Diskuter denne påstanden, (ang. trygd)

[Rudde]

For gjør det og utaler seg åpen om det? Og de viser gang på gang hvor lett det er å få en real trygd.

[Skriverier09]

For gjør det og utaler seg åpen om det? Og de viser gang på gang hvor lett det er å få en real trygd.

 

Vet du hvordan en slik prosess foregår? Hvordan man til slutt evnt ender opp med en eller annen trygdeytelse? Og da snakker vi ikke om sosialhjelp....den er ikke beregnet å leve av over lengre tid uansett for "vanlige folk"...

[Rudde]

For gjør det og utaler seg åpen om det? Og de viser gang på gang hvor lett det er å få en real trygd.

 

Vet du hvordan en slik prosess foregår? Hvordan man til slutt evnt ender opp med en eller annen trygdeytelse? Og da snakker vi ikke om sosialhjelp....den er ikke beregnet å leve av over lengre tid uansett for "vanlige folk"...

 

Syketrygden kan man leve på over lengre tid.

[Hamnli2]

Det er på ingen måte verken lett eller ønskelig å leve på trygd. Faren min har slitt med systemet i 20 år, han ødela armene sine for lenge siden. NAV nekter å gi han full uføretrygd, så nå har han gitt opp og lever på pensjonstrygd eller noe sånt. Han har 600.000 kr i gjeld, fra skatt NAV mener han burde betalt.

 

Faren min klarer knapt nok å løfte en mugge vann ved middagsbordet. Han har konstante smerter i armene og lider seg gjennom hverdagen. Ikke fortell meg at han ikke heller vil være frisk og i jobb, eller at det er lett å få trygd!

 

Oops, glemte å si at etter husleie og strøm og lignende har han ca 500 kr å kjøpe mat for i måneden. Joda, drømmeliv det der, er det rart de drikker mye?

Endret 18. oktober 2009 av Hamnli2

[ponderstibbons]

For gjør det og utaler seg åpen om det? Og de viser gang på gang hvor lett det er å få en real trygd.

 

Vet du hvordan en slik prosess foregår? Hvordan man til slutt evnt ender opp med en eller annen trygdeytelse? Og da snakker vi ikke om sosialhjelp....den er ikke beregnet å leve av over lengre tid uansett for "vanlige folk"...

 

Syketrygden kan man leve på over lengre tid.

 

Helt fantastisk hvor skråsikker man kan være når man ikke har peiling.

 

For det første: Det finnes ikke noe som heter syketrygden.

 

Man får SYKEPENGER i opptil 12 måneder dersom man ER I JOBB og blir sykemeldt. Etter et år faller sykepengene bort. Har man ikke jobb får man naturlig nok ikke sykepenger.

 

Man kan få Rehabiliteringspenger eller yrkesrettet attføring i en periode, det er da i samband med forsøk på å få deg tilbake i jobb.

 

Man kan få tidsbegrenset UFØREstønad dersom man er så syk at man ikke KAN arbeide, eller uførepensjon dersom det ikke er realistisk håp om at man skal kunne bli frisk nok til å arbeide igjen.

 

I tillegg har man yrkesskade som er noe annet, dersom det kan bevises at man har blitt skadet på grunn av jobben.

 

Svigermor har endelig fått uførepensjon etter å ha gått med store smerter og ikke klart å jobbe på mange år. Hun får 8 000 i måneden, etter å ha jobbet og betalt skatt mens hun og mannen har oppdratt fem barn helt frem til hun ble 50. Fra hun var 50 kunne hun ikke lenger jobbe, men fikk ikke uførepensjon enda, fordi reglene faktisk ER veldig strenge for mange. Hun gikk uten jobb og inntekt, og måtte leve på mannen sin i 5 år før hun endelig fikk uførepensjon. Og det er IKKE noe hun gjør "heller enn å jobbe". Hun klarer så vidt å gå opp trappa, har permanente smerter, diabetes, stoffskifteproblemer, dårlig rygg, knær, you name it. Kort sagt, fysisk er hun et vrak, som knapt klarer å holde seg oppreist i mer enn 10 minutter av gangen, og likevel tok det 5 år å få uførepensjon.

 

Skaff dere litt innsikt i hvordan hverdagen faktisk ER for de fleste som av en eller annen grunn mottar støtte.

 

Når man kan slutte å sitte på sin høye hest og stigmatisere og rakke ned på de svakeste gruppene i samfunnet, og heller omtale dem med et minimum av respekt, SÅ er tiden kanskje inne til å føre en SERIØS diskusjon om hva som kan gjøres for å få ned trygdeutgiftene, som de fleste kan være enige i at er i ferd med å gå amok.

Endret 18. oktober 2009 av ponderstibbons

[Rudde]

Jeg vet at faren min har levd greit på penger jeg og dere andre betaler i skatt! Og at han ikke er så dårlig som han skal ha det til. Han har levd på det flere år over disse 12 mnd'ene du snakker om.

 

Hamnli2: Faren din må tilpasse livet sitt etter inntektene sine. Det sier seg selv at man f.eks. ikke kan bo midt i Oslo downtown eller ha 40'C i huset 24/7 drevet av strømovner, nå sier jeg ikke at faren din gjør noe av dette men man må tilpasse seg.

[ponderstibbons]

Jeg vet at faren min har levd greit på penger jeg og dere andre betaler i skatt! Og at han ikke er så dårlig som han skal ha det til. Han har levd på det flere år over disse 12 mnd'ene du snakker om.

 

Men så anmeld ham da for pokker. Da er han jo med og ødelegger for de fleste som mottar trygd, og faktisk er blant de svakeste i samfunnet. Det siste de trenger er å bli enda mer uglesett og utstøtt.

 

PS: Han kan ikke ha levd på sykepenger i mer enn 12 mnd sammenhengende. Da faller sykepengene bort enkelt og greit, og du må ha vært i jobb i 100% i over et halvt år før man har krav på nye.

 

Hvis han forsøker å spekulere i 1 år av 1/2 år på, så blir jo dette fort ganske gjennomskuelig, og han bør anmeldes, og noen bør ta en seriøs prat med legen hans.

 

Etter 12 mnd mister man sykepengene men kan søke om f.eks. yrkesrettet attføring eller uførestønad, men denne blir naturlig nok merkbart lavere enn lønna di ville vært.

 

Hamnli2: Faren din må tilpasse livet sitt etter inntektene sine. Det sier seg selv at man f.eks. ikke kan bo midt i Oslo downtown eller ha 40'C i huset 24/7 drevet av strømovner, nå sier jeg ikke at faren din gjør noe av dette men man må tilpasse seg.

 

Hva vet du om hans liv? Jeg regner med at når han har 500 i mnd. til å leve av så HAR han måtte tilpasse seg. Uansett hvordan du snur og vender på det så lever han ikke fett.

 

Det er helt RIKTIG at man skal tjene mer på å jobbe enn å være trygdet selv om man er ufør, men å få det til å fremstå som lukrativt å være trygdet er bare tåpelig.

 

Jeg tror forøvrig at man bør se vel så mye på legenes rolle som NAVs rolle når det gjelder arbeidsliv og sykdom, uten at jeg har tid til å ta noen lengre diskusjon på det akkurat nå.

Endret 18. oktober 2009 av ponderstibbons

[Hamnli2]

Jeg vet at faren min har levd greit på penger jeg og dere andre betaler i skatt! Og at han ikke er så dårlig som han skal ha det til. Han har levd på det flere år over disse 12 mnd'ene du snakker om.

 

Hamnli2: Faren din må tilpasse livet sitt etter inntektene sine. Det sier seg selv at man f.eks. ikke kan bo midt i Oslo downtown eller ha 40'C i huset 24/7 drevet av strømovner, nå sier jeg ikke at faren din gjør noe av dette men man må tilpasse seg.

 

Ja, for han lever jo i villa midt i grünerløkka. Jeg er student og min bolig er hundre ganger bedre en den rønna han bor i. Skal han nedgradere nå så er det rennesteinen neste. Huset han bor i er omtrent like fint som dop-bulen du ser i trainspotting. Aller helst skulle han vel bare lagt seg i grøfta og dø eller?

 

Det er begrenset på hva man kan tilpasse seg, og hva man bør måtte tilpasse seg i "verdens beste land å bo i".

[Rudde]

Jeg vil helst ha så lite som overhode murlig med faren min å gjøre. Murlig jeg finner på no slikt når jeg blir 18 og er 100% uavhengi av han.

 

 

Jeg vet ikke noe om livet hans. Men det gjør ikke du heller. For alt vi vet så VIL han bo i Oslo fordi Oslo er Oslo, finnes jo slike å, ikke at jeg tror han er slik, men det kan jo tenkes.

[Rebel-Rider]

Problemet er at mange av de som fortjener å få uføretrygd har store problemer med å få det, mens de som burde kommet under inkluderende arbeidsliv ender opp på uføretrygd. Byråkratene har spisset feil ende av blyanen og dette rammer de som kunne trengt en hjelpende hånd fra trygdeverket.

[Amberlamps]

Jeg vet at faren min har levd greit på penger jeg og dere andre betaler i skatt! Og at han ikke er så dårlig som han skal ha det til. Han har levd på det flere år over disse 12 mnd'ene du snakker om.

 

Hamnli2: Faren din må tilpasse livet sitt etter inntektene sine. Det sier seg selv at man f.eks. ikke kan bo midt i Oslo downtown eller ha 40'C i huset 24/7 drevet av strømovner, nå sier jeg ikke at faren din gjør noe av dette men man må tilpasse seg.

 

Ja, for han lever jo i villa midt i grünerløkka. Jeg er student og min bolig er hundre ganger bedre en den rønna han bor i. Skal han nedgradere nå så er det rennesteinen neste. Huset han bor i er omtrent like fint som dop-bulen du ser i trainspotting. Aller helst skulle han vel bare lagt seg i grøfta og dø eller?

 

Det er begrenset på hva man kan tilpasse seg, og hva man bør måtte tilpasse seg i "verdens beste land å bo i".

 

Fint at du kritiserer Norge som "verdens beste lang å bo i". Sleng ham over til USA, så blir det biff hver dag.

[Rudde]

Problemet er at mange av de som fortjener å få uføretrygd har store problemer med å få det, mens de som burde kommet under inkluderende arbeidsliv ender opp på uføretrygd. Byråkratene har spisset feil ende av blyanen og dette rammer de som kunne trengt en hjelpende hånd fra trygdeverket.

 

Det er meget murlig, men hvordan skal vi bli kvitt det?

[Prusk]

Ser det er mange som drar inn familiemedlemmer som lettere burde fått trygd i diskusjonen. Sikkert sant dette, men det er ikke problemstillingen trådstarter ville diskutere.

 

Jeg har hørt om folk som er 50 % sykemeldt fordi "jobben er så kjip", og om andre som har fastlegen rundt lillefingen, slik at de kan ordne "fri" når dem vil. Om det er systemet sin feil at det er mulig å utnytte, skal ikke jeg gå lenger inn i her. Det som er sikkert er at dersom systemet skulle være vanskeligere å utnytte, ville foreldre og familiemedlemmer der kjenner måtte ta en enda hardere kamp med NAV for å få trygdepenger.

[Skriverier09]

For gjør det og utaler seg åpen om det? Og de viser gang på gang hvor lett det er å få en real trygd.

 

Vet du hvordan en slik prosess foregår? Hvordan man til slutt evnt ender opp med en eller annen trygdeytelse? Og da snakker vi ikke om sosialhjelp....den er ikke beregnet å leve av over lengre tid uansett for "vanlige folk"...

 

Syketrygden kan man leve på over lengre tid.

 

Helt fantastisk hvor skråsikker man kan være når man ikke har peiling.

 

For det første: Det finnes ikke noe som heter syketrygden.

 

Man får SYKEPENGER i opptil 12 måneder dersom man ER I JOBB og blir sykemeldt. Etter et år faller sykepengene bort. Har man ikke jobb får man naturlig nok ikke sykepenger.

 

Man kan få Rehabiliteringspenger eller yrkesrettet attføring i en periode, det er da i samband med forsøk på å få deg tilbake i jobb.

 

Man kan få tidsbegrenset UFØREstønad dersom man er så syk at man ikke KAN arbeide, eller uførepensjon dersom det ikke er realistisk håp om at man skal kunne bli frisk nok til å arbeide igjen.

 

I tillegg har man yrkesskade som er noe annet, dersom det kan bevises at man har blitt skadet på grunn av jobben.

 

Svigermor har endelig fått uførepensjon etter å ha gått med store smerter og ikke klart å jobbe på mange år. Hun får 8 000 i måneden, etter å ha jobbet og betalt skatt mens hun og mannen har oppdratt fem barn helt frem til hun ble 50. Fra hun var 50 kunne hun ikke lenger jobbe, men fikk ikke uførepensjon enda, fordi reglene faktisk ER veldig strenge for mange. Hun gikk uten jobb og inntekt, og måtte leve på mannen sin i 5 år før hun endelig fikk uførepensjon. Og det er IKKE noe hun gjør "heller enn å jobbe". Hun klarer så vidt å gå opp trappa, har permanente smerter, diabetes, stoffskifteproblemer, dårlig rygg, knær, you name it. Kort sagt, fysisk er hun et vrak, som knapt klarer å holde seg oppreist i mer enn 10 minutter av gangen, og likevel tok det 5 år å få uførepensjon.

 

Skaff dere litt innsikt i hvordan hverdagen faktisk ER for de fleste som av en eller annen grunn mottar støtte.

 

Når man kan slutte å sitte på sin høye hest og stigmatisere og rakke ned på de svakeste gruppene i samfunnet, og heller omtale dem med et minimum av respekt, SÅ er tiden kanskje inne til å føre en SERIØS diskusjon om hva som kan gjøres for å få ned trygdeutgiftene, som de fleste kan være enige i at er i ferd med å gå amok.

 

Takk til deg som er saklig og nyansert og uttaler deg ut ifra ting du vet, og ikke bare kommer må antagelser og påstander. Flott!

[Camlon]

Det er på ingen måte verken lett eller ønskelig å leve på trygd. Faren min har slitt med systemet i 20 år, han ødela armene sine for lenge siden. NAV nekter å gi han full uføretrygd, så nå har han gitt opp og lever på pensjonstrygd eller noe sånt. Han har 600.000 kr i gjeld, fra skatt NAV mener han burde betalt.

 

Faren min klarer knapt nok å løfte en mugge vann ved middagsbordet. Han har konstante smerter i armene og lider seg gjennom hverdagen. Ikke fortell meg at han ikke heller vil være frisk og i jobb, eller at det er lett å få trygd!

 

Oops, glemte å si at etter husleie og strøm og lignende har han ca 500 kr å kjøpe mat for i måneden. Joda, drømmeliv det der, er det rart de drikker mye?

Det er kjipt å høre om faren din, men problemet er at majoriteten av de som lever på uføretrygd er ikke som faren din (hvis det er sant det du sier at han ikke kan gjøre noe som helst). Jeg var med 2 personer som gikk på uføretrygd, og det var absolutt ingenting som feilet dem. De fungerte perfekt i det sosiale liv, hvorfor kan de da ikke jobbe? Tror du virkelig at 10% av den norske befolkningen ikke kan jobbe, fordi de er for syke. Det er mye svindel som pågår.

 

Bare lurer, kan ikke faren din prøve å få seg en jobb som ikke involverer armene?

[Hamnli2]

Hvordan vet du hvordan majoriteten av de som er på uføretrygd har det? Kjenner du flesteparten? Eller bare synser du og gjetter for din egen fordel?

 

Faktum er at alle som er på uføretrygd har blitt vurdert av systemet, og funnet trengende. Et annet faktum er at det noen ganger er klin umulig å få støtte som man har krav på.

 

Jeg tipper at det er lett å få hjelp i begynnelsen, men de eldre som ikke klarer seg får mye mer motstand. Nav er betalt av kommunene, og de sparer alltid på det de kan spare på. Da er det kosteffektivt å hjelpe unge og tildels friske mennesker, men ikke gamle og syke (les: de som trenger hjelp). Derfor er det lett å lure seg gjennom systemet om du er ung, og derfor er det mange forumbrukere som kjenner trygdesnyltere.

 

Jeg vil tro mye av dette vil bli unngådd om nav blir finansiert av fylket istedet, som ofte har mye bedre råd en kommunen. Jeg ser også gjerne at det blir satt opp et kontor man kan klage til om man mener man blir urettferdig behandlet av nav og\eller dets ansatte, for det er mange i nav som fortjener giljotinen.

 

Det er da min erfaring.

[Camlon]

Hvordan vet du hvordan majoriteten av de som er på uføretrygd har det? Kjenner du flesteparten? Eller bare synser du og gjetter for din egen fordel?

 

Faktum er at alle som er på uføretrygd har blitt vurdert av systemet, og funnet trengende. Et annet faktum er at det noen ganger er klin umulig å få støtte som man har krav på.

 

Jeg tipper at det er lett å få hjelp i begynnelsen, men de eldre som ikke klarer seg får mye mer motstand. Nav er betalt av kommunene, og de sparer alltid på det de kan spare på. Da er det kosteffektivt å hjelpe unge og tildels friske mennesker, men ikke gamle og syke (les: de som trenger hjelp). Derfor er det lett å lure seg gjennom systemet om du er ung, og derfor er det mange forumbrukere som kjenner trygdesnyltere.

 

Jeg vil tro mye av dette vil bli unngådd om nav blir finansiert av fylket istedet, som ofte har mye bedre råd en kommunen. Jeg ser også gjerne at det blir satt opp et kontor man kan klage til om man mener man blir urettferdig behandlet av nav og\eller dets ansatte, for det er mange i nav som fortjener giljotinen.

 

Det er da min erfaring.

Det er ganske lett å vite. For det første er ikke 11% av befolkningen så syke at de ikke kan gjøre noe arbeid. For det andre har vi hatt et mye lavere nivå før, selv om det var lettere å få trygd. I tilegg er nivået lavere i andre land. Jeg tror ikke det er fordi nordmenn er så sykere enn alle andre folkeslag. Derfor er det mye juks. I tilegg har jeg møtt mange som går på trygd og selv om de kanskje ike kunne gjøre den jobben de gjorde før, kunne de ha gjort en jobb.

 

Jeg skal ikke gå imot resten av det du skrev. Jeg sier bare at det er mange trygdesnyltere, men jeg er selvfølgelig enig i at noen burde få trygd.

[Rudde]

HAHAHA! Så nettopp på TV2 Nyhetene og de sa det var såpas mange som snyltet xD

 

Og JA de brukte ordet snylter!

[Hamnli2]

Det er ganske lett å vite. For det første er ikke 11% av befolkningen så syke at de ikke kan gjøre noe arbeid. For det andre har vi hatt et mye lavere nivå før, selv om det var lettere å få trygd. I tilegg er nivået lavere i andre land. Jeg tror ikke det er fordi nordmenn er så sykere enn alle andre folkeslag. Derfor er det mye juks. I tilegg har jeg møtt mange som går på trygd og selv om de kanskje ike kunne gjøre den jobben de gjorde før, kunne de ha gjort en jobb.

 

Jeg skal ikke gå imot resten av det du skrev. Jeg sier bare at det er mange trygdesnyltere, men jeg er selvfølgelig enig i at noen burde få trygd.

 

Du må huske at jobbmarkedet er mye vanskeligere i dag en det var før, som gjør at friske folk får mye lettere tilgang til de få jobbene som er ledige. I tillegg er sykehusene mye bedre en de var før i tiden, så de som ville dødd for 50 år siden blir uføretrygdet i dag. Ilag med den økende gjennomsnittsalderen i Norge er det ikke noe rart at andelen som får trygd vokser. Det er ikke sånn at du får en jobb selv om du er i stand til å gjøre den, arbeidsgivere prioriterer gjerne folk som ikke trenger nav og ikke har sykdommer eller handikap, for de er åpenbart mer selvstendige og trenger vanligvis færre sykedager.

 

Om du tar i betrakting at de fleste som får trygd er på utkikk etter jobb, og at det er rimelig vanskelig å få en i disse dager, særlig gjennom nav, så høres ikke 11% helt feil ut.

 

Selvfølgelig er det mange som snylter, men om det blir vanskeligere å snylte så blir det også vanskeligere å få støtte du trenger. Her må man bare finne en grense for hvor vanskelig det skal være, og hvor mange som da ikke får hjelpen de trenger.

 

Personlig tror jeg snylteriet er mye større innen utdanningssektoren. Jeg vet om massevis av studenter som får massevis av stipend og ikke gjør en dritt på skolen, for så å måtte betale tilbake en brøkdel av det de fikk. Ikke at jeg er imot utdanningsstipendet, jeg bare nevner det.

[Camlon]

Du må huske at jobbmarkedet er mye vanskeligere i dag en det var før, som gjør at friske folk får mye lettere tilgang til de få jobbene som er ledige. I tillegg er sykehusene mye bedre en de var før i tiden, så de som ville dødd for 50 år siden blir uføretrygdet i dag. Ilag med den økende gjennomsnittsalderen i Norge er det ikke noe rart at andelen som får trygd vokser. Det er ikke sånn at du får en jobb selv om du er i stand til å gjøre den, arbeidsgivere prioriterer gjerne folk som ikke trenger nav og ikke har sykdommer eller handikap, for de er åpenbart mer selvstendige og trenger vanligvis færre sykedager.

 

Om du tar i betrakting at de fleste som får trygd er på utkikk etter jobb, og at det er rimelig vanskelig å få en i disse dager, særlig gjennom nav, så høres ikke 11% helt feil ut.

 

Selvfølgelig er det mange som snylter, men om det blir vanskeligere å snylte så blir det også vanskeligere å få støtte du trenger. Her må man bare finne en grense for hvor vanskelig det skal være, og hvor mange som da ikke får hjelpen de trenger.

 

Personlig tror jeg snylteriet er mye større innen utdanningssektoren. Jeg vet om massevis av studenter som får massevis av stipend og ikke gjør en dritt på skolen, for så å måtte betale tilbake en brøkdel av det de fikk. Ikke at jeg er imot utdanningsstipendet, jeg bare nevner det.

For noe tull. For å si en ting klart, arbeidsmarkedet er ikke tøffere på noen måte. Det er bare LO unnskyldninger for å ikke gjøre noe som helst med problemet. Vi jobber langt færre timer enn før, de fysiske påkjenningene er langt mindre, siden induistrijobber har blitt kraftig redusert og jeg har jobbet i lavtlønnede yrker og har ikke blitt imponert over hvor "tøffe" de er.

 

I tilegg, USA har et langt tøffere arbeidsmarked enn vi har. i Norge jobber gjennomsnittpersonen som jobber 5.77 timer hver dag. i USA jobber man 7.72 timer i gjennomsnitt. De har mer press og kan lettere bli sparket. Gjett hva? I USA er det langt færre trygdete og langt lavere sykefravær. Dette handler ikke om press i arbeidsmarkedet. Dette handler om at arbeidskulturen nordmenn hadde tidligere faller fra hverandre fordi hardt arbeid har altfor lite å si.

 

I tilegg vil jeg nevne at folk som er på utkikk etter jobb, har en annen trygd å forholde seg til. Arbeidsledighettrygd. Hvis de velger å gå på uføretrygd er de trygdemisbrukere.