Er det viktig at det er mange i arbeid?

[Teardrop]

Hei,

Med gjevne mellomrom uttrykkes det bekymring over at det ikke er nok folk som er i arbeid. I det siste har det vært en del fokus på at det er så mange folk på trygd f.eks. Det blir liksom tatt for gitt at mest mulig i arbeid er det beste. Men hvorfor er det så viktig at det er så mange i arbeid, rent bortsett fra at det kansje føles kjipt for noen som arbeider? Er det så mange arbeidsoppgaver som må utføres i samfunnet?

 

Jeg tenker at det jo er kommet mye teknologi som skal gjøre at det blir mindre å gjøre for menneskene. F.eks. i matproduksjonen er det mye automatisering, og det kreves vel ikke like mange mennesker for å produsere nok mat i dag som det gjorde for 50 år siden? Eller er det vedlikeholdet av teknologien som gjør at en fortsatt trenger like mange folk i arbeid som før teknologien ble innført?

 

Noen som har noen tanker eller synspunkter rundt dette?

[Heimlaga]

Hei,

Med gjevne mellomrom uttrykkes det bekymring over at det ikke er nok folk som er i arbeid. I det siste har det vært en del fokus på at det er så mange folk på trygd f.eks. Det blir liksom tatt for gitt at mest mulig i arbeid er det beste. Men hvorfor er det så viktig at det er så mange i arbeid, rent bortsett fra at det kansje føles kjipt for noen som arbeider? Er det så mange arbeidsoppgaver som må utføres i samfunnet?

 

Jeg tenker at det jo er kommet mye teknologi som skal gjøre at det blir mindre å gjøre for menneskene. F.eks. i matproduksjonen er det mye automatisering, og det kreves vel ikke like mange mennesker for å produsere nok mat i dag som det gjorde for 50 år siden? Eller er det vedlikeholdet av teknologien som gjør at en fortsatt trenger like mange folk i arbeid som før teknologien ble innført?

 

Noen som har noen tanker eller synspunkter rundt dette?

 

hvis folk ikke er i arbeid blir det svært mye penger som må brukes til trygdeodninger, det betyr eventuelt høyere skatt og mindre penger til andre ting.

[PelsJakob]

Når ny teknologi gjør det mulig å effektivisere produksjonen og ha færre arbeidstakere i industrien, gir dette mulighet for vekst i velstand. Arbeidskraft er en knapp ressurs, og når arbeidskraft frigjøres i én industri, kan denne overføres til tjenesteproduksjon eller annen arbeidskraftintensiv virksomhet. Så med mindre vi ønsker at velstandsnivået skal synke, er det viktig at folk er i arbeid. Om det er nødvendig, er selvsagt et annet spørsmål, men mitt syn er at det er et gode med økt velstand.

[Rata101]

Når ny teknologi gjør det mulig å effektivisere produksjonen og ha færre arbeidstakere i industrien, gir dette mulighet for vekst i velstand.

 

Muligheter for vekst i velstand for hvem? Velstanden tilfaller vel først og fremst eierne, som slipper å betale lønn til ansatte. Å miste jobben gir ikke muligheter for økt velstand. Med mindre man får en bedre betalt jobb i etterkant. Men, trenden er jo tydelig; det er stadig behov for færre folk, ikke bare i industrien, men på alle arbeidsplasser effektiviseres det bort ansatte.

[Camlon]

Hei,

Med gjevne mellomrom uttrykkes det bekymring over at det ikke er nok folk som er i arbeid. I det siste har det vært en del fokus på at det er så mange folk på trygd f.eks. Det blir liksom tatt for gitt at mest mulig i arbeid er det beste. Men hvorfor er det så viktig at det er så mange i arbeid, rent bortsett fra at det kansje føles kjipt for noen som arbeider? Er det så mange arbeidsoppgaver som må utføres i samfunnet?

 

Jeg tenker at det jo er kommet mye teknologi som skal gjøre at det blir mindre å gjøre for menneskene. F.eks. i matproduksjonen er det mye automatisering, og det kreves vel ikke like mange mennesker for å produsere nok mat i dag som det gjorde for 50 år siden? Eller er det vedlikeholdet av teknologien som gjør at en fortsatt trenger like mange folk i arbeid som før teknologien ble innført?

 

Noen som har noen tanker eller synspunkter rundt dette?

I dag er det ca 1.8 (tok med sykepenger og trygd) millioner mennesker som holder oppe norges befolkning på 4.8 millioner. Altså, små forandringer har stor betydning.

 

Antall folk som jobber i Norge er lik verdiskapningen. Hvis flere jobber vil vi bli rikere og hvis færre jobber vil vi bli fattigere. Siden halvparten av hele BNP-en skjer i offentlig sektor må offentlig sektor øke (altså skattene øker drastisk) om de offentlige tjenestene skal beholdes på dagens nivå, eller tjenestene blir dårligere enn i dag. Altså, det er et alvorlig problem at færre jobber.

 

Jeg vil også slå ned på myten at vi trenger færre i arbeid i fremtiden. Ja, det er noen jobber som kan effektiviseres, og mange jobber har allerede blitt effektivisert i stor grad, spesielt i eksport, men det er forsatt jobber det ikke er mulig. Vi kommer til å trenge arbeidskraft til å klippe håret til golk, passe på syke, undervise barn, rydde byene, stå i butikkene, etc. Vi har nok av arbeidsoppgaver i samfunnet som forsatt må gjøres i fremtiden, og det er ikke vanskelig å finne nye arbeidsoppgaver heller om vi får flere i arbeid.

Endret 14. oktober 2009 av Camlon

[Naranek]

Muligheter for vekst i velstand for hvem? Velstanden tilfaller vel først og fremst eierne, som slipper å betale lønn til ansatte. Å miste jobben gir ikke muligheter for økt velstand. Med mindre man får en bedre betalt jobb i etterkant. Men, trenden er jo tydelig; det er stadig behov for færre folk, ikke bare i industrien, men på alle arbeidsplasser effektiviseres det bort ansatte.

Det samme har blitt påstått siden 1700-tallet, men likevel er fortsatt de fleste i jobb, reallønnen har blitt mangedoblet og er fortsatt stigende, og arbeidsvilkårene har blitt drastisk mye bedre. Kan det tenkes at det er noe som mangler i forutsetningene dine?

[Rata101]

Hvordan forandrer kommentaren din på noe av det jeg sa? Hver arbeidsplass har allikevel behov for stadig færre ansatte, som var mitt poeng. Dessuten er jeg interessert i å høre om det du hevder også gjelder i et globalt perspektiv.

[Camlon]

Hvordan forandrer kommentaren din på noe av det jeg sa? Hver arbeidsplass har allikevel behov for stadig færre ansatte, som var mitt poeng. Dessuten er jeg interessert i å høre om det du hevder også gjelder i et globalt perspektiv.

Virkelig? Hva med helsesektoren? Hva med skolesektoren? Hva med politi? Hva med private tjenester?

 

Jeg tror du tenker på eksportindustri. Skal jeg fortelle deg noe, vi har nesten ikke eksportindustri lenger utenom olje og gass. I tilegg er det vanskelig å effektivisere de arbeidsplassene vi har i større grad.

[PelsJakob]

Hvordan forandrer kommentaren din på noe av det jeg sa? Hver arbeidsplass har allikevel behov for stadig færre ansatte, som var mitt poeng. Dessuten er jeg interessert i å høre om det du hevder også gjelder i et globalt perspektiv.

Du overser at det stadig dukker opp nye industrier og bedrifter som trenger ansatte. Så lenge det ikke finnes begrensninger for hva mennesker ønsker av varer og tjenester, finnes det heller ikke begrensninger for hva vi kan bruke arbeidskraft til. Hvorfor skulle dette være annerledes om man ser det i et globalt perspektiv?

 

PS. Henry Hazlitt har et kapittel om dette temaet i sin veldig gode bok "Økonomi på 1-2-3" (Economics in one Lesson).

[Naranek]

Hvordan forandrer kommentaren din på noe av det jeg sa? Hver arbeidsplass har allikevel behov for stadig færre ansatte, som var mitt poeng. Dessuten er jeg interessert i å høre om det du hevder også gjelder i et globalt perspektiv.

Jeg har dessverre ikke noen mindre teskje. Hvis ikke du ser at det at folk flest fortsatt er i jobb og at reallønnen stiger og stiger har noe å gjøre med din påstand om at flere og flere mister jobben og at besparelsen i sin helhet tilfaller eierene har det neppe noen hensikt å fortsette diskusjonen. Og ja, selvsagt gjelder det i et globalt perspektiv. Det har det alltid gjort, selv om det i de senere år er ganske mange flere som har blitt inkludert i den globale handelen, og det har ført til ekstra store omveltninger på kort tid.

[Jarmo]

viser siste tall fra NAV/SSB at hver tiende person i arbeidsfør alder - 341.000 mennesker - er for syke til å arbeide, de er uføretrygdet. Medregnet personer som mottar annen form for trygd og sosialhjelp, har vi over 600.000 stønadsmottakere.

 

Kombinerer vi antall sosial- og trygdemottakerne med 756.000 offentlige ansatte og 642.000 alderspensjonister, utgjør disse gruppene en skattefinansiert «sysselsetting» på 2 millioner individer, mens bare 1 million mennesker er markedsfinansiert avlønnet. Da er omkring 50.000 offentlig finansierte landskapspleiere i jordbruksnæringen holdt utenfor.

 

http://e24.no/kommentar/spaltister/myhr/article3322099.ece

 

Jepp, noe må skje innen relativ kort tid.

[V?rbris]

Ja det er viktig at mange er i arbeide og klarer seg selv.

Ikke minst pga. selvfølelsen.

 

Må igjen gjenta at arbeidsgivere bør ta større del av utgifter til sosiale formål som sykepenger og uføretrygd.

 

Skulle vært en generell avgift pga. av uføre personer for arbeidsgivere / bedrifter.

Denne avgift / skatt skulle så yterligere ha økt drastisk hvis uføre kunne relateres til en jobbsituasjon i en bedrift.

 

Ser at enkelte bedrifter kan komme hardt ut, men her må man ta tak i personers arbeidsmiljø og arbeidspress.

[robertaas]

Men hvorfor er det så viktig at det er så mange i arbeid,

Fordi de som ikke jobber klarer seg dårlig uten penger?

[Luftbor]

hehe..for en tråd. Trygd og arbeid henger også sammen med en sosiologisk vri. Det er en grense for den arbeidende befolkningen er villig til å understøtte de som ikke er i arbeid. Alle er enige (eller de fleste) at pensjonister og de som er fysisk og psykisk uskikket til å jobbe ikke skal tvinges ut i arbeid. Men blir det for mange som strengt tatt kunne jobbe som går på trygd vil det, før eller senere medføre kollaps. Dette om det heter sosialdemokrati, kommunisme, objektivisme eller whatever.

[Fjonisen]

viser siste tall fra NAV/SSB at hver tiende person i arbeidsfør alder - 341.000 mennesker - er for syke til å arbeide, de er uføretrygdet. Medregnet personer som mottar annen form for trygd og sosialhjelp, har vi over 600.000 stønadsmottakere.

 

Kombinerer vi antall sosial- og trygdemottakerne med 756.000 offentlige ansatte og 642.000 alderspensjonister, utgjør disse gruppene en skattefinansiert «sysselsetting» på 2 millioner individer, mens bare 1 million mennesker er markedsfinansiert avlønnet. Da er omkring 50.000 offentlig finansierte landskapspleiere i jordbruksnæringen holdt utenfor.

 

http://e24.no/kommentar/spaltister/myhr/article3322099.ece

 

Jepp, noe må skje innen relativ kort tid.

Interessant å sette offentlig ansatte i samme bås som uføretrygdede. Dette er noe jeg har tenkt på litt: hva er egentlig den store forskjellen på disse to gruppene? Begge grupper mottar en sum hvert år fra staten. Og der ingen tvil om at mange ansatte i offentlig sektor ikke bidrar til særlig verdiskapning gjennom arbeidet sitt.

 

Jeg vil anta at ansatte og trydgede har mer eller mindre samme type pengebruk. Dvs de kjøper tjenester/gjenstander og bidrar dermed til samme verdiskapning gjennom pengebruken sin.

 

Konklusjon: uføretrygdede og mange (ikke alle!) offentlig ansatte bidrar med samme verdiskapning i samfunnet. Så, hvis "valget" står mellom flere offentlig ansatte og flere på uføretrygd blir det mer eller mindre hipp som happ.

 

Hva mener dere?

 

Hva mener dere?

[Jarmo]

Vi bør ikke havne i en situasjon hvor alle skal leve av å klippe hverandres hår.

Og noen andre bare ser på og noen kontrollerer at jobben blir gjort.

 

Eksportrelatert verdiskaping gir vel den største effekten her på berget.

[flammekaster]

Konklusjon: uføretrygdede og mange (ikke alle!) offentlig ansatte bidrar med samme verdiskapning i samfunnet. Så, hvis "valget" står mellom flere offentlig ansatte og flere på uføretrygd blir det mer eller mindre hipp som happ.

 

Kun dersom tallet på offentlig ansatte som ikke bidrar med verdiskapning, er relativt høyt i forhold til det totale antall offentlig ansatte. At det nok er noen offentlig ansatte som ikke skaper store verdier, kan jeg nok være enig i. Det samme med enkelte i privat sektor. Men før jeg ser noen anslag på hvor lite offentlig ansatte bidrar med i samfunnet, kan jeg slett ikke konkludere med at det er hipp som happ.

[ATWindsor]

Interessant å sette offentlig ansatte i samme bås som uføretrygdede. Dette er noe jeg har tenkt på litt: hva er egentlig den store forskjellen på disse to gruppene? Begge grupper mottar en sum hvert år fra staten. Og der ingen tvil om at mange ansatte i offentlig sektor ikke bidrar til særlig verdiskapning gjennom arbeidet sitt.

 

Jeg vil anta at ansatte og trydgede har mer eller mindre samme type pengebruk. Dvs de kjøper tjenester/gjenstander og bidrar dermed til samme verdiskapning gjennom pengebruken sin.

 

Det er mange ansatte i privat sektor som ikke bidrar særlig til verdiskapning for samfunnet heller. Er det vesentlig forskjeller fra offentlig til privat sektor her?

 

AtW

[Fjonisen]

Fra bedriftens synspunkt gir det ingen mening å ha ansatte som de mener ikke genererer verdier som er større enn lønnen. Det kan være direkte eller indirekte, såklart. Til syvende og sist eksisterer en bedrift for å tjene penger. Denne motivasjonen finnes ikke i offentlig sektor.

 

Jeg er klar over at jeg setter ting litt på spissen angående trygdede vs offentlig sektor, men men dog.

Endret 18. oktober 2009 av Fjonisen

[ATWindsor]

Fra bedriftens synspunkt gir det ingen mening å ha ansatte som de mener ikke genererer verdier som er større enn lønnen. Det kan være direkte eller indirekte, såklart. Til syvende og sist eksisterer en bedrift for å tjene penger. Denne motivasjonen finnes ikke i offentlig sektor.

 

Jeg er klar over at jeg setter ting litt på spissen angående trygdede vs offentlig sektor, men men dog.

 

Verdier for en enkelt bedrift trenger ikke å bety verdier for samfunnet.

 

AtW