Sliter med å holde meg seriøs

[Gjest funnyguy]

Er det mulig å bli bedre på å holde seg seriøs når noe er morsomt? Skulle ønske jeg mestret evnen å klare å holde meg seriøs når jeg har lyst. Ofte når jeg gjør noe som er morsomt, så ødelegger jeg det ved å begynne å le. F.eks hvis jeg dikter opp en usannsynlig historie/løgn - holder man seg seriøs i slike situasjoner er det vanskelig for den andre personen å ikke le, men hvis du ler av deg selv vil den andre personen bare synes at det er patetisk.

 

Ellers har jeg også vanskelig for å holde meg alvorlig når andre sier ting som overhodet ikke er morsomt men som skal være morsomt, når jeg har mest lyst til å bare gi dem et dumt blikk.

 

Det største problemet med å ikke klare å holde seg seriøs er dog når noe er ikke morsomt. F.eks hvis noen blir sinte på meg eller generelt når det er en alvorlig situasjon som jeg ikke tar like alvorlig, så begynner jeg lett å le når jeg bare vil se ut som jeg tar det på alvor. Hvis da denne personen sier "hvorfor ler du?" så sprekker jeg helt. Jeg kan også ta en situasjon på alvor, men har lett for å plutselig få noen morsomme tanker, og så blir de mye morsommere enn de egentlig er når jeg prøver å være seriøs.

 

Det er ikke et konstant problem, vet dette kan høres litt sært ut, men ganske ofte skulle jeg ønske at jeg var bedre på rett og slett å "holde maska".

 

Noen som skjønner hva jeg snakker om?

[War]

Jeg har akkuratt det samme, vil også finne en kur/triks.

 

Har fått mye pepper for ting jeg ikke hadde gjort,

-Om noen spør om det er meg så smiler/ler jeg så får jeg automatisk skylden.

 

Kona snakker om noe viktig/kjefter/kakkler så ler jeg, ikke populært.

Fikk en telefon om at en gammel klassekammerat var dau av en overdose heroin, så lo jeg

Ble ganske stille rundt bordet på søndagsmiddag hos svigers.

 

 

Hva skjer den dagen politiet spør meg om hvor Bin Laden er?

Sitte å smile/le og trekke på skuldrene?

Endret 14. oktober 2009 av War

[Gjest funnyguy]

Jeg husker også da en fra skolen hadde dødd og moren min fortalte meg om det, at jeg ikke klarte å holde meg seriøs.

 

Ofte i slike sitasjoner kan man fake det til at man griner. Blir veldig overacting for min del siden det ikke er naturlig for meg å begynne å grine, men hvis du øver kan det bli troverdig.

 

Jeg har en bekymringsfri livsstil, tar generelt ting lite seriøst. Tror det kan være derfor jeg ofte føler en trang til å le når andre er seriøse og oppgitte, selvom jeg selvfølgelig vil holde meg seriøs da det kan oppfattes som respektløs å le.

[kandinsky]

Kan kjenne meg igjen i dette. La det være! Det er da mye bedre å gå rundt med smilet klistra på enn å surmule hele dagen. En latter forlenger livet? Jeg er slik selv, og samtlige andre jeg har møtt med "problemet" har det moro mer enn andre jeg kjenner. Her er noen av mine eksempler på dårlig timing å le:

 

Midt under sex. Begynte å le fordi jeg hørte en katt utenfor (haha?). Starta å humre sakte men sikkert og prøvde å skjule det, noe som tydligvis gjorde ting verre. Dama trodde først jeg grein, for å så snu om til å tro at jeg lo p.g.a. hu.

 

Engelskprosjekt i 10. klasse. Vi ser American History X og jeg får plutselig 1999's store partylåt, I'm Blue av Eiffel 65, på hjernen. Bryter ut i det engelsklærern min kalte "det mest respektløse hun noen gang har sett".

 

Viktig møte, hvor jeg skal snakke for gruppen jeg er der for. Ut av ingenting kommer latterkula og jeg prøver å unnskylde meg, men ender opp med å måtte stikke hodet under bordet, for å tilslutt gi opp, og bare løpe ut derfra med lattern på full g.

 

[sissluss]

off...

 

 

jeg kom hjem en dag.. helt uten forvarsel forteller mamma at onkelen hennes hengte seg i dag.. jeg lo.. jeg lo henne midt i trynet lixm!! det er det styggeste jeg noen gang har gjort mot et menneske.. mne jeg klarte ikke.. jeg fikk sjokk.. blakka helt ut..

[OJ Doe]

Den er heller lei. Hadde også litt problemer med dette.Fikk et tips om at når jeg tror jeg kan komme til å le, så slutter jeg bare å bruke musklene i kroppen helt, dette fungerte, av en eller annen grunn. Så kan man trappe ned på hva man gjør. Det handler om å tenke på noe annet, og ikke bry seg om hva som skjer rundt seg. Nå trenger jeg ikke lenger å slappe av, eller tenke på noe annet, det går av seg selv. Det er veldig deilig etter å ha hatt problemer med det.

[Gjest funnyguy]

Jeg vil ikke ordne problemet mitt ved å gå og surmule hele dagen, vil fortsatt kunne synes at ting er morsomt, bare ikke vise det! Noen ganger klarer jeg å holde meg dønn seriøs når jeg gjør noe morsomt, og da synes både jeg og den personen jeg tuller med at det er dobbelt så morsomt. Jeg er glad for at jeg kan le av ting som er morsomt, det finnes altfor mange surmulere som er alvorlige hele tiden, men jeg må seriøst lære meg å kontrollere det når det er upassende å le.

 

Det funker dårlig for meg å begynne å tenke på noe helt annet i en sosial situasjon, da får jeg bare et bilde av meg inni hodet hvor jeg er helt fjern og så ler jeg av det istedet. Ofte når jeg klarer å holde meg seriøs så begynner jeg å le av å tenke på hvor morsomt det er at jeg holder meg seriøs nå (f.eks under en spøk), eller så begynner jeg å le når den andre personen ler.

 

Se for deg en standupJeg vil ikke ordne problemet mitt ved å gå og surmule hele dagen, vil fortsatt kunne synes at ting er morsomt, bare ikke vise det! Noen ganger klarer jeg å holde meg dønn seriøs når jeg gjør noe morsomt, og da synes både jeg og den personen jeg tuller med at det er dobbelt så morsomt. Jeg er glad for at jeg kan le av ting som er morsomt, det finnes altfor mange surmulere som er alvorlige hele tiden, men jeg må seriøst lære meg å kontrollere det når det er upassende å le.

 

Det funker dårlig for meg å begynne å tenke på noe helt annet i en sosial situasjon, for det første er det vanskelig å fjerne fokus fra det som skjer, og hvis jeg klarer det får jeg bare et bilde av meg inni hodet hvor jeg ser for meg at nå ser jeg helt fjern ut og så ler jeg av det istedet. Ofte når jeg klarer å holde meg seriøs så begynner jeg å le av å tenke på hvor morsomt det er at jeg holder meg seriøst nå (f.eks under en spøk), eller så begynner jeg å le når den andre personen ler.

 

Uff... bare se for deg en standup-komiker som må le av seg selv hver gang han sier eller gjør noe morsomt? Blir skuffet over meg selv... men det er selvfølgelig enda verre når det skjer i alvorlige situasjoner der folk blir fornærmet over at du ler. For ikke så lenge siden begynte en kompis nesten å grine (har aldri opplevd noe sånt før, det er i det hele tatt sjeldent vi er veldig seriøse sammen), og da hadde jeg ikke sjangs til å holde meg alvorlig, måtte begynne å le. Hvis han hadde begynt å grine på ordentlig hadde jeg ikke klart å slutte å le. Det er jo helt på trynet, hadde selvfølgelig kjempelyst til å være 100% alvorlig akkurat da.

 

Skal prøve det med å ikke bruke muskler neste gang... men det høres litt usannsynlig ut.

[Cpt]

Har samme problemet, vist noe er alvorlig, så flirer jeg som en gal uansett, veldig plagsomt. Det jeg bruker og gjøre vist det virkelig ikke sømmer seg og flire, er og bite meg i tungen, det hjelper på, men jeg får alikevel et tåpelig glis om munnen.

[Cazzo Grande]

Jeg har opplevd det samme selv. Det som hjalp for meg var å tenke gjennom hvor usansynlig taktløs og dum jeg var da jeg begynte å le. Jeg sa til meg selv "skjerp deg", og etterhvert funka det.

[Gjest Slettet-1nDPpQXNWW]

Har akkuratt samme problem.

 

Som visst lærern har noe skikkelig viktig på skolen så har jeg bare lyst og le av henne og gå, men jeg vet at det er viktig.....

 

Det må da være en slik mirakel kur..

[Bandidos-Pelle]

Det er bare trening. Å være "funnyguy" innebærer i mine øyne at man bør kunne komikkens kunst; det å være seriøs i morsomme situasjoner, SPESIELT når man sier det selv. Dette ser du igjen hos alle komikere og hvis du ikke bare lærer deg selv å holde deg i maska så er det svært lite som kan gjøres.

[sissluss]

både raske menn og kr. valen ler jo som F*** når di fremmfører da.. gjør jo bare at vertfall jeg ler enda hardere =P

[Gjest Xhale]

Det hjelper på å bite litt hardt på tungen eller ved siden av tennene. Men husk å tenk på noe du ikke liker. Hvis du begynner å tenke på det som er morsomt blir det bare morsomere

[Dead_Rabbit]

både raske menn og kr. valen ler jo som F*** når di fremmfører da.. gjør jo bare at vertfall jeg ler enda hardere =P

Så er jo også disse svina blant norges mest talentløse "komikere" også da, så det forklarer jo den saken.

 

Har forøvrig samme problemet med å le når jeg ikke burde. Med en gang det er dødsfall, at folk gjør en dårlig fremføringer på skolen, fremfører et dikt de har skrevet eller noe annet dritt, så kommer latteren.

[sissluss]

Det var da teit å si?

 

 

"folket" altså flertallet av mennesker i norge.. tydeligvis IKKE inkludert deg.. liker disse.. det er en grunn til di har komt seg rundt på tv å greier å at valen ikke lengre snakker på lokalradioen våres.. =)

[Cazzo Grande]

Det var da teit å si?

 

 

"folket" altså flertallet av mennesker i norge.. tydeligvis IKKE inkludert deg.. liker disse.. det er en grunn til di har komt seg rundt på tv å greier å at valen ikke lengre snakker på lokalradioen våres.. =)

Er enig i at de er dårlige. Syns de var morsomme første gang jeg så de, andre gang facepalmet jeg gjennom hele driten.

[sissluss]

døh?? =P raske menn med rødhette??

 

 

 

kan ikke mene at den ikke er morsom?? =P

[Raudridder]

Latter eller gråt er en ganske vanlig reaksjon på uvanlige situasjoner. Se bare på Tjostolv Molands glis mens han tørker blod.

[Dead_Rabbit]

Det var da teit å si?

Der må jeg si meg uenig.

 

"folket" altså flertallet av mennesker i norge.. tydeligvis IKKE inkludert deg.. liker disse.. det er en grunn til di har komt seg rundt på tv å greier å at valen ikke lengre snakker på lokalradioen våres.. =)

Det er ikke inkludert meg nei, det er sikkert og faen meg visst. Det er en grunn til at de har kommet på TV - ja, men grunnen er nok max fail fra talentløse TV Norge sin side mer enn noe annet. Er jo ikke for ingenting at det har gått så til helvete i det siste at de har måttet kutte ned. Det sier jo heller ikke så reint lite at de valgte å kutte ut Oslo TV og nyheter istedenfor å kaste Valen og Raske Menn på huet og ræva ut. Set sail for fail, TV Norge. For noen aper.

 

Edit: Ja, du, forresten. Jeg mener ikke noe negativt mot deg, sissluss. Jeg mener bare å ytre min mening, jeg respekterer at du mener noe annet enn meg.

Endret 18. oktober 2009 av Dead_Rabbit

[Gjest funnyguy]

Det er bare trening. Å være "funnyguy" innebærer i mine øyne at man bør kunne komikkens kunst; det å være seriøs i morsomme situasjoner, SPESIELT når man sier det selv. Dette ser du igjen hos alle komikere og hvis du ikke bare lærer deg selv å holde deg i maska så er det svært lite som kan gjøres.

Så sant så sant, godt sagt.

 

Det finnes komikere som ler selv, men etter min mening har de største komikerne evnen til å holde maska uansett hva de finner på - bare se på Sacha Baron Cohen f.eks. Et komisk geni etter min mening...

 

Anyway, i dag skjedde det igjen... jeg ble stilt et dumt spørsmål og fant på et ironisk, morsomt svar, men begynte å le allerede før jeg begynte å svare, så det ble jo ikke morsomt i det hele tatt, bare lame.

Seriøst, det må da gå an å lære seg å ikke begynne å le når man gjør noe morsomt? Hvordan kan man trene på sånt? Jeg tenkte f.eks å sitte og se morsomme youtube videoer og øve meg på å holde "følelsene" i sjakk og holde maska, men det er ikke noe stort problem for meg. Problemet mitt er først og fremst at jeg ler når det er jeg som gjør noe morsomt...

 

=/