Statsbudsjettet 2010 - Hva er bra og dårlig?

[monzilla]

Beklager, en dårlig gjennomtenkt kommentar fra meg. Du har helt rett, Simen1.

 

Når det gjelder 11 mnd utbetaling, evt juni vs august-utbetaling så kjøper jeg ikke argumentet ditt. Studenter har ikke muligheter til å legge av en 8-10 000 kroner basert på det de får fra lånekassen. Studenter må enten ha en jobb ved siden av, eller få støtte fra mor og far. Om man mangler sistnevnte har man i realiteten ikke muligheten til å være student på fulltid, uten å jobbe ved siden av.

[jonlem]

Nå er det vel bare et fåtall studier som har feltarbeid om sommeren. På det universitetet jeg gikk var det bare 2 linjer som hadde det: Arkeologene og byggfolka (utgravninger og landmålingskurs).

 

Jeg mener lånekassen bør ha utbetalinger for faktisk studerte måneder. Ikke for sommerferien. At det er forskjell på mengden ferie fra år til år og studie til studie bør tas med i beregningen. Så vi er nok enige på det punktet. Det innebærer at utbetalinger 11 måneder i året for de som bare studerer i 10 er feil etter min mening.

 

Om du drar til UMB på Ås, vil du se at det er faktisk ganske mange som har kurs som går langt ut mot slutten av Juni. Det er alt fra birøkt til landmåling og utferder i geologi og ymse landbruksfag

 

Når jeg tenker meg om, mener jeg faktisk å ha hørt i ettertid at man kan søke om ekstra støtte til sommerkurs/feltkurs, men ta det med ei klype salt.

Om det er tilfelle, er det svært lite kjent og det bør det jo så absolutt gjøres noe med.

 

Samtidig vet jeg det er mange på blant annet UiO som har fri mesteparten av Januar, og dermed muligheten til å jobbe og tjene penger da.

 

En ordning der man får utbetalt støtte for de månedene man faktisk studerer høres jo ut som en god tanke, men jeg er redd det vil kreve enda mer saksbehandling og byråkrati og gir enda vanskelige søknadsprosesser..

[Simen1]

En ordning der man får utbetalt støtte for de månedene man faktisk studerer høres jo ut som en god tanke, men jeg er redd det vil kreve enda mer saksbehandling og byråkrati og gir enda vanskelige søknadsprosesser..

Det tror ikke jeg. Det er ikke verre enn at hver studieretning oppgir offisielt antall måneder studietid i løpet av året og at man skriver inn det tallet i søknaden. Lånekassen bør selvsagt ha mulighet til å kontrollere at lengden på studiet stemmer.

[Snublefot]

Studerer du 11 måneder i året da?

 

Seine eksamener, leie og regninger som skal betales. Bare irriterende å måtte jobbe masse ekstra akkurat under eksamenslesingen for å ha noe å leve av måneden etter. Har ikke noe mulighet til å flytte hjem så da må det vel bare gå i år også.

[jonlem]

Det er ikke verre enn at hver studieretning oppgir offisielt antall måneder studietid i løpet av året og at man skriver inn det tallet i søknaden.

 

En kjapp kommentar til det ..

Det er i mange tilfeller vanskelig å definere lengden på hvert studieår på forhånd for hvert enkelt studie og den enkelte student.

Selv meldte jeg meg opp til eksamener et semester om gangen, og kunne variere og sjonglere med dette mer eller mindre som jeg selv ville. Da måtte man i såfall også søke om studielån et semester i slengen.

 

Eventuelt måtte man søke om å få utbetalt hele sjallabaisen og så evt i ettertid tilbakebetale eller få avkorting hvis man ikke studerte aktivt i 11 måneder.

 

Bare for å være vrien, altså, men jeg liker ideen

[jonlem]

Studerer du 11 måneder i året da?

 

Seine eksamener, leie og regninger som skal betales. Bare irriterende å måtte jobbe masse ekstra akkurat under eksamenslesingen for å ha noe å leve av måneden etter. Har ikke noe mulighet til å flytte hjem så da må det vel bare gå i år også.

 

Det er jo også et viktig poeng.

Man får per idag i utgangspunktet ikke utbetalt noe som helst fra Lånekassen i Juni. Vil man ha penger i Juni må man evt jobbe for det, og de aller fleste med deltidsjobb får etterbetalt lønn. Dvs penger i Juni må jobbes for i Mai, som jo er eksamenstid for de fleste.

[Simen1]

Beklager, en dårlig gjennomtenkt kommentar fra meg. Du har helt rett, Simen1.

 

Når det gjelder 11 mnd utbetaling, evt juni vs august-utbetaling så kjøper jeg ikke argumentet ditt. Studenter har ikke muligheter til å legge av en 8-10 000 kroner basert på det de får fra lånekassen. Studenter må enten ha en jobb ved siden av, eller få støtte fra mor og far. Om man mangler sistnevnte har man i realiteten ikke muligheten til å være student på fulltid, uten å jobbe ved siden av.

Jeg er uenig fordi jeg er et levende eksempel på det motsatte. Både inntektsnivået (studielån, stipend, sommerjobblønninger) og det generelle kostnadsnivået har steget omtrent like mye siden jeg studerte. Det vil si at det er fult mulig å både leve av studielån + stipend og samtidig legge opp nok penger til å klare seg gjennom en sommer uten sommerjobb og uten hjelp fra foreldrene. To av mine sommerferier brukte jeg på reising rundt i verden med penger jeg la meg opp i løpet av semestrene. Jeg bodde helt greit, spiste helt greit, kjøpte litt klær, datamaskin, reiste billig, deltok på sosiale arrangement osv. Altså helt normalt.

 

Men det skal sies at mange av mine medstudenter klarte ikke å ha så god kontroll på økonomien som meg. Det har nok mer å gjøre mer personlighetstype og pengevaner, enn at samfunnet rundt styrer økonomien til studentene.

[monzilla]

Levde du på rent stipend/studielån?

 

Isåfall, så er jo det en ærlig sak at du fikk det til. Krever ekstremt god disiplin, så kudos til deg om du har fått hjulene til å gå rundt.

 

Men når det viser seg at de aller, aller fleste ikke får det til (nå snakker jeg om å leve kun på lån/stipend, uten arbeid ved siden av) så kan det tyde på at ordningen ikke er optimal. Grunnen til at den ikke er optimal er at folk er forskjellig. En løsning som fungerer for person A og B kan være lite gunstig for person C. Derfor argumenterer jeg for at vi skal ha en ordning som åpner opp for at man i større grad skal kunne regulere når og hvordan utbetalingene skal komme.

[Snublefot]

Alle har ikke lik situasjon. Jeg får jo det til. Må jo bare jobbe som en hest. Heldig dem som har foreldre som betaler, kan bo hos, eller en samboer i jobb å overleve på i hvertfall. Det har nok en mye mer behagelig studenttid enn resten av oss.

[eisa01]

Både inntektsnivået (studielån, stipend, sommerjobblønninger) og det generelle kostnadsnivået har steget omtrent like mye siden jeg studerte. Det vil si at det er fult mulig å både leve av studielån + stipend og samtidig legge opp nok penger til å klare seg gjennom en sommer uten sommerjobb og uten hjelp fra foreldrene.

Det generelle kostnadsnivået er irrelevant for en student, da husleie og mat er de største postene, og her har det vært høyere inflasjon de siste årene.

 

Det går an å akkurat leve på stipendet, men det forutsetter at man får en billig hybel gjennom en studentsamskipnad, ellers er det bare å glemme. Men å kunne leve gjennom sommermånedene på oppsparte midler nekter jeg å tro er mulig i dag. Man må fortsatt betale husleien.

 

Jeg håper inderlig at det ikke var noen som stemte rødgrønt fordi de lovte mer penger til studentene. Det kunne de ha gjort tidligere, men det gjorde de ikke. Hvorfor skulle det være annerledes nå?

[Simen1]

Levde du på rent stipend/studielån?

 

Isåfall, så er jo det en ærlig sak at du fikk det til. Krever ekstremt god disiplin, så kudos til deg om du har fått hjulene til å gå rundt.

Ja, jeg levde på rent studielån noen av studieårene.

Nei, det krever bare helt normal selvdisiplin. Dessverre er det en del som ikke hadde det da jeg studerte. Jeg har inntrykk av at selvdisiplinen har sunket jevnt og trutt siden da.

 

Man kan som sagt utsette utbetalingen på egenhånd ved å la pengene stå på konto til man vil ha de. Enklere blir det ikke. Mangler man selvdisiplin på pengebruk så er studietiden en ypperlig tid å lære det på. Klart det kan være en tung læreprosess for enkelte, men utsetter man det til senere i livet kan læreprosessen bli langt tyngre.

 

Programmet "luksusfellen" på TV3 berører bare toppen av isfjellet. Læring skjer ikke gjennom TV3 eller lesing, men via egen erfaring. Jo tidligere man lærer/erfarer å forvalte pengene sine jo bedre.

 

Det generelle kostnadsnivået er irrelevant for en student, da husleie og mat er de største postene, og her har det vært høyere inflasjon de siste årene.

Leieprisene hadde en topp i 2008 på grunn av finansboblen og rentene som bygget seg opp, men nå har tilstanden normalisert seg. Mat har riktignok steget mer enn konsumprisindeksen, men det er på grunn av regjeringens landbrukspolitikk. De kunne fint ha valgt en annen kurs der. Alt i alt har ikke balansen mellom kostnadsnivå og studieinntekt endret seg mye det siste tiåret.

 

Andelen røykende studenter har falt kraftig, mens andelen studenter som eier bil har steget kraftig. Samtidig har fristelser som bærbare PCer, minibærbare, iphone og dyre sykler økt. Det sier meg at studenter generelt bruker mindre penger på røyk, men bruker langt mer penger på en hel del andre ting. Sammenlignet med studenter for 10 år siden. Altså mer løssluppen pengebruk. Problemet er altså ikke studiefinansieringa eller kostnadsnivået men holdninger.

 

Kravet til levestandard har nok også økt en god del. Antagelig har andelen studenter i leilighet med eget kjøkken og bad steget på bekostning av andelen studenter i bofellesskap.

[Heimlaga]

fint at det er dyrt å leve som en greve,

svært mange mennesker sulter og sliter økonomisk i verden; mange har problemer med å forsørge ungene sine etc..

så synes det er fint at de som unner seg et palass på vestsiden i oslo og luksushytter må betale dyrt, slik at de som ikke har det så bra økonomisk kan få litt støtte.

minuset er vel støtten til studentene, men som alltid, er det noen som blir skuffa

[ptta]

En ordning der man får utbetalt støtte for de månedene man faktisk studerer høres jo ut som en god tanke, men jeg er redd det vil kreve enda mer saksbehandling og byråkrati og gir enda vanskelige søknadsprosesser..

Det tror ikke jeg. Det er ikke verre enn at hver studieretning oppgir offisielt antall måneder studietid i løpet av året og at man skriver inn det tallet i søknaden. Lånekassen bør selvsagt ha mulighet til å kontrollere at lengden på studiet stemmer.

 

Per i dag er nok en slik løsning umulig. Grunnen er at Lånekassens IT-systemer er utdaterte, og er svært vansklig å tilpasse. Mange forslag til løsninger av studiefinansiering i Norge har blitt lagt på is nettopp på grunn av disse it-systemene. Heldigvis er man godt i gang med å utvikle helt nye systemer, men disse kommer ikke til å være klare på noen år.

[ATWindsor]

Alle har ikke lik situasjon. Jeg får jo det til. Må jo bare jobbe som en hest. Heldig dem som har foreldre som betaler, kan bo hos, eller en samboer i jobb å overleve på i hvertfall. Det har nok en mye mer behagelig studenttid enn resten av oss.

 

Man trenger hverken å jobbe som en hest, eller leve på andre. Man klarer seg på bare studielån. Nå mener jeg personlig at utbetalingen fra lånekassen kunne vært høyere, men det hjelper ikke studentenes sak å mase om at det er umulig å klare seg på studielån alene, når det er mange eksempler på folk med litt økonomisk sans og selvdisiplin som klarer det fint.

 

AtW

 

Enda bedre, la studentene få velge hvilke måneder de ønsker utbetaling. Da kan folk få tilpasset løsningen slik som de ønsker.

 

Hva er det som gjør lånekassen svært gunstig? Jeg må betale tilbake alt jeg har lånt - med renter. Alternativet hadde vært å gått i en bank, hadde ikke kommet noe særlig dårligere ut av det av den grunn. Eneste er å finne en bank som har lyst å låne meg 120 000 i året over en gitt mengde år uten noe sikkerhet. Men tenker man slik, så er lånekassen gunstig av den eneste grunn at alternativet er å ikke få noe lån i det heletatt.

 

I gamle dager fikk man hele potten ved semesterstart, en mye bedre ordning i mine øyne, men dessverre var det mange som ikke klarte å holde orden på økonomien sin når de måtte planlegge 5 måneder fram i tid.

 

AtW

[ATWindsor]

Jeg regner med dette blir et stort tema så jeg lager en egen tråd for det.

 

Finansdepartementet: Statsbudsjettet 2010

 

Jeg synes det er en merkelig måte venstresiden prøver å utjevne forskjeller på:

- Bor du dyrt blir det ennå dyrere å bo

- Bor du billig blir det ennå billigere å bo

 

Å skatte bolig mer er i mine øyne fornuftig, det er jo fortsatt veldig gunstig skattemessig. Det mest bekymringsverdige er at man bruker såpass mye penger. Og som alltid skulle jeg nsket meg en littt mer gjennomtenkt greie i forbindelse med framtidig pensjon, urtdanning og infrastruktur. Men det hadde jeg egentlig ikke forventet heller, så alt er ved det jevne og som forventet, utover at de bruker såpass mye penger. Rent personlig så er det jo irriterende at de fjernet hjemme-PC-ordningen, men ikke uforståelig.

 

AtW

[KennethDreyer]

Jeg synes det er utrolig trist hvor lite de satser på næringslivet. De snakker mye om hvor mye de ville satse på å få alle i arbeid, men så lenge de ikke satser på næringslivet og små bedrifter, hvordan skal de da skape disse arbeidsplassene? Da må man enten jobbe for de store bedriftene eller staten selv.

 

Små bedrifter fikk ingen fordeler. Det er fortsatt lite tungt å bygge opp en liten bedrift.

[Simen1]

Det er bare Ap som har hakk i plata med det gamle slagordet alle i arbeid. Alle i arbeid har alltid vært en utopi, men lettsolgt slagord. Regjeringa bør satse på smartere måter å få de dyreste arbeidsledige over i en meningsfylt og mindre kostbar hverdag. F.eks rusmisbrukere og kriminelle, men det virker som andre partier satser mer på dette området.