål. Jeg syntes heller at man undervurderer relevant bakgrunnskunnskap, journalister må være en av få yrker hvor man setter folk til å skrive om ting de overhodet ikke har peiling på.

 

I slike tilfeller bruker journalister heller fagfolk og spesialister som kilder og intervjuobjekter.

 

Da blir det i beste fall en artikkel skrevet av en med annenhåndsinfo. Det er jo i utgangspunktet bra at man tar konsulterer fagfolk, men hvis journalisten har null og niks bakgrunnskunnskap om emnet så vil det jo nødvendigvis være en fare for at "spesialisten" er det stikk motsatte.

[Muffinss]

Media er jo såpass gjennomsyra av sine egne meninger og politiske ståsted at det er umulig å foretrekke journalister lenger. Spesielt skjer dette i store aviser som VG og Dagbladet.

Hadde det vært FRP som satt i regjeringa (gud forby det), så hadde det nok vært Israel støtte i mediene nå isteden for Palestina støtte.

Kun mine egne antakelser dette selvfølgelig.

 

Når vi kommer til blogging får vi sett forskjellige ting fra forskjellige stå punkter og får ut av dette et større bilde av hva som virkelig er greia.

Blogging er som sagt tidligere for det meste personlig, og bloggeren henviser ofte til kilder.

[Dotten]

Det er viktig å påpeke at enkelte bloggere er å anse som journalister, og har begått gravende journalistikk der hvor tradisjonell media har feilet (Rathergate eksempelvis).

 

For anledningen vil jeg anbefale boken "Blogging" av Jill Walker Rettberg, den var informativ.

 

Det er forøvrig flere som jobber innenfor media som ikke har utdannelse fra media. Og på nisje-nettsteder virker det som om journalistutdannelse er mer unntak fremfor regelen, hvor journalisten heller ser ut til å ha mer faglig relevant kompetanse for fagfeltet nisjenettstedet dekker. Uten at jeg har forsket på det, mer en synsende observasjon.

[Coa]

Du kan selvfølgelig stole mer på journalister enn på bloggere. Journalister har dessuten et mye bedre språk, bedre rettskriving og som regel sikrere kilder. På den andre siden er de aller fleste journalister relativt venstrevridde, noe som betyr at det påvirker det som blir skrevet, som igjen påvirker leseren. Bloggere har et mye større politisk spenn så man får de samme nyhetene som i en hvilken som helst avis, men med det unntaket at nyheten blir vinklet på en annen måte.

[Simon Aldra]

Nå er vel ikke journalist en beskyttet tittel så en vilkårlig blogger kan jo presentere seg som journalist hvis vedkommende tar kontakt med noen for å grave. Men jeg er enig med deg i at det er et fåtall bloggere som gjør dette.

Jepp, ikke noe problem. Undertegnede har heller ingen høgskoleutdannelse som journalist. Men i denne sammenhengen regner jeg noen som arbeider sammenhengende for aviser og publikasjoner, som fast ansatt eller på frilansbasis, som en journalist.

 

Regelen blant journalister? Her er et eksempel hvor AP blir forbigått av en blogger:

http://www.journalisten.no/story/61503

Assosiated Press behandler kanskje en million saker i året? Kanskje mer? Kanskje litt mindre?

 

Enkelttilfeller er enkelttilfeller.

 

Militær bakgrunnskunnskap vil gjøre det lettere å forstå alle militære spørsmål. Jeg syntes heller at man undervurderer relevant bakgrunnskunnskap, journalister må være en av få yrker hvor man setter folk til å skrive om ting de overhodet ikke har peiling på.

Det er svært sjelden man setter folk til å skrive om ting de ikke har peiling på, de fleste journalister har sine felter de kan mer om enn andre journalister.

 

Og angående det å sette noen til å operere med ting de ikke har peiling på, næringslivet har gjort det i flere tiår med sjefer som vet mye om bedriftsledelse, og lite om det bedriftene driver med. Men det går begge veier, det ble en digresjon.

 

Som sagt, journalister som skriver om spesielle fagfelt har normalt opparbeidet seg kompetanse på disse fagfeltene. Politikere som ikke har satt sin fot innenfor forsvaret vil likevel opparbeide seg svært mye kompetanse på militære spørsmål om de tilbringer fire år i forsvarskomiteen, ett år verneplikt blir i så måte forholdsvis uvesentlig, spør du meg.

 

Da blir det i beste fall en artikkel skrevet av en med annenhåndsinfo. Det er jo i utgangspunktet bra at man tar konsulterer fagfolk, men hvis journalisten har null og niks bakgrunnskunnskap om emnet så vil det jo nødvendigvis være en fare for at "spesialisten" er det stikk motsatte.

Da står du fritt til å lese fagblader, enten det er et fagblad for snekkere eller leger. Men leger er jevnt over dårlige på portrettintervjuer, og de færreste snekkere er gode sportsjournalister, så de blir lite allsidige som fast ansatte skribenter.

 

[Tee-Zee]

Det er forøvrig flere som jobber innenfor media som ikke har utdannelse fra media. Og på nisje-nettsteder virker det som om journalistutdannelse er mer unntak fremfor regelen, hvor journalisten heller ser ut til å ha mer faglig relevant kompetanse for fagfeltet nisjenettstedet dekker. Uten at jeg har forsket på det, mer en synsende observasjon.

 

I vår nisjeredaksjon, som skriver om bil og båt, har vi folk med elektro fra VGS, agronomutdannelse, økonomi og IT fra BI og et par stykker med journalistutdannelse. Selv har jeg M&K fra VGS, men har opparbeidet meg noen år med erfaring.

 

Jeg tror at dette er litt spesielt for smale fagfelt. Man er rett og slett nødt til å ha noe som grenser til ekstrem bakgrunnskompetanse og intresse for å fungere. Dette er nødvendig for at vi skal kunne fortelle folk akkurat hvorfor en bil ikke er like god som en annen.

 

Jeg mener også at dette kan overføres til andre fagfelt - som for eksempel politikk. En uten interesse for politikk vil ikke kunne forklare de underliggende fenomenene som gjør at noe blir slik eller sånn. Da behøver man kompetanse og, ikke minst, interesse.

[KarlRoger]

En journalist som oppfører seg som en blogger er det verste som er (innenfor media).

 

Fra journalister forventer jeg nøytrale fakta, og ingen ufullstendige sannheter eller ensidige vinklinger. For bloggere er det personlige meninger som styrer innholdet.