Småprat om det mystiske universet

[CypheroN]

Universet er noe som interesser meg utrolig mye, og det er mange spørsmål som kan stilles angående dette fenomenet universet.

 

Er det liv på andre planeter? Forskeres tolkning om at det er liv på Mars pga vann -- hva om de ikke lever av vann?

 

.. Og hvor stopper universet? Det kan vel ikke være uendelig?

 

Inspirert av en prat med pappa i bilen i stad, lager jeg altså denne tråden da vi kom fram til at universet umulig kan være uendelig - ingenting er uendelig?

 

Hvordan kan det ikke stoppe? En stor vegg er i veien? Hvis jeg er i universet og kaster en tennisball bortover (la oss si den flyter bortover, ikke kom med forklaringer at den vil brenne opp osv), flyter/svever den da bortover for evig fordi universet er uendelig?

 

Er universet som jorda er for en maur? Uendelig? Kjør diskusjon.

[HulkHaugen]

Universet er da ikke uendelig, men det utvider seg i lysets hastighet...

[CypheroN]

Universet er da ikke uendelig, men det utvider seg i lysets hastighet...

Det er bare enda villere igjen, egentlig..

[GeirGrusom]

Vel, etter det jeg har lest, så er universet endelig, men det er umulig å reise fra den ene enden til den andre, fordi universet ekspanderer med lysets hastighet. Så uansett hvor raskt du reiser, så vil du kjøre forbi stjerner og planeter til evig tid, men fordelingen blir mindre og mindre.

Dette er en kul og relevant video:

Se filmen hos Youtube

[Inaktivbruker_101125]

Slike filosofiske spørsmål interesserer meg. Har også hatt tanken opp til flere ganger - og tanken på at det kan faktisk være en uendelig lang rekke med sammenvevde systemer av galakser, solsystemer og planeter er jo en ting som for oss mennesker virker totalt uvirkelig og urealistisk.

 

Et av de store spørsmålene, om ikke det største, er hvordan universet ble til. Ble alt satt sammen i system av en høyere makt, eller er alt tilfeldigheter? Selv om jeg ikke skal gå inn på det videre, er jo det muligens et tema som vil gå igjen og om igjen i denne tråden, noe som kan utveksle en heftig diskusjon mellom troende og ikke-troende (noe som vi har sett alt for mange eksempler av i denne kategorien før …)

 

Jeg så forleden en liten film på rundt 19 minutter som tar seg for svarte hull og hvordan disse påvirker universet og sammensettingen i høy grad.

. Denne filmen fikk omdannet hjernen min til en total brainstorm - ting jeg aldri hadde tenkt på før. For meg virker det urealistisk at alt er uendelig, men hva er utsiden? Så å si alt er jo sammensatt av atomer, iallefall her på jorda. Hva som er utenfor er jo ganske logisk ikke kun sammensatt av atomer - hvem vet hva som skjuler seg? I en annen dimensjon? "Utenfor" universet?

 

Angående det med liv utenfor jordkloden, så tror jeg neppe at det finnes kun mennesker og dyr i universet, for å si det meget enkelt. Dette er jo en ledetråd til det jeg nevnte tidligere, nemlig den allmennkjente ikke-troende vs. troende - diskusjonen. Tror man på at universet er skapt så vil man muligens ikke tro at det er kun oss her i universet - da spiller jo de religiøse trosoppfatninger en stor rolle, men er man ikke-troende så vil man jo utelukke en slik overbevisning bastant, selv om det ikke setter en stopper for at man kanskje tror på liv utenfor solsystemet.

 

Definisjonen av "liv" vil jo også være relevant i en slik diskusjon. Dette vil nok bli omdiskutert og redefinert, men hvis man tar "liv" i betraktning over at bakterier også er liv så kan man jo spørre seg selv om man tror at det er åpenbart eller ikke om de finnes der ute. Er man kun ute etter intelligente vesener så blir jo det selvfølgelig et annet spørsmål.

 

Helt til slutt må jeg vel si at jeg har ingen formening om universet er uendelig eller ikke. Isåfall, etter min oppfatning, vil jeg si det er mye mer troverdig hvis jeg kan beskrive det med følgende ord: si at man tar et romskip, som går med lysets hastighet, så vil jo alt sammen "komprimeres" (dette leste/så jeg via en video engang, at når man overtreder variabel C (lysets hastighet) så vil vår oppfatning av tiden forandre seg og vårt jordiske liv vil ikke være relevant med oppfatningen av situasjonen), og hvis man da virkelig krysser punktet der universet stopper (ta i betraktning at universet er som en firkant), vil man fortsette via den andre siden (som er på motsatt side). Litt vanskelig å forklare, la meg forsøke å illustrere.

 

 

La oss si at vi bruker den tekstbaserte illustrasjonen jeg kom med et par linjer opp. Man kjører altså med maks fart i A's retning, og når man krysser punktet der "universet stopper" vil man fortsette i B's retning. Samme konsept med C og D.

 

Interessant, ja.

[CypheroN]

Langt og pent innlegg The Prophet.

 

Slike filosofiske spørsmål interesserer meg. Har også hatt tanken opp til flere ganger - og tanken på at det kan faktisk være en uendelig lang rekke med sammenvevde systemer av galakser, solsystemer og planeter er jo en ting som for oss mennesker virker totalt uvirkelig og urealistisk.

Jepp, det er virkelig store saker. Det bare må jo bare være noe utenfor - right? Håper jeg får høre nyheten der jeg sitter som åtti-åring på gamlehjemmet, at nå har vi fått kontakt.

 

Et av de store spørsmålene, om ikke det største, er hvordan universet ble til. Ble alt satt sammen i system av en høyere makt, eller er alt tilfeldigheter? Selv om jeg ikke skal gå inn på det videre, er jo det muligens et tema som vil gå igjen og om igjen i denne tråden, noe som kan utveksle en heftig diskusjon mellom troende og ikke-troende (noe som vi har sett alt for mange eksempler av i denne kategorien før …)

Det får vi håpe! Selv synes jeg den troende teorien har gått helt ut på dato, og omtrent kan regnes som useriøs. Men hvis det hadde vært tilfellet, så hadde det vært en syk opplevelse, en utrolig sensasjon for hele verden. Hvis vi blir snakket til av noen der oppe som sier at "jo, det er noen her." Sjansen for dette er minmal dog. Men fy f så tøft.

 

Jeg så forleden en liten film på rundt 19 minutter som tar seg for svarte hull og hvordan disse påvirker universet og sammensettingen i høy grad.

. Denne filmen fikk omdannet hjernen min til en total brainstorm - ting jeg aldri hadde tenkt på før. For meg virker det urealistisk at alt er uendelig, men hva er utsiden? Så å si alt er jo sammensatt av atomer, iallefall her på jorda. Hva som er utenfor er jo ganske logisk ikke kun sammensatt av atomer - hvem vet hva som skjuler seg? I en annen dimensjon? "Utenfor" universet?

Skal ta en titt på denne videoen. Mye gode dokumentarer om slikt.

 

Resten (snip) tegning.

Veldig interessant.

[GeirGrusom]

Jeg tror ikke universet er en slags "evig løkke i alle retninger" fordi det ville ført til det paradokset at universet hadde vokst inn i seg selv, og dermed ført til en komprimering av universet, mens observasjoner viser at det foregår en utvidelse i alle retninger (som Edwin Hubble påviste)

 

Det jeg derimot synes er veldig interessant er tanken på liv. Det er svært lite vi vet om dette, da exo-planeter er svært vanskelig å observere (dog hundrevis er blitt det til nå) Spesielt vanskelig er det å vite forholdene som råder på dem.

Men ser en derimot på statistikk, og antar at planeter er forholdsvis vanlige, så vil det si at det må med 99% sannsynlighet finnes minst én planet som har samme forhold som oss, uansett hvor usannsynlig det er, rett og slett fordi det finnes så ufattelig mange stjerner, og dermed også planeter. Teorien rundt planetdannelse hevder at planeter er et temmelig vanlig biprodukt av stjernedannelse, dog det er veldig lite som er kjent med planetdannelse, da det er svært vanskelig å forske på. Intelligent liv er dog noe annet, fordi det er en temmelig vilkårlig mutasjon. Det tok milliarder av år (etter det vi vet ^^) før det dukket opp, men på andre steder kan det skje mye tidligere, eller aldri, på tross av høyt utviklede vesen på planeten.

 

En annen ting: kunne det vært mulig at liv hadde utviklet seg i verdensrommet? For eksempel i et tett asteroidebelte?

[CypheroN]

Interessant GeirGrusom. 99% er overbevisende.

 

Et annet spm. jeg finner interessant er - om det faktisk finnes en planet med nesten samme forhold som oss - er de før eller etter oss, i tidsregning? Ikke vår tidsregning, men mener - har de oppdaget teknologi? Steinalder eller år. 3000?

[HulkHaugen]

Interessant GeirGrusom. 99% er overbevisende.

 

Et annet spm. jeg finner interessant er - om det faktisk finnes en planet med nesten samme forhold som oss - er de før eller etter oss, i tidsregning? Ikke vår tidsregning, men mener - har de oppdaget teknologi? Steinalder eller år. 3000?

Har tenkt på noen lignende de siste dagene faktisk. Tenk hvor mye vi har lært om verdensrommet og teknologi de siste 100 årene, de siste 50 årene, de siste 10 årene. Tenk da hvor langt vi er om 50 år, om 100 år, om 1000 år, om 100 000 år, eller én million, for å ikke si én milliard år til. Tenk da hvor langt aliens kan være kommet. De kan ha opptil 13,6 milliarder års forsprang på oss, men de kan også ligge flere millioner år etter oss. Den kan ha kjapper og/eller tregere utvikling enn oss. Det er ikke umulig at de vet om oss og observerer oss. Men hadde de vært innenfor vårt solsystem tror jeg NASA/ESA hadde visst om det, selv om det ikke nødvendigvis hadde blitt allmenn tilgjengelig informasjon...

[thomassit0]

Personlig så tror jeg det finnes mange planeter der ute med intelligente skapninger på, rett og slett på grunn av at dette stedet er så fordømt stort. Men sannsynligheten tilsier vel samtidig at sivilisasjonene aldri vil vite av de andre fordi avstandene kan være så ufattelige, med tanke på tiden det tar for at de skal kunne oppdage andre sivilasjoner. (Med mindre det faktisk er mulig å reise raskere enn lysets hastighet, da begynner det å bli litt mer sannsynlig.)

 

 

Jeg har og tenkt en del på det dere skrev om, det at på den ene siden så klarer jeg ikke å godta at det er uendelig, men samtidig så er det jo mer logisk for meg at det faktisk er uendelig, siden det er på en måte ikke noen måte det kan "stoppe" på. Det må jo være noe "bak" der og ikkesant ? Om det så bare er tomrom.

Endret 14. oktober 2009 av Thomas_H

[GeirGrusom]

Interessant GeirGrusom. 99% er overbevisende.

 

Et annet spm. jeg finner interessant er - om det faktisk finnes en planet med nesten samme forhold som oss - er de før eller etter oss, i tidsregning? Ikke vår tidsregning, men mener - har de oppdaget teknologi? Steinalder eller år. 3000?

 

Det er jo vanskelig å si noe om, men alt er jo mulig.

Det blir dog rene spekulasjoner, siden vi har lite data om hyppigheten til intelligent liv.

Jeg husker for noen år siden at noen hevdet at det var rundt 30% sjanse for at vi levde i en kompleks datasimulering. Problemet med et slikt utsagn er at 30% er noe som ble trukket rett ut av ræva, og gir ingen vinning i kunnskap om noe som helst.

Men det hadde vært tøft om det fantes intelligent liv utenfor solsystemet vårt.

 

edit:ingenting må vel defineres som fravær av masse, men jeg tror eneste måten å kunne oppleve det på, var dersom planeten vår faktisk var helt i enden av universet..om det engang hadde vært mulig...

Endret 14. oktober 2009 av GeirGrusom

[CypheroN]

Har tenkt på noen lignende de siste dagene faktisk. Tenk hvor mye vi har lært om verdensrommet og teknologi de siste 100 årene, de siste 50 årene, de siste 10 årene. Tenk da hvor langt vi er om 50 år, om 100 år, om 1000 år, om 100 000 år, eller én million, for å ikke si én milliard år til. Tenk da hvor langt aliens kan være kommet. De kan ha opptil 13,6 milliarder års forsprang på oss, men de kan også ligge flere millioner år etter oss. Den kan ha kjapper og/eller tregere utvikling enn oss. Det er ikke umulig at de vet om oss og observerer oss. Men hadde de vært innenfor vårt solsystem tror jeg NASA/ESA hadde visst om det, selv om det ikke nødvendigvis hadde blitt allmenn tilgjengelig informasjon...

"Two possibilities exist: Either we are alone in the Universe or we are not. Both are equally terrifying." - Arthur C. Clarke.

[HulkHaugen]

His ikke jeg har misforstått, så sier vel BigBang noe i den retningen at det ikke er noe utenfor universet slik vi kjenner det, fordi at tid og rom er et resultat av BigBang. Er ihvertfall slik jeg har tolket det, uten å ha for mye kunnskaper om det.

 

Hmm, hva om det finnes flere BigBangs og ekspanderende universer, hva om disse krasjer i hverandere? Slår de seg sammen, eller sprekker de som en såpeboble, og vi får det "etterlengtede" BigRift?

[Hamnli2]

Jeg tror universet er uendelig stort. Jeg tror også at det samtidig blir større.

 

Det at det er så vanskelig å tro på uendelighet tror jeg bare kommer av at det ikke finnes et menneske som har opplevd uendelighet. Det blir det samme med tid, og dens begynnelse.

 

Jeg har et lite hobbyfilosofargument for universets uendelighet. Tenk deg at du har en linje. Hvordan vet du hvor den linjen stopper? Jo, du vet at linjen stopper når det blir mangel på linje, eller når du ser papir uten linje. Du kan derfor ikke ha en ende på linjen om det ikke er papir bortenfor linjen.

 

Det blir det samme med universet. Du kan ikke ha en ende på universet, for universet er per definisjon alt, og derfor kan det ikke være en "bortenfor universet". Det blir som å si før tiden startet, eller til venstre for fargen brun.

 

Selvfølgelig, du kan ha en ikkeuendelig linje selv om den ikke har mer papir å gå på, men papiret representerer all materie og rom, ikke en liten bit av noe større.

[Hunter147]

Kom til å tenke på noe.

Om universet er uendelig stort, så vil det da finnes uendelig antall planter, uendelig antall planenter med liv, og uendelig planter med intelligent liv.

[HulkHaugen]

Ikke hvis du tar hensyn til Big Bang. Isåfall, med din vri, så beveger alt av masse seg fortsatt fra et punkt, så da er det jo bare uendelig med tomrom utenfor de ytterste galaksene. Tror jeg

[GeirGrusom]

Er en i tomrom vil jeg si at en er utenfor universet og dermed utenfor grensen... eller teknisk sett nøyaktig PÅ grensen siden du ved å resie utenfor ville utvidet universet per definisjon.

 

Men er det evig planeter vil per definisjon alle muligheter oppstå, og det vil være en planet som er IDENTISK med vår på alle mulige måter.

[cuadro]

Hehe, nesten helt på spikeren, GeirGrusom. Er man i tomrom så er man per definisjon fortsatt i vårt univers. Rommet er nemlig en egenskap med vårt univers. Skulle man mot formodning bevege seg utenfor både tid og rom, hvilket ikke vil være mulig for masse, da masse og rom er duelerende egenskaper, ville man "bare" strukket på universets "lengde" slik du nevner.

[M3tt]

Jeg tror ikke universet er en slags "evig løkke i alle retninger" fordi det ville ført til det paradokset at universet hadde vokst inn i seg selv, og dermed ført til en komprimering av universet, mens observasjoner viser at det foregår en utvidelse i alle retninger (som Edwin Hubble påviste)

Det er her det begynner å bli lite intuitivt, for det er hele arket (rommet) som utvider seg, ikke galaksene som flyr fra hverandre. Alt blir dermed lenger fra hverandre. Rommet utvider seg så fort at tingene som er lengst fra hverandre fjerner seg med mer enn lysets hastighet, og det er derfor vanskelig å få bekreftet om det er slik det virker. Lyset fra ting som er lengst unna oss vil aldri nå oss, så det er f.eks. ikke mulig å se samme ting i flere retninger, uansett hvor sterkt lys den sender ut eller hvor kraftig kikkert vi bruker.

[GeirGrusom]

Lysets hastighet er konstant, og en vil derfor alltid kunne se lys fra alle andre galakser i universet (i og med at Big Bang skjedde en gang i tiden)

Det spiller ingen rolle hvor raskt universet ekspanderer, lys vil ALLTID treffe oss i lysets hastighet, og i og med at big bang skjedde en gang i tiden, vil det teoretisk sett være mulig å se alle andre galakser i universet fra oss.

Eneste ulempen er at jo lenger unna, dess færre fotoner vil kunne ta veien inn i teleskopene våre, og dermed blir det vanskeligere å registrere.