Småprat om det mystiske universet

[M3tt]

Det spiller ingen rolle hvor raskt universet ekspanderer, lys vil ALLTID treffe oss i lysets hastighet, og i og med at big bang skjedde en gang i tiden, vil det teoretisk sett være mulig å se alle andre galakser i universet fra oss.

Det du skriver om lyset er riktig, men du har nok misforstått hva som menes med at rommet(/universet) utvider seg. Si at en ting som er 1 romenhet unna fjerner seg fra oss med 1% av lyshastigheten pga rommets utvidelse. Da vil ting som er 100 romenheter unna fjerne seg med 100% av lyshastigheten, og ting som er 200 romenheter unna fjerne seg med 2x lysets hastighet. For ting som er så langt unna vil distansen lyset må tilbakelegge for å nå oss øke fortere enn lyset beveger seg, og derfor vil det aldri nå oss.

[GeirGrusom]

Er ikke hastigheten til det som beveger seg irrelevant?

[M3tt]

Man kan si at både vi og lyskilden langt borte står stille, men det blir mer rom mellom oss etter som tiden går, og det er det som gjør at vi kommer lenger fra hverandre.

[GeirGrusom]

Men lyskilden slutter aldri å gi fra seg lys, som alltid vil fare mot oss i lysets hastighet? Etter min logikk da, vil objektet alltid ha vært synlig, og alltid være synlig så lenge ingenting kommer i veien, eller et kjempemonster spiser det opp.

[thomassit0]

Det spiller ingen rolle hvor raskt universet ekspanderer, lys vil ALLTID treffe oss i lysets hastighet, og i og med at big bang skjedde en gang i tiden, vil det teoretisk sett være mulig å se alle andre galakser i universet fra oss.

Det du skriver om lyset er riktig, men du har nok misforstått hva som menes med at rommet(/universet) utvider seg. Si at en ting som er 1 romenhet unna fjerner seg fra oss med 1% av lyshastigheten pga rommets utvidelse. Da vil ting som er 100 romenheter unna fjerne seg med 100% av lyshastigheten, og ting som er 200 romenheter unna fjerne seg med 2x lysets hastighet. For ting som er så langt unna vil distansen lyset må tilbakelegge for å nå oss øke fortere enn lyset beveger seg, og derfor vil det aldri nå oss.

 

 

Hvorfor fjerner det seg raskere fordi det er lenger unna i utgangspunktet ? Sorry, er ikke så god på slikt.. Og er det noen god forklaring på hvorfor alt fjerner seg fra hverandre med økende hastighet egentlig ?

 

Men lyskilden slutter aldri å gi fra seg lys, som alltid vil fare mot oss i lysets hastighet? Etter min logikk da, vil objektet alltid ha vært synlig, og alltid være synlig så lenge ingenting kommer i veien, eller et kjempemonster spiser det opp.

 

 

Vel, "alltid" er relativt.. Hvis vår sol hadde dødd akkurat nå, hadde det jo ikke tatt mer enn 8 minutter før vi hadde merket det.. Men for avstandene det er snakk om for mange av stjernene vi ser om natten, så er det jo klart at menneskeheten sannsynligvis vil gå under før vi merker noe til stjerner som har dødd i dag for eksempel.

[GeirGrusom]

Jepp. Det som også er litt kult er at gravitasjon vil ha samme effekt :O

Dersom solen plutselig ble spist av et flygende, usynlig og masseløst nesehorn, så hadde det tatt 8 minutter før jorda hadde gått ut av bane.

edit: Etter det vi vet pga. Einstein, flygende nesehorn er enda ikke observert.

Endret 16. oktober 2009 av GeirGrusom

[a-z]

Er det så bombesikkert at der universet slutter er en klar, definert grense? Akkurat som en vegg eller noe?

 

Slik jeg ser det er det mer sannsynlig at der universet "slutter", er bare i det (enorme) området hvor vi hverken finner flere galakser (eller noe som helst synlig masse for den saks skyld), mørk materie eller mørk energi. Det området der det rett og slett ikke eksisterer noe som helst (som jo godt kan være uendelig, bare at det er fullstendig tomt).

[CypheroN]

Er det så bombesikkert at der universet slutter er en klar, definert grense? Akkurat som en vegg eller noe?

Det er absolutt ikke bombesikkert i det hele tatt.

[a-z]

Er det så bombesikkert at der universet slutter er en klar, definert grense? Akkurat som en vegg eller noe?

Det er absolutt ikke bombesikkert i det hele tatt.

 

Etter måten folk ordlegger seg på har jeg oppfattet det slik at folk ser på det som en tydelig, definert grense.

[CypheroN]

Det kan godt hende, men en slik vegg er jo nesten umulig egentlig. Hvem har bygget veggen? Gud? Og uansett, det må jo være noe bak veggen? Kan jo ikke bare være ingenting?

 

Det er et mysterie, dette her...

[svelemoe]

Det kan godt hende, men en slik vegg er jo nesten umulig egentlig. Hvem har bygget veggen? Gud? Og uansett, det må jo være noe bak veggen? Kan jo ikke bare være ingenting?

 

Det er et mysterie, dette her...

 

Eg satt nettopp og funderte litt på det her, og innsåg kor F**** små vi er, og kor sjukt der er at universet utvidar seg heile tida. Potetgullet mista plutseleg smaken. Korleis kan INGENTING eksistere bak "veggen"?

Om the big bang var eit resultat av eit tidlegare univers som kollapsa inn i ein singularitet, for å så "eksplodere" igjen, kvar kom all materia frå i utgangspunktet? Er alt uendeleg? Det er jaggu vanskeleg å forestille seg noko som er uendeleg. Kva skjer for eksempel om ein lagar eit romskip som går raskare enn lyset, og ein reiser forbi "kanten" på universet? Sluttar lys og tid å eksistere? kva hadde skjedd med eit romfartøy i TOTALT tomrom? Og hadde det i det heile våre eit "rom" der? skumle saker dette her :S

Fiksjonen om Warp 10 er jo også spennande. At når objektet har uendeleg fart, får det også uendeleg masse, og opptek rommet i heile universet samtidig.

[a-z]

@ CypheroN: det er nettopp det jeg sier, jeg ser på det som at universet er en slags oase midt ute i det store intet, og at universets grense flytter seg stadig utover. Du kan se på det som om du befinner deg i et korallrev (universet), også beveger du deg ut mot det store havet, med de store dyp (utenfor universet, der intet eksisterer). Og jo, der er det ingenting. Som en annen i tråden her sa, man kan se på "ingenting" som fravær av masse. Ingenting er ikke "noe" (høres kanskje litt rart ut), det er bare en måte å si at det ikke finnes noe på det gitt sted.

 

Begrunnelsen for denne noe "slørete" grensen er at utifra bigbang-teorien, var alt materie samlet i ett meget lite punkt. På dette stadiet kan vi si at universets grense var svært klart definert. Så skjedde big bang, og universet utvidet seg i en enorm fart, samtidig med at trykket og temperaturen falt. Mao. universet ble mer "sky-aktig", og grensen ble svakere og svakere. Med dette resonnementet antar jeg at grensen for universet i dag er meget vag.

 

@ svelemoe: opprinnelsen til all materie er noe fysikere verden over river håret av seg for å finne ut. Det er noe av det man forsøker å finne ut ved CERN-senteret. Jeg vil anta (utifra min spede kunnskap og intelligens ) at naturlovene også gjelder utenfor vårt univers, dersom min teori stemmer. Et fartøy som beveget seg så langt ut ville nok kunne greie å flytte på seg.

 

(OBS! dette er rene spekulasjoner/fantasi fra min side. Jeg er IKKE fysiker av noe som helst slag. Det finnes flere teorier om universets eksistens, bl.a. teorien om et tvillingunivers)

[HulkHaugen]

Det kan godt hende, men en slik vegg er jo nesten umulig egentlig. Hvem har bygget veggen? Gud? Og uansett, det må jo være noe bak veggen? Kan jo ikke bare være ingenting?

 

Det er et mysterie, dette her...

 

Eg satt nettopp og funderte litt på det her, og innsåg kor F**** små vi er, og kor sjukt der er at universet utvidar seg heile tida. Potetgullet mista plutseleg smaken. Korleis kan INGENTING eksistere bak "veggen"?

Om the big bang var eit resultat av eit tidlegare univers som kollapsa inn i ein singularitet, for å så "eksplodere" igjen, kvar kom all materia frå i utgangspunktet? Er alt uendeleg? Det er jaggu vanskeleg å forestille seg noko som er uendeleg. Kva skjer for eksempel om ein lagar eit romskip som går raskare enn lyset, og ein reiser forbi "kanten" på universet? Sluttar lys og tid å eksistere? kva hadde skjedd med eit romfartøy i TOTALT tomrom? Og hadde det i det heile våre eit "rom" der? skumle saker dette her :S

Fiksjonen om Warp 10 er jo også spennande. At når objektet har uendeleg fart, får det også uendeleg masse, og opptek rommet i heile universet samtidig.

Og bare for å gjøre det litt mere komplisert, hvis du på mystisk vis hadde klart å fly i 350 000 km/s, så ville fortsatt lyset passert forbi deg i 300 000 km/s fortere enn deg. Can't beat the light

[M3tt]

Men lyskilden slutter aldri å gi fra seg lys, som alltid vil fare mot oss i lysets hastighet?

Lyset vil bli mer og mer rødforskyvet til ikke noe mer lys rekker fram. Lyset vil fortsette ferden i vår retning, lenger og lenger bort fra kilden, men samtidig vil vi fjerne oss mer og mer fra det.

 

Og til alle: Det er selve *rommet* som utvider seg, ikke galaksene som flyr bort fra et eller annet sentrum. Uansett hvor man er i universet kan man si at man er i sentrum, og det vil alltid være omtrent like mange galakser i alle retninger uansett hvor man er. (Akkurat det er ikke helt sant, men det blir bare enda mer forvirrende å ta med konseptet om rommets form så lenge man misforstår det grunnleggende). Uansett hvor fort man kan bevege seg vil det aldri være slik at hvis man flyr lenge nok i en retning vil man til slutt ha alle galaksene bak seg.

Endret 16. oktober 2009 av M3tt

[cuadro]

Uansett hvor fort man kan bevege seg vil det aldri være slik at hvis man flyr lenge nok i en retning vil man til slutt ha alle galaksene bak seg.

 

Helt riktig. En slik påstand ville nemlig være sammenlignbar med påstanden om å gå til jordens ende.

[CypheroN]

Mye fine ord her svelemoe og HulkHaugen.. og skremmende er det også.

[chokke]

Det kan godt hende, men en slik vegg er jo nesten umulig egentlig. Hvem har bygget veggen? Gud? Og uansett, det må jo være noe bak veggen? Kan jo ikke bare være ingenting?

 

Det er et mysterie, dette her...

Sett at du ikke kan nå denne veggen, kun observere der veggen var for litt siden. Da vil alltid veggen være et slags ytterpunkt, og utenfor veggen er ikke noe konkret.

En kan også si at uendelig dekker alt, og dersom vi antar at universet vi lever i er alt, kan vi ikke da definere det som uendelig? Det er jo alt. Henger forsåvidt sammen med første punktet, at du vil aldri se enden.

 

Og dette med liv, vi må være uuuuuutrolig heldige om vi skal klare å hilse på en rase som er tilsvarende vår smarthet. La oss si vi finner ut at en planet et par millioner lysår unna oss har stor mulighet for liv, om vi reiser mot den, så har jo de da utviklet seg et par millioner år (noe mennesket også har gjort på turen), og når vi kommer frem så vil nok planeten være forlatt om den i det hele tatt eksisterer enda. Å tro at vi besøker ligger i samme siktet, gir ikke mening.

Å oppdage en parasitt, bakterie, virus eller whatever på en planet, måne, eller tilsvarende i overkommelig avstand er ikke umulig, men klarer ikke helt å se det sensasjonelle. Vil heller finne ut av hva som lever i havet her hjemme, enn at det finnes 4 kromosoner på ELC1137A.

 

Hva med universets fremtid? Det er irrelevant. Om det imploderer, om det bare fortsetter å utvide seg, om Gud trykker på reset-knappen, spiller liten rolle og jeg har ikke lagt noen tanker om det.

[Astralnoise]

Jeg har alltid lurt på hvorfor deler av universet er vakkert. Er det bare mennesker som oppfatter det slik? Hvis man ser på bilder av stjernetåker og galakser er det ofte en perfekt harmoni mellom farger og kontraster. Er denne harmonien naturlig, eller er det bare hjernen vår som får det til å bli sånn?

 

Intet mennesket har skapt kan måle seg med universets (og naturens) skjønnhet. Nå høres jeg sær ut, men jeg elsker det.

[Inaktivbruker_101125]

Jeg er helt enig, og det er for oss naturlig vakkert. Det er så perfekt gjort at det er overveldende.

Endret 19. oktober 2009 av The Prophet

[Sondring]

Hvis man ser på bilder av stjernetåker og galakser er det ofte en perfekt harmoni mellom farger og kontraster.

 

De bildene er desverre ofte kunstig fargelagt av forskerene, da mye av det som foregår i bildet er utenfor det synsområdet vi kan se.

Ta for eksempel "Eagle nebula";

Kunstig fargelagt: http://66.49.141.227/Hubble%20Universe%202...th%20clouds.jpg

Ekte?: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/9...agle_nebula.gif

 

Men ja, mye pent der ute, selv med kun bruk av våre øyne - en av grunnene til at jeg kjøpte meg en stjernekikkert i sin tid, og grunnen til at jeg har mikroskop på ønskelisten min