Hvordan går man fram for å få intensivert den psykriatiske behandlingen for et familiemedlem?

[TheMartine]

Nå har min far endelig fått tilbud om hjelp fra psykriater. Han har det veldig vanskelig, og har slitt med angst i over 40 år. Det blusset opp til de grader etter en hjerteoperasjon han hadde i sommer, og nå er han så langt nede og sliter så med angstanfallene at han har så godt som ingen livskvalitet lenger.

 

Så fikk han endelig tilbud om terapi, men dette gjelder kun fire timer, og de er hver 14. dag. Det holder slett ikke mål.

 

Det vi lurer på, da, er hvordan vi som barna hans kan gripe fatt i dette og jobbe for å gi ham et ordentlig tilbud? Aller helst burde han hatt intensiv behandling med flere timer i uka, eller enda bedre kunne han lagt seg inn på en instutisjon frivillig. Noe må i hvert fall skje, for dette tærer fryktelig på oss alle.

 

Hadde satt veldig pris på noen konkrete forslag.

[dag1234]

Hei TheMartine

Det er vanskelig å forstå at din far kun skal få fire timer med behandling. Det er ikke særlig mye når han har plagene i så mange år.

 

Som du vet så er det ganske ulikt behandlingstilbud alt etter som hvor dere bor. Det er fritt sykehusvalg i Norge, og det kan være dere rett og slett å hjelpe ham med å finne noen som er villig til å gi ham en mer omfattende behandling.

 

De ulike helseforetakene har en eller flere personer som skal veilede og gi råd angående valg av behandler/sykehus til pasienter og pårørende. Disse kalles Ventelistekoordinatorer eller også noen steder Pasienthjelper. Det kan være at du skal ringe Helseforetaket og undersøke hva som finnes.

Dag

[TheMartine]

Ja, det er et latterlig dårlig tilbud til en som har slitt så lenge, men jeg er glad det endelig skjer noe, i det minste.

 

Her var det mye nyttig informasjon, du. Veldig bra, vi skal ta tak i dette og gjøre vårt beste for å skaffe ham et bedre tilbud.

 

Mange takk.

[SageggA]

Ta kontakt med DPS (Distriktspsykiatriske sentre) som din far sogner til under. De har hovedansvar for generelle tilbud innen den psykiatriske spesialisthelsetjenesten. Med døgntilbud, dagtilbud, poliklinikk og akutt - team er disse sentrene statlige klinikker som samarbeider nært med kommunene i sine respektive områder.

 

"Siden distriktspsykiatriske sentre tilbyr spesialiserte, psykiatriske tjenester, kan man bli henvist fra sin fastlege til en DPS for utredning og eventuell behanding eller innleggelse. De gamle psykiatriske sykehjemmene er vanligvis blitt organisert under de Distriktspsykiatriske sentra". For akuttbehandling kan man så vidt jeg vet ta direkte kontakt, og de har også sengeplasser for inntil 3 døgn der.

[sissluss]

komunen! di har en frist på to uker på å få deg inn... lege kan tå et år...

[Raudridder]

Håper han ikke har ventet 40 år på å oppsøke hjelp.

[Snublefot]

Vanligvis så får man gjerne tilbud om en time ( som er tre kvarter ) hver uke. Så fire timer hver 14 dag er ikke ekstremt dårlig i forhold til det jeg har møtt på. Spesielt i betraktning på alderen hans.

 

Men selvfølgelig så er det ikke nok. Dere får gi den behandlingen han får nå i starten en sjanse først. I begynnelsen kan det virke veldig rart og det er viktig at dere da prøver å holde det lille av motivasjonen hans oppe. Ikke bare fokusere på hvor lite og dårlig tilbudet er. Samtidig så har det vel vist seg at de som maser mest og står på sitt ofte får ting til slutt.

[TheMartine]

Vanligvis så får man gjerne tilbud om en time ( som er tre kvarter ) hver uke. Så fire timer hver 14 dag er ikke ekstremt dårlig i forhold til det jeg har møtt på. Spesielt i betraktning på alderen hans.

 

Men selvfølgelig så er det ikke nok. Dere får gi den behandlingen han får nå i starten en sjanse først. I begynnelsen kan det virke veldig rart og det er viktig at dere da prøver å holde det lille av motivasjonen hans oppe. Ikke bare fokusere på hvor lite og dårlig tilbudet er. Samtidig så har det vel vist seg at de som maser mest og står på sitt ofte får ting til slutt.

 

Altså, han har fått fire timer. Og de fire timene er altså en time (tre kvarter) hver 14. dag. Så nå har han igjen tre timer, og det er over en uke til neste. Litt kronglete forklart, men han får ikke mer enn de fire, da. Ikke fire timer hver 14. dag. Bare fire timer, punktum.

 

Det er derfor vi er ganske opphengt i det dårlige tilbudet, og det er derfor det er vanskelig å se for seg at det kan hjelpe noe, med så komplekse problemer som han har fått med tiden. Så ja, vi skal mase. Vi må mase.

[TheMartine]

Håper han ikke har ventet 40 år på å oppsøke hjelp.

 

Joda, han har det, skjønner du. Det begynte da farfar døde da pappa var i slutten av tenårene, og da ble pappa innlagt og fikk nok en veldig skremmende opplevelse av det psykriatiske helsevesenet den gangen. Så da har han heller latt være å gjøre noe mer med det, og det har bygget seg opp til noe som er langt utenfor hva vi eller han kan leve med lenger.

 

Ta kontakt med DPS (Distriktspsykiatriske sentre) som din far sogner til under. De har hovedansvar for generelle tilbud innen den psykiatriske spesialisthelsetjenesten. Med døgntilbud, dagtilbud, poliklinikk og akutt - team er disse sentrene statlige klinikker som samarbeider nært med kommunene i sine respektive områder.

 

"Siden distriktspsykiatriske sentre tilbyr spesialiserte, psykiatriske tjenester, kan man bli henvist fra sin fastlege til en DPS for utredning og eventuell behanding eller innleggelse. De gamle psykiatriske sykehjemmene er vanligvis blitt organisert under de Distriktspsykiatriske sentra". For akuttbehandling kan man så vidt jeg vet ta direkte kontakt, og de har også sengeplasser for inntil 3 døgn der.

 

Ja, for jeg regner med han allerde er inni DPS sitt system nå som har går i behandling. Har vi som nærmeste familie da mulighet til å presse på dem, eller må han gjøre det selv, i og med at han er myndig og selvstendig på alle måter?

[archongamer]

Om faren din bruker de 4 timene til å forklare sin situasjon vil jo psykologen kunne henvise videre om behovet er der.

Jeg har slitt med angst i mange år og får 45min i uka med psykologen min, så vil ikke si 4 timer er veldig lite egentlig.

 

Han må starte et sted og få åpnet seg om hva som plager han, så får de som er kyndige på dette vurdere videre oppfølging.

[L4r5]

Har vi som nærmeste familie da mulighet til å presse på dem, eller må han gjøre det selv, i og med at han er myndig og selvstendig på alle måter?

Selvsagt. Klart de har taushetsplikt osv. og kan ikke uten videre diskutere behandlingen, men dere kan uten problemer fortelle deres side av saken og ytre deres ønsker. De kan lytte, men de kan ikke si så mye i slike situasjoner

[TheMartine]

Om faren din bruker de 4 timene til å forklare sin situasjon vil jo psykologen kunne henvise videre om behovet er der.

Jeg har slitt med angst i mange år og får 45min i uka med psykologen min, så vil ikke si 4 timer er veldig lite egentlig.

 

Han må starte et sted og få åpnet seg om hva som plager han, så får de som er kyndige på dette vurdere videre oppfølging.

 

Jo, det er veldig lite. Fire timer for å fikse 40 år med psykiske problemer? Det er ikke fire timer hver 14. dag, det er bare fire timer. Ikke noe mer. Bare de fire. Nå er det tre igjen. Og ja, det er sinnsykt lite.

 

Det som er problemet, er at han ikke ser ut til å skjønne hvordan han skal benytte seg av dette tilbudet, og at han småsnakker om alt annet enn kjernen i problemet når han er der. Derfor er jeg litt ivrig etter å få på plass et bedre tilbud før han er ferdig der, sånn at de ikke slipper ham fra seg uten å komme til bunns i saken.

 

Selvsagt. Klart de har taushetsplikt osv. og kan ikke uten videre diskutere behandlingen, men dere kan uten problemer fortelle deres side av saken og ytre deres ønsker. De kan lytte, men de kan ikke si så mye i slike situasjoner

 

Ah. Ja, det er jo alt vi vil også. Hva han snakker med dem om, får være mellom dem. Vi vil bare sørge for at de forstår alvoret, for det tror jeg ikke han klarer å formidle selv.

[L4r5]

Likevel så bør dere trå litt forsiktig. La faren din få vite at dere har tenkt å snakke med dem. Kan fort føles som et svik om han plutselig får det servert fra DPS at dere har "gått bak ryggen hans".

Kanskje han tilogmed er villig til å ha med en eller flere av dere i en time så dere kan diskutere i felleskap.

Det er lett å skyve bort den man prøver å hjelpe, desverre.

[archongamer]

At faren din ikke vet hvordan han skal bruke tiden er helt normalt, og noe så og si alle som begynner i slik behandling går i gjennom.

Det vil ikke bli enklere for han selv m,ed 7 dager i uka, 8 timers behandling, for det er det kun han som må finne veien til, og psykologer er kun flinke til å stille spørsmålene som får en dit.

Om faren din ikke får brukt de fire timene han alt har fått, bør han fortsette der synes nå jeg, for det tar lang tid, og ja det kan være frustrerende for familie og de som er glad i en at ting tar tid og virker umulig, men slike lidelser tar lang tid, og er kun din far som kan finne veien ut av selv.

 

Derfor er de timene han får alt utrolig viktige og absolutt nok til å få faren din i et bedre spor, det ligger veldig mye på din far her og i hvilket tempo han klarer å nærme seg sine problemer.

[danno_O]

Hei TheMartine.

Er det noen i familien din som har et spesielt åpent forhold til faren din på dette temaet? Jeg ville anbefalt å fått en slik person til å snakke med faren din om det her, og hvordan han syns behandlingen virker (ikke bare om det er nok eller ikke). Hvis han er fornøyd med behandlingen men syns det er lite er det alltids mulig å snakke med DPS om mer tid, selv om dette kan ta tid å få gjennom.

 

Jeg forstod det som at det var 45 timer hver uke og 4 timer annen hver uke?

Hvis dette ikke fungerer kan det være at det er de 45 minuttene som ikke strekker til. Du kunne jo hørt om det gikk an å få spredd de 4 timene utover litt.

 

Nå vet jeg ikke hvor faren din bor, men hvis han også bor på Hadeland skal poliklinikken der ha flere typer kurs og gruppeterapier med forskjellige terapeuter. Ta en telefon til DPS og hør om de kan forklare litt nærmere om disse.

 

- Daniel:)

Endret 15. oktober 2009 av danno_O

[TheMartine]

Hm. Det var visst litt vanskelig å forklare, dette. Han har fått tilbud om fire timer. Altså, hele behandlingen hans er begrenset til fire timer, og kun det. Når han har vært der fire ganger, har han ikke noe tilbud mer, og det er det jeg synes er fryktelig mangelfullt. Da rekker han jo knapt tenke på å åpne seg før han er ferdig der.

 

Når det gjelder å snakke med pappa om dette, er det noe jeg gjør med stor letthet. Jeg har vært i behandling i snart tre år, mye fordi jeg så at jeg var i ferd med å bli lik ham. Så vi har et tett bånd akkurat der, og jeg tror han føler seg betrygget av å høre mine erfaringer fra terapien. Vi er med andre ord veldig klar over at det tar tid å se resultater av slik behandling, og om noen, så er det han som tror det er gjort med en håndvending.

 

Vi har snakket om at det er et dårlig tilbud han har fått, og han har til og med selv, av eget intiativ sagt at han helst kunne tenke seg å bli innlagt. Og for å være helt ærlig, tror jeg det ville gjort mye godt for mange.

 

Men ja, vi skal kontakte DPS og høre.

[L4r5]

Lykke til.

[TheMartine]

Mange takk.