Pressestøtten. En demokratisk styrke - eller et problem?

[Dotten]

Pressestøtten økes nå til 311,3 millioner kroner. I tillegg er det over en milliard i støtte i form av momsfritak.

 

Dette er støtte som nok vanskelig kan hevdes er livsnødvendig for flere aviser. Den ble i sin tid innført for å forhindre avisdød. Den anses derfor, ikke uventet spesielt av mediefolk, som veldig viktig for å sikre pressens rolle for et sunt demokrati.

 

Men, kan den ikke også tolkes som et demokratisk problem? Når partier kan love pressen støtte, hvor går da grensen for når man kan anklage partier for å kjøpe seg lojalitet fra dem som er satt til å avsløre kritikkverdige forhold i samfunnet? Når journalister og redaktører kan fraråde deg og meg å stemme på partier - fordi de ikke lover media penger - krysses da en grense?

 

I dag ønsker Høyre å redusere pressestøtten, mens FRP ønsker å fjerne den helt. De samme partiene kan skilte med liten støtte fra journalister og redaktører. FRP kan knapt skilte med å ha støtte fra noen, selv om partiet er nest størst i befolkningen som helhet. SV og AP, som er forkjemper for pressestøtten, kan skilte med over 70% støtte fra journalister. FRP er vel også kjent for å være de som roper mest om urettferdig behandling i media.

 

Hvor mye har egentlig pressestøtten å si for en journalists lojalitet? Er det problematisk om en journalist eller redaktør bruker pressestøtte som faktor for hvem man vil stemme?

[Simon Aldra]

Hvor stor betydning har folketrygden for folkets partitilhørighet?

 

Å fjerne pressestøtten vil ha en eneste konsekvens, at journalister og mediefolk får sparken i innsparinger. Og da får vi ikke bedre nyhetsmedier, da får vi dårligere nyhetsmedier. Vi har mange aviser i Norge, og det er en svært viktig del av vårt demokrati.

 

[Dotten]

Hva folketrygden har med dette å gjøre, når vi her snakker om de som skal formidle den påståtte virkeligheten er en analogi du gjerne kan utdype

 

Vi er glad i å peke på Fox som kapitalistenes formidlingskanal i USA. Men hva med vår egen integritet? Hvilket budskap er det en journalist sier når han fraråder FRP fordi de ikke lover han penger?

 

At pressestøtten er med på å kjøpe tilhørighet er det ikke tvil om, eneste som er usikkert er hvor stort omfang det er. Det er synd når det eksisterer mediefolk som fraråder (eller anbefaler) et parti basert på hvor mye penger man blir lovet, fremfor andre faktorer.

 

Fri og uavhengig presse når et parti truer med livets rett som avis? Den er vanskelig å kjøpe. Jeg vil tro det er en faktor selv tilhengerne av pressestøtten vil anerkjenne og jeg håper virkelig de reflekterte og dyktige mediefolkene vet å gjøre sitt beste til å ignorere hvem som veiver med pengesedler når partier skal dekkes (heldigvis finnes slike folk). Det at media bringer pressestøtten inn selv og oppgir det som faktor for hva man selv stemmer, er intet sunnhetstegn. Det styrker ikke integritet og troverdighet.

 

Og norsk media har alt mer enn nok problemer med troverdighet blant publikum. Det lukter ikke godt av at aviser som lever på pressestøttens nåde går ut og anbefaler dem som lover dem mest penger. Da har man tatt et ego-sentrisk standpunkt og glemt sin rolle og det er ikke akkurat en faktor som styrker demokratiet. Når slike tilfeller oppstår kan man vurdere om aktuelle avis like greit kan forsvinne. Vil du ikke si det?

[Simon Aldra]

Poenget med folketrygden er at du er lite populær blant velgere om du vil fjerne folketrygden. Om du fjerner støtten til kristne privatskoler blir du lite populær hos kristne som ønsker å ha barna sine på kristne privatskoler.

 

Journalister oppfyller en demokratisk rolle, men det endrer ikke på det faktum at de er arbeidstakere. Om vi ikke har en pressestøtte vil vi sitte igjen med de samme holdningene hos journalistene, men færre journalister, det gir ikke mer objektive media, det gir media med dårligere bemanning.

 

[.V.]

Ja, men journalister har ekstremt mye makt. En stemme fra en journalist er verdt mye mer enn en stemme fra en minstepensjonist eller prest, fordi de har så stor påvirkningskraft.

 

 

Et annet moment er at pressestøtten går til mange aviser som har sluttet å være aviser for lenge siden. Hva skiller egentlig Se&Hør og VG, bortsett fra hvor ofte de blir gitt ut?

[Laughing Madcap]

Synes et problem uten pressestötte er at avisene må skrive mer drit, enkelt å greit fordi da kjöper flere folk avisa, vi ser jo allerede at det går den retningen.

[Simon Aldra]

Ja, men journalister har ekstremt mye makt. En stemme fra en journalist er verdt mye mer enn en stemme fra en minstepensjonist eller prest, fordi de har så stor påvirkningskraft.

 

 

Et annet moment er at pressestøtten går til mange aviser som har sluttet å være aviser for lenge siden. Hva skiller egentlig Se&Hør og VG, bortsett fra hvor ofte de blir gitt ut?

Se og Hør sender ikke Harald Henden til et krigsherjet Bosnia.

 

[.V.]

Greit, VG gjør noe seriøst arbeid innimellom, men de skriver såpass mye piss at det er vanskelig å ta dem seriøst. Når artikler om at Nord-Korea tester atombomber er begravd mellom artikler om håret til Mette-Marit og engleskolen til Märtha...

 

Sitter med en følelse av at VG bare har et visst minimum av seriøse artikler (riktignok uten verdens beste faktasjekk eller noen som helst form for korrekturlesing), for å fortsatt få pressestøtte.

 

Samtidig er det slik at uten VG/DB, så hadde politikere og andre kunne gjort stort sett det de ville uten å bli avslørt. Korrupsjonsskandaler selger, derfor vil journalistene alltid ha god motivasjon til å avsløre dem. Uten avisene, hvem skulle da passet på politikerene? Politiet som hverken har tid eller vilje?

 

 

Det er bare veldig tungt å svelge at skattepenger brukes på å subsidiere artikler om fotball og reality-serier.

[Simon Aldra]

Vel, nå er det vel saklig sett ikke en debatt om kvaliteten på publikasjonene, men en debatt om pressestøtten. Men okei.

 

En gang i fjor var jeg innom desken hos Dagbladet rundt deadlinetider, og ble litt forvirret over at de kjørte en sak om at aspirin kunne gi barna dine en sykdom, eller noe i den duren. Samme avis hadde også en sak om en massakre i Latin-Amerika. Dagbladet kjørte saken om den farlige medisinen, og jeg spurte litt naivt om hvorfor de kjørte den saken som oppslag, og ikke den mer alvorlige saken om en massakre i Latin-Amerika.

 

Svaret er enkelt, og det kommer som et spørsmål.

 

Har du barn? Gir du dem medisin?

 

Svarer du ja på de to spørsmålene er saken om skadevirkninger av medisin aktuell og relevant for deg. Avisene må tjene penger, det er ikke så mange aviser som har råd til å være idealistiske i dag, det de har råd til er å kjøre de sakene som selger. Det er en grunn til at de kjører de sakene de gjør, ikke glem det. De som prioriterer dette i redaksjonene er mennesker med lang erfaring innen media, det vet hva som selger. Det er ikke ideelt, men det er pragmatisk. Dersom Dagbladet ikke kjører saker som selger har ikke Dagbladet råd til å kjøre saker som betyr noe. Dersom du ikke tjener penger kan du ikke drive avis, og dersom du ikke kan drive avis blir det ingen avis. Skulle jeg ønske det var annerledes? Selvfølgelig. Men vi lever i den virkelige verden. Og i den virkelige verden er det effektivitet som teller.

 

Rupert Murdock har gitt krav om en inntjening på 10 % fra aviser, dersom de ikke har en avkastning på 10 % legger han dem ned. 10 % er gaske bra overskudd, det er et ekstremt bra overskudd, urealistisk for de fleste bedrifter, og vi snakker om en kriserammet bransje, som har vært kriserammet i snart ti år.

 

Om innholdet er et argument i debatten om pressestøtte er det ikke et argument mot pressestøtten, det er et argument for pressestøtten. Uten pressestøtten ville det vært værre, litt værre, men værre.

 

[.V.]

Vel, du sier det selv; avisredaksjonene er pragmatiske, ikke idealistiske. Om noen parti vil fjerne pressestøtten mens andre vil beholde den (eller øke den), hvordan kan vi da stole på at de er objektive? Målet deres er å tjene penger, ikke opplyse folk.

 

For å være helt ærlig så vet jeg ikke hva som er beste løsningen, for jeg innser at kvaliteten på avisene ville gått enda mer ned uten pressestøtte. Så har du jo også "the enemy of my enemy is my friend", uten gravende journalister hadde det vært mye lettere å være politiker.

 

Er jo ikke alt det som selger bra, som er tanketomt søppel heller...

[Simon Aldra]

Indeed. Men jeg tror pressestøttens rolle i journalistenes politiske prioriteringer overdrives pt., journalister er venstreorienterte i utgangspunktet, pressestøttens betydning overdrives i så måte.

 

[Dotten]

Poenget med folketrygden er at du er lite populær blant velgere om du vil fjerne folketrygden. Om du fjerner støtten til kristne privatskoler blir du lite populær hos kristne som ønsker å ha barna sine på kristne privatskoler.

 

Journalister oppfyller en demokratisk rolle, men det endrer ikke på det faktum at de er arbeidstakere. Om vi ikke har en pressestøtte vil vi sitte igjen med de samme holdningene hos journalistene, men færre journalister, det gir ikke mer objektive media, det gir media med dårligere bemanning.

 

 

Ja men analogien din rettferdiggjør jo ikke om mediefolk lar pressestøtten påvirke hvem man støtter og så velger å bruke sin egen publiseringskanal til å anbefalle partier med dette som grunnlag. Da er man kjøpt og betalt og har ikke nødvendig integritet. Ei heller er man lenger fri og uavhengig, og det er også nettopp poenget her.

 

Samtidig er det trist at media selv ikke er mer kritisk til dette, de fleste har jo ikke engang tenkt over problemstillingen virker det som. Første gang jeg møtte en som proklamerte at noe annet enn AP var uaktuelt grunnet pressestøtten spurte jeg henne om hun ikke syntes det var problematisk mtp. integritet. "Hva mener du?" spurte hun. Når jeg så utredet så måtte hun si seg enig i at det nok kunne være uheldig, "men hun hadde aldri tenkt over det". Man kan jo da undres over hvor dårlig det står til med den kritiske journalismen når man ikke engang har vært kritisk til hva som er i speilet?

 

Man kan lese kritiske artikler ukentlig om kontantstøtten og jordbruksstøtten. Hvor ofte leser man kritisk søkelys på pressestøtten? Det er ikke ofte det (derfor er det kjekt at vi kan ta en debatt her, kanskje noen mediefolk kan komme til med sine synspunkt?). Finnes noen, eksempelvis en av deres grunnlegere mener det ikke er grunnlag for den lenger.

 

Han peker jo også på noe viktig; Ingen som tør å gjøre noe med den fordi da får man journalistene på nakken. Vil en journalist eller redaktør greie å opptre profesjonelt og strekke seg etter objektivitet i dekningen av et parti som truer deres levebrød?

 

Spørsmålet er: Vil eksempelvis SV i realiteten få det lettere hos journalister ettersom de lover millioner av kroner i pressestøtte/momsfritak? Er svaret ja, så er det et demokratisk problem som egentlig kun kan løses på to måter: Enten avvikles pressestøtten, eller så må alle partier love like mye.

 

All den tid det finnes partier som ikke ønsker pressestøtten så må mediefolk minimum akseptere og ta inn over seg problemstillingen sin og gjøre alt man kan for å bli påvirket av de som veiver med millioner. Men er media i det hele tatt interessert i å ta diskusjonen? Hvor mange mediefolk er det som har tenkt over dette aspektet?

[Pivotal]

Dotten: Vel, så vidt jeg vet er dette og lignende integritetsproblemer et viktig tema i Medier og Kommunikasjonsutdanningen. Det var det iallefall for meg når jeg gikk der. Så forhåpentligvis vil framtidens journalister og mediefolk være mer obs på det.

 

Når det kommer til selve pressestøtten mener jeg absolutt at man er nødt til å enten langtidsbefeste den gjennom f.eks grunnloven eller fjerne den. Noe annet blir som dotten sier et demokratisk problem i det at forskjellige partier har forskjellige meninger om støtten.

[Dotten]

Dotten: Vel, så vidt jeg vet er dette og lignende integritetsproblemer et viktig tema i Medier og Kommunikasjonsutdanningen. Det var det iallefall for meg når jeg gikk der. Så forhåpentligvis vil framtidens journalister og mediefolk være mer obs på det.

 

Ja det er flott om det er noe som fokuseres på innen den faglige utdannelsen. Utfordringen til media er jo at mange journalister og mediefolk generelt ikke er utdannet innen sitt fagfelt.

 

Nå jobber jeg i media selv, i et selskap som har mange lokalaviser som mottar støtte. Jeg må si jeg ikke liker at det finnes partier som lover penger, mens andre truer med nedleggelse. Blir jeg affisert av det? Kan fort skje, om min arbeidsplass med ett er avhengig av at AP vinner valget, hvordan skal jeg forhindre å blir "korrupt" i mitt arbeid? Å ha et ideal er flott, men til syvende og sist så tror jeg rett og slett ikke alle i bransjen klarer å holde seg upåvirket. Det ville i så fall være et psykologisk mirakel. Og det er et dilemma vi i bransjen er nødt til å ta alvorlig.

[Simon Aldra]

Ja men analogien din rettferdiggjør jo ikke om mediefolk lar pressestøtten påvirke hvem man støtter og så velger å bruke sin egen publiseringskanal til å anbefalle partier med dette som grunnlag. Da er man kjøpt og betalt og har ikke nødvendig integritet. Ei heller er man lenger fri og uavhengig, og det er også nettopp poenget her.

 

Samtidig er det trist at media selv ikke er mer kritisk til dette, de fleste har jo ikke engang tenkt over problemstillingen virker det som. Første gang jeg møtte en som proklamerte at noe annet enn AP var uaktuelt grunnet pressestøtten spurte jeg henne om hun ikke syntes det var problematisk mtp. integritet. "Hva mener du?" spurte hun. Når jeg så utredet så måtte hun si seg enig i at det nok kunne være uheldig, "men hun hadde aldri tenkt over det". Man kan jo da undres over hvor dårlig det står til med den kritiske journalismen når man ikke engang har vært kritisk til hva som er i speilet?

 

Man kan lese kritiske artikler ukentlig om kontantstøtten og jordbruksstøtten. Hvor ofte leser man kritisk søkelys på pressestøtten? Det er ikke ofte det (derfor er det kjekt at vi kan ta en debatt her, kanskje noen mediefolk kan komme til med sine synspunkt?). Finnes noen, eksempelvis en av deres grunnlegere mener det ikke er grunnlag for den lenger.

 

Han peker jo også på noe viktig; Ingen som tør å gjøre noe med den fordi da får man journalistene på nakken. Vil en journalist eller redaktør greie å opptre profesjonelt og strekke seg etter objektivitet i dekningen av et parti som truer deres levebrød?

 

Spørsmålet er: Vil eksempelvis SV i realiteten få det lettere hos journalister ettersom de lover millioner av kroner i pressestøtte/momsfritak? Er svaret ja, så er det et demokratisk problem som egentlig kun kan løses på to måter: Enten avvikles pressestøtten, eller så må alle partier love like mye.

 

All den tid det finnes partier som ikke ønsker pressestøtten så må mediefolk minimum akseptere og ta inn over seg problemstillingen sin og gjøre alt man kan for å bli påvirket av de som veiver med millioner. Men er media i det hele tatt interessert i å ta diskusjonen? Hvor mange mediefolk er det som har tenkt over dette aspektet?

Problemstillingen er en vanlig problemstilling der man produserer journalister. Men det som er poenget mitt er at jeg på mange måter betviler hvor stor betydning pressestøtten har. Pressestøtten er koselig den, men den er ikke så omfattende at å fjerne den vil ha så stor betydning for publikasjonene, årsaken til at journalistene er venstreorientert er ikke pressestøtte, årsaken er underliggende, de fleste journalister er venstreorienterte fordi de er venstreorienterte. Pressestøtten er i så måte lite relevant, siden de trolig hadde de partipolitiske tilhørighetene også før de ble journalister.

 

Pressestøtten bestemmer ikke hvem jeg stemmer på, jeg kjenner ingen journalister som setter dette som viktig for hva de stemmer.