Småprat om det mystiske universet

[chokke]

Så dere mener at "universet" er definert som der det er "noe"? Da er jeg med. Jeg definerer universet som der det kan være noe, et sted der noe kan befinne seg, om det så er masse eller lys eller whatever. Altså, om alle masse var samlet i en klump før Big Bang, så betyr ikke det at "kantene" av masseklumpen er "kantene" av universet, og det betyr heller ikke at ettersom massen går "utover" fra dette punktet, så utvides også universet. 100% tomt univers er også univers, selv om det ikke finnes noe der.

Du kan jo ikke måle ingenting. Du kan ikke sette en grense der hvor noe kan være uten at det ikke er der .

[Mokko]

Jeg mener ikke at man skal sette noen grense, jeg mener at noe kan være over alt, og at universet dermed er "uendelig".

[chokke]

Jeg mener ikke at man skal sette noen grense, jeg mener at noe kan være over alt, og at universet dermed er "uendelig".

Jeg ser den, og det er ufattelig vanskelig å tenke over disse og visualisere dette inne i huet pga uendeligheten i uendeligheten.

Å tenke på at ingenting ikke har mulighet til å eksistere (føler vi mangler et ord i språket her) er i seg selv ganske ironisk, men ingenting er fravær av noe, og ... bleeeh, blir sirkler her .

[hernil]

Gir dere litt tid til å roe dere ved å stenge denne. Åpnes igjen om en stund når jeg har fått tid til å gjennomgå tråden

[hernil]

Jeg har splittet ut en stor diskusjon til denne tråden. Notis om hva jeg har foretatt meg finner man der. Tråden er gjenåpnet og jeg forventer at man ikke faller tilbake i samme diskusjon i her