Bloggere vs. journalister. Hvem er å foretrekke

[Dotten]

En journalist har fordelen med å jobbe for en publikasjon, har (som regel) grunnleggende kompetanse og forholder seg til presse-ettikk. Det eksisterer som regel også kontrollorgan (redaktør, kollegaer) som kan påpeke feil og mangler. Journalisten blir jo også betalt for jobben som gjøres. Journalisme i Norge ble et profesjonelt yrke i etterkrigstiden og har mye kunnskap og erfaring innen formidling.

 

En blogger har fordelen med at det som skrives stort sett alltid gjøres grunnet entusiasme og lidenskap. De fleste får ikke betalt og motivasjonen er derfor en helt annen. Der hvor journalister kan risikere å måtte skrive nyheter som ikke interesserer dem, eller som resultat av turbo-journalisme, vil en blogger som regel ikke bruke sin fritid på slike "fillers". Samtidig hemmes deres kreativitet ikke av en redaktør eller annen som innskrenker deres handlingsrom. Vi ser jo også klare tendenser til at journalismen er blitt påvirket av bloggekulturen. Hos bloggeren kommer som regel også det personlige perspektiv klart frem.

 

 

Jeg tror de fleste vil enes om at de to supplerer hverandre og en kombinasjon følgelig er det beste. Men generelt sett, hvem mener du er dyktigst til å formidle?

[Groening]

Som du sier så er en blanding det klart beste.

 

En blogg blir fort full av personlige meninger, og kanskje ikke like bra faktasjekket som artikkel. Mens en artikkel kanskje blir for upersonlig, og nesten for bra faktasjekket.

 

En artikkel lar deg mer bestemme selv, de legger for det meste frem fakta og tar frem meninger til andre personer og understreker at de faktisk er meninger.

 

Alt i alt foretrekker jeg en journalist, faktasjekking, for det meste objektivitet og alle som kan påpeke feil gjør at jeg personlig stoler på informasjonen jeg blir gitt av en journalist.

Men igjen, det kommer også an på hvilken skrift han jobber for.

[Simon Aldra]

Objektivitet eksisterer ikke, for å si det med det John Pilger sa for snart ti år siden, "I've never met an objective person, then again, I'm only 60".

 

Vi som jobber innen journalistikken later sjelden som om vi er objektive. Det vi sier er at vi streber etter objektivitet.

 

Jeg tror det er ganske åpenbart at journalistene har sine klare fordeler, selv om det ikke er så mange som tror det, jobber journalister mye med å sjekke kilder, de har erfaring med å grave og de har kompetanse innen det å finne nyheter.

 

Samtidig mener jeg bloggerne spiller en veldig viktig rolle som ikke må neglisjeres. Bloggere har makt, og bloggere gir oss en form for borgerjournalistikk som av naturlige årsaker var vanskelig, om ikke umulig å ha for noen tiår siden.

 

Foretrekker begge.

[Luftbor]

En journalist har fordelen med å jobbe for en publikasjon, har (som regel) grunnleggende kompetanse og forholder seg til presse-ettikk. Det eksisterer som regel også kontrollorgan (redaktør, kollegaer) som kan påpeke feil og mangler. Journalisten blir jo også betalt for jobben som gjøres. Journalisme i Norge ble et profesjonelt yrke i etterkrigstiden og har mye kunnskap og erfaring innen formidling.

 

Mitt utgangspunkt er uthevingen i ditt innlegg.

Hva slags kompetanse er det man isåfall tenker på. Det journalistiske håndverket? Isåfall er det sikkert helt sant. Men når det er snakk om det som det objektet eller handlingen handler om. Altså fagkunnskapen innen det felt som det skrives om, hvis det er denne kunnskapen man snakker om så føler jeg selv at det på det norske planet mangler noe fundementalt innenfor kunnskapen til norske journalister. Det kan være alt til utenriks der den store majoritet av norske journalister ikke engang har vært som turist i området. Langt mindre opplevd landet ved å bo en stund. Og da sikter jeg ikke til "katastrofejournalistikk" men rapporterende type. I tillegg er NTB f.eks altfor tonegivende premisslevrandør for norske journalister.

 

Bloggere kan ha inngående kjennskap til det de skriver om. Bloggere som skriver om alt mulig hopper jeg elegant over, da det med stor sannsynlighet er at det er "oppgulp" fra andre og kun kommentering for sine egne syn på en situasjon. Bloggere som har lang arbeidserfaring eller bor/studert tema i mange år viser som regel en bedre kunnskap innen de subtile forskjellene i et samfunn som er vanskelig å se hvis man ikke kjenner til sakskomplekset.

 

Just my catch....

[Dotten]

Jeg snakket om journalistisk kompetanse (selv om det også her er nok av tilfeller av journalister uten utdannelse der også). Forøvrig mener jeg det å kun ha journalisme som utdannelse er temmelig meningsløst. Som du nevner, det er tilfeller av manglende kunnskap innen områder man dekker. Men heldigvis finnes det også de som har peiling.

 

Derimot vil jeg påstå at en blogger som regel har god peiling på temaet man blogger om, kanskje med unntak av politiske emner.

[Luftbor]

Forøvrig mener jeg det å kun ha journalisme som utdannelse er temmelig meningsløst. Som du nevner, det er tilfeller av manglende kunnskap innen områder man dekker. Men heldigvis finnes det også de som har peiling.

 

Her er jeg totalt enig. Men nå er jeg av den typen der jeg faktisk ikke bryr meg om papiret fra Høgskolen i Volda.

Ser helller faktisk det som en ulempe. Blir litt som å utdanne seg til forfatter...

[Dotten]

Papirer og bokstavkjeksene (karakterer) har som regel ikke myer mer verdi enn å booste ego og kanskje gi noen bedre selvbilde. I media handler det heldigvis mye om at man må vise til noe, et eller annet man har skapt.

 

Må si at jeg selv nok foretrekker bloggere mer og mer. Jeg liker det personlige perspektivet. Jeg har liten tro på "den objektive artikkel", det er bare en illusjon. Journalistens personlige mening kommer som regel frem gjennom vinkling. Men journalister er flinkere til å følge etikk som sikrer at alle blir hørt og har i tillegg organ som kan irettesette dem ved dårlig arbeid (PFU). Det samme gjelder ikke helt for blogger.

 

Dog fikser jo også kommentarfelt slikt. Leserne har nå en utrolig mulighet til å supplere i kommentarfeltene, som gjør både blogger og artikler langt bedre

[Pivotal]

Som en informasjonsforbruker så synes jeg absolutt at begge deler er bra å ha. Jo flere kilder man har jo flere forskjellige synspunkter kan man skaffe seg.

 

Er også enig med dotten i at den objektive artikkel egentlig ikke finnes. Det eneste det varierer i er graden av subjektivitet. Selv får jeg dermed mer ut av å lese to gode bloggposter på hver sin subjektive side av en sak, en en journalistartikkel som prøver å være objektiv.

[Luftbor]

Objektivitet forstår jeg faktisk ikke helt hva man mener. At faktum skal være objektive er jo selvsagt. Det er de også. Tolkningen og kommenteringen av disse vil selvsagt aldri bli objektiv, og etter min mening heller ikke ønskelig.

En som elsker å skrive og som brenner for det å fortelle, er for meg mer verdifullt en "objektivitet". Således elsker jeg å lese f.eks Robert Fisk. Ikke fordi jeg skulle være enig eller uenig i konklusjonen til Fisk, men hans store engasjement for skrivekunsten er en glede i seg selv. Selvsagt hjelper det på at han skriver om et område (geografisk) som jeg kjenner godt selv. Men her har også en del aviser i regionen noen fabelaktige skribenter. Alt fra Jpost til http://nowlebanon.com/

 

Eller f.eks å høre Steinfeld på Dagsnytt 18. f.eks: http://www.nrk.no/nyheter/bakgrunn/4418748.html

 

Så for meg er det journalister av den "gamle" typen som gjelder.

[Dotten]

Man kan hevde objektivitet eksisterer, det blir litt definisjonsspørsmål. Man kan legge forskjellige tolkninger av ethvert ord. I akademiske kretser har man ikke en så "streng" tolkning av ordet som man ellers ofte kan legge til grunn.

 

Det handler om at man må oppfylle visse kriterier for at et journalistisk verk skal anses å oppfylle kravene til "objektivitet". Det betyr at selv om man har en spesiell vinkling, så vil artikkelen tilfredsstille kravene om man har eks. holdt seg til VVP, ikke vært fordomsfull osv.

 

Kan vel si at definisjonen av objektivitet i den sammenheng handler om å ha deskriptiv sannhet og et minimum nivå av nyanser. Akkurat en slik bruk av ordet objektivitet kan jeg kjøpe, selv om vi med en mer streng definisjon aldri vil kunne oppleve en objektiv artikkel. Akademisk skriving sikrer jo en viss grad av eliminering av subjektivitet.

[Left Blank]

Jeg skjønner dog ikke helt hvorfor bloggere og journalister sammenlignes..

Journalister er de som bringer nyhetene, bloggere er de som kommenterer på nyhetene.

Sjelden gjør bloggere original research, ihvertfall innen politikk, media og nyheter.

Man må ha pressekort etc for å få access.

 

En blog er en personlig hjemmeside som brukes til å formidle en mening, mens journalisme brukes til å formidle en nyhet.

Endret 18. oktober 2009 av coax

[Dotten]

Er du så sikker på det? Det vil jeg nå ikke si, bare til å spørre den verdenskjente reporteren Dan Rather (som ikke gjorde sin research)

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Killian_documents_controversy

 

Eller hva med innen underholdning? Harry Knowles eksempelvis. Mange avsløringer der opp gjennom tidene og ofte først ute med nyheter, som gjorde han til en av de mektigste innen underholdningsbransjen. Nå blir jo i tillegg media slått av folk på Twitter hva angår å komme først ut med nyheter.

 

Jeg har nå mange bloggere i bookmark som jeg bruker til å lese nyheter.

[Pivotal]

coax: Skillet begynner å viskes ut i dag. I USA for eksempel har bloggere og journalister teknisk sett samme status og bloggere av store kjente blogger får ofte pressepass på lik linje med journalister.

 

I tilegg kommer ofte nyheter fra bloggere som ikke kommer fra journalister. Enten ting avisene ikke vil skrive om, eller ting som de ikke har fått med seg. I USA er blogger en god kilde til å lese om ting som politibrutalitet som blir filmet og lagt opp der.

[Left Blank]

Er du så sikker på det? Det vil jeg nå ikke si, bare til å spørre den verdenskjente reporteren Dan Rather (som ikke gjorde sin research)

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Killian_documents_controversy

 

Eller hva med innen underholdning? Harry Knowles eksempelvis. Mange avsløringer der opp gjennom tidene og ofte først ute med nyheter, som gjorde han til en av de mektigste innen underholdningsbransjen. Nå blir jo i tillegg media slått av folk på Twitter hva angår å komme først ut med nyheter.

 

Jeg har nå mange bloggere i bookmark som jeg bruker til å lese nyheter.

 

Men hvor leser twitter folka nyhetene? Som regel på cnn og lignende?

Hvor kommer disse nyhetene fra som du leser på blogger? Direkte fra bloggeren eller er han andre person i kjeden av informasjon? Jeg tipper siste.

 

coax: Skillet begynner å viskes ut i dag. I USA for eksempel har bloggere og journalister teknisk sett samme status og bloggere av store kjente blogger får ofte pressepass på lik linje med journalister.

 

I tilegg kommer ofte nyheter fra bloggere som ikke kommer fra journalister. Enten ting avisene ikke vil skrive om, eller ting som de ikke har fått med seg. I USA er blogger en god kilde til å lese om ting som politibrutalitet som blir filmet og lagt opp der.

 

Skulle gjerne hatt noen eksempler på blogger som ikke er tilknyttet en nyhetsavis/ol som har pressepass. Det finnes dog flere journalister som har blogger for deres respektive aviser/etc men da blir det jo fortsatt journalistene som har infoen først.

Politibrutalitet er bare en ting i en hel mengde av andre ting.

 

Jeg er helt for blogger og fri flyt av informasjon, men jeg føler ikke at envermann har tilgang til de heteste og nyeste nyhetene først.

Det blir til at journalister bringer nyhetene, og hobbybloggere kommenterer.

[Dotten]

Men hvor leser twitter folka nyhetene? Som regel på cnn og lignende?

Hvor kommer disse nyhetene fra som du leser på blogger? Direkte fra bloggeren eller er han andre person i kjeden av informasjon? Jeg tipper siste.

 

De dyktigste bloggerne har sine kontaktpersoner i respektive bransjer. Som gjør at nyhetssider og journalister referer til nyheter som kom på en blogg. I tillegg har jo også mange bloggere særdeles gode analyser av nyheter som alt er kommet.

 

Hva twitter angår så kan jeg om det begynner å brenne i blokken ha det ute som nyhet om ti sekunder. Mange tilfeller av slike nyheter som først kommer der (eller i andre sosiale medier).

 

Journalister blir jo i dag trent til å finne nyheter og kilder på Facebook, Twitter og andre sosiale arenaer. Det er en grunn til det og det er en grunn til at de, nå som hvermansen har mulighet til å publisere hva som helst ila sekunder, ikke lenger kan regne med å være først ute med nyheter. Selv forumbrukere her som har lagt ut nyheter om saker man har opplevd har kommet i nyhetene. Men vi leste det først her

[Simon Aldra]

Forøvrig mener jeg det å kun ha journalisme som utdannelse er temmelig meningsløst. Som du nevner, det er tilfeller av manglende kunnskap innen områder man dekker. Men heldigvis finnes det også de som har peiling.

 

Her er jeg totalt enig. Men nå er jeg av den typen der jeg faktisk ikke bryr meg om papiret fra Høgskolen i Volda.

Ser helller faktisk det som en ulempe. Blir litt som å utdanne seg til forfatter...

Mye av problemet med høyskolenelinjene innen journalistikk kan oppsummeres i to punkter.

 

1. Ingen opptaksprøve.

2. For mye teori, for lite praktisk arbeid.

 

Dersom du ønsker å studere fotojournalistikk på Høgskolen i Oslo må du gjennom en opptaksprøve, der du må vise at du behersker det fotojournalistiske håndtverket, i alle fall at du har en form for interesse og kompetanse innen feltet. Når du søker til linjene med journalistikk er det ingen slik opptaksprøve, det eneste som teller er karakterer. Konsekvensen for f.eks. Volda er at man har mange jenter med gode karakterer som vil på TV, men ikke har så omfattende interesse for journalistikk per se. Ikke slik å forstå at du ikke finner gutter og jenter med masse interesse for journalistikk, men det er litt for mange som bare vil ha seg et kult TV-program på NRK.

 

En opptaksprøve er essensielt, journalistikk er et fag som er praktisk, det er praktisk arbeide, og du ikke bare bør, men må ha en interesse for journalistikken. Å bli lege for å kunne kalle seg "lege" på fester er ganske tåpelig, for å si det slik.

 

Teori er viktig. Teori er pokkerså viktig. Men det kan ikke være det enste. Mange av linjene har litt for mye teori i den formen der man skriver om å skrive en nyhetssak.

 

Praktisk trening er så viktig at det må komme en endring som rettes mot det praktiske.

 

Et papir fra Volda alene respekterer jeg ikke. Et papir fra Volda kombinert med erfaring og kompetanse, det respekterer jeg.

 

[Luftbor]

Forøvrig mener jeg det å kun ha journalisme som utdannelse er temmelig meningsløst. Som du nevner, det er tilfeller av manglende kunnskap innen områder man dekker. Men heldigvis finnes det også de som har peiling.

 

Her er jeg totalt enig. Men nå er jeg av den typen der jeg faktisk ikke bryr meg om papiret fra Høgskolen i Volda.

Ser helller faktisk det som en ulempe. Blir litt som å utdanne seg til forfatter...

Mye av problemet med høyskolenelinjene innen journalistikk kan oppsummeres i to punkter.

 

1. Ingen opptaksprøve.

2. For mye teori, for lite praktisk arbeid.

 

Dersom du ønsker å studere fotojournalistikk på Høgskolen i Oslo må du gjennom en opptaksprøve, der du må vise at du behersker det fotojournalistiske håndtverket, i alle fall at du har en form for interesse og kompetanse innen feltet. Når du søker til linjene med journalistikk er det ingen slik opptaksprøve, det eneste som teller er karakterer. Konsekvensen for f.eks. Volda er at man har mange jenter med gode karakterer som vil på TV, men ikke har så omfattende interesse for journalistikk per se. Ikke slik å forstå at du ikke finner gutter og jenter med masse interesse for journalistikk, men det er litt for mange som bare vil ha seg et kult TV-program på NRK.

 

En opptaksprøve er essensielt, journalistikk er et fag som er praktisk, det er praktisk arbeide, og du ikke bare bør, men må ha en interesse for journalistikken. Å bli lege for å kunne kalle seg "lege" på fester er ganske tåpelig, for å si det slik.

 

Teori er viktig. Teori er pokkerså viktig. Men det kan ikke være det enste. Mange av linjene har litt for mye teori i den formen der man skriver om å skrive en nyhetssak.

 

Praktisk trening er så viktig at det må komme en endring som rettes mot det praktiske.

 

Et papir fra Volda alene respekterer jeg ikke. Et papir fra Volda kombinert med erfaring og kompetanse, det respekterer jeg.

 

 

Enten prater vi forbi hverandre eller så er vi rett og slett bare uenige.

Med opptaksprøve vil det bare bli enda værre. Det vil premiere de som vil bli kalt broilere, der man har omtrent nubbesjans til å komme inn med en annen ballast.

 

http://hivolda.studiehandbok.no/hivolda2/c...view/full/14011

For å si det slik, hvordan kan man anta at Ida (sikkert knallkjekk jente), står på NRK tv og spør spørsmål til en katastrofeleder ved en større ulykke om hun; 1) Har teknisk kunnskap, eller 2) Organisatorisk kunnskap om området som er rammet av ulykke, eller 3) har noe som helst kunnskap utover wikipediainnledning innen f.eks katastrofehåndtering. Jeg skal tørre å vedde på at %andelen for kunnskap på de tre områdene er lave.

 

Nå snakker vi uansett med "alice in wonderland"-tanker om hva man ønsker hehe.....

[Simon Aldra]

Jeg forstår faktisk ikke hva du mener.

 

For å si det så klart jeg kan, det er et konkret problem at et praktisk yrke, og journalistikk er et praktisk yrke, rekrutterer uten å ha noe annet grunnlag enn gode karakterer fra videregående skole. Poenget mitt er at vi legger for mye vekt på teoretisk kompetanse når man tas opp til slik utdanning.

 

For å dra enda en parallell, dersom du vil inn i Forsvarets mediesenter må du ha gått Media og Kommunikasjon på Videregående skole. Jeg kjenner folk som har jobbet som frilansfotografer i 6 år, men ikke har media og kommunikasjon. De har altså ikke kompetanse for å tas opp i forsvarets mediesenter. Reelt har de langt mer kompetanse enn den gjennomsnittelige elev fra Media og Kommunikasjon.

 

Opptaksprøver er essensielt, ta meg på ordet.

[Dotten]

Litt ot: Har virkelig Forsvarets mediesenter det kravet? Var nytt for meg.

 

Ellers er jo tidvis media veldig flink til å vurdere praksiserfaring vil jeg si. Det hjelper ikke mye med gode karakterer om man ikke kan vise til noe man har produsert, evt. har annen utdannelse/erfaring. I hvert fall for "de store".

 

Siri Lill Mannes er jo et godt eksempel. Studert både historie og statsvitenskap, samt tatt russisk. Mye erfaring fra lokalmedia i tillegg.

[simen_k]

Litt ot: Har virkelig Forsvarets mediesenter det kravet? Var nytt for meg.

Jeg veit ikke, men min bror jobber der nå, og han har ikke annet enn erfaring å vise til. Har gått allmenn med mediekunnskap, reklame og IT som valgfag. Har ikke gått medie og kommunikasjon.

 

Han sa at det avgjørende for at han fikk stilingen var hans portefølje.