Utro i syden, hva nå?

[tom waits for alice]

Jeg skal ikke spørre hvorfor det ble slutt, men: Jeg er fortsatt i et forhold som har vart i 25 år hittil. Det har vært nok av anledninger til å pakke kofferten i løpet av de årene, for begge parter. Det betyr ikke at man skal holde sammen uansett, men det betyr at man må veie det gode mot det onde i et hvert forhold.

 

Dere må lese mer Ibsen og mindre forumposter. Start gjerne med Vildanden og problemet med "den ideelle fordring"...

 

Geir

[Pop]

Det er lettere å straffe enn å tilgi. Regelen gjaldt dessuten mer i de yngre dagene. Når man nærmer seg 40 snur det heldigvis litt, dvs det har gjort det for meg...

Har du dårlig samvittighet er vel sjansen desto større for at du har lært og ikke vil gjenta. Det gjør neppe noe bedre at du også straffer den uskyldige ved å såre ham.

Og noen ganger har vel en uskyldige også rett til å få ta avgjørelsen om forholdet skal fortsette eller ikke, utifra hva du har gjort. Jeg tror mao ikke det nytter å være kategorisk her, prinsipper i følelser er lite verdt for et lykkelig liv.

[Daily-Drifter]

Jeg mener uansett at det er greit å ha prinsipper mot utroskap så man slipper å vurdere når man kommer i sånne situasjoner. Er man i et forhold, NEI da dunker man ikke på andre. Skjønner ikke at dette er så vanskelig for enkelte.

[Raijin]

Daily, ingenting er absolutt. Enhver situasjon er annerledes og bør såklart overveies med hensyn til det. Selv om personen blir kjæresten din gjør det ikke henne feilfri. Alle kan falle for fristelsen. Er du av den oppfatning at man ikke skal tilgi og gi en person en ny sjanse?

[Prusk]

Trådstarter kan eventuelt ta veien mange jenter i forhold velger om de har vært utro; si hun ble voldtatt. I dette tilfellet vil det sannsynligvis ikke gå ut over en uskyldig 3. part, slik det gjør når man anmelder en norsk person for voldtekt.

 

Jeg kan bare snakke for meg selv, men om min bedre halvdel hadde vært utro (gud forby), så ville jeg foretrukket lykkelig uvitende fremfor alternativene. Jeg vet faktisk ikke om jeg kunne klart å tilgi noe slikt, og jeg ville foretrukket et lykkelig liv i uvitenhet fremfor å angre om 5-10 år på at jeg slo opp i raseri med drømmedama fordi hun var utro.

[Daily-Drifter]

Daily, ingenting er absolutt. Enhver situasjon er annerledes og bør såklart overveies med hensyn til det. Selv om personen blir kjæresten din gjør det ikke henne feilfri. Alle kan falle for fristelsen. Er du av den oppfatning at man ikke skal tilgi og gi en person en ny sjanse?

 

Jeg er villig til å jobbe med et forhold hvis jeg tror det er verdt det. Men tiden min er verdifull og jeg kaster den ikke bort på damer som ikke klarer å holde på seg trusa når de er på fest uten meg.

 

det er nok damer som KLARER dette

Endret 14. oktober 2009 av Daily-Drifter

[tom waits for alice]

Jeg mener uansett at det er greit å ha prinsipper mot utroskap så man slipper å vurdere når man kommer i sånne situasjoner. Er man i et forhold, NEI da dunker man ikke på andre.

Hvor i all verden har du det fra at prinsipper gjør at man slipper å vurdere noe når man står midt oppi det? Er det virkelig så enkelt som at det er mangel på prinsipper som gjør at folk synder? Hvorfor synder da selv de mest prinsippfaste? Det er en grunn til at kristne ber om forlatelse for sine synder. "Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig." Matt 5:16.

 

Skjønner ikke at dette er så vanskelig for enkelte.

Det er ikke vanskelig for oss i det hele tatt. Vi har en pragmatisk instilling til samlivsproblematikk, det er du som gjør det til et prinsippspørsmål. Det er vanskelig, med mindre du ønsker å være alene. Skal du tegne kontrakt med damene før du blir sammen? "Følgende er ikke lov i vårt forhold, og gjør man det er forholdet slutt..."

 

Hva gjør du da den dagen en av dere bryter et punkt i kontrakten, ikke av vond vilje, men av "skrøpelig kjød". Et menneske du er blitt utrolig glad i og ønsker å dele resten av livet med. Et menneske du har ledd og grått med, et menneske som satt hos deg når du var syk, et menneske som jobbet nattevakt så du skulle få studere. Ett feilgrep, og så skal alt det andre dere har felles plutselig være "null and void"?

 

Geir

[Daily-Drifter]

Jeg sier ikke at jeg glemmer gode stunder, men jeg orker ikke å være sammen med en dame som har dolka meg i ryggen. Har hatt en jævlig opplevelse med en dame jeg tilga altfor mange ganger og jeg har bestemt meg for å ikke godta sånt lenger. Mulig jeg er miljøskada grunnet tidligere erfaringer, men jeg har nulltoleranse på grovt tillits-svik.

 

edit: det var ikke utroskap hun drev med, men det går på det samme.

Endret 14. oktober 2009 av Daily-Drifter

[Hamsterino]

Noen er romantikere og idealister, andre er pragmatikere og relativister. Er vel ikke annet å si om den debatten? tom waits mener selv at det er så mange mennesker som bryr seg med hva andre gjør uten å ha opplevd det selv, i følge Franklin-sitatet, men glemmer tydeligvis at verden er full av forskjellige mennesker. Det er helt sikkert de som går et helt liv uten å være utro blant begge kjønn, og da er det helt sikkert behov for en som er prinsippielt i mot det, så å påstå hardnakket at tilgivelse er den eneste veien å gå er tullete. Noen er idealistiske, og vil heller vie livet til å finne det perfekte enn det som er halvveis okey. Forskjellen er jo at når de som er ute etter sistnevnte står alene en dag, så har de ingenting, mens idealisten har fremdeles idealene sine og vissheten om at han ikke vek for noe for å finne noe mer enn gjennomsnittlig.

 

Men personlig så er jeg ikke på den ene eller den andre siden. Har tilgitt sånne ting før, gjør det kanskje igjen, fordi jeg er en evig optimist når det gjelder sånt, men å si at en som har prinsipper på dette vil være ensom store deler av livet er feil mener jeg.

Endret 14. oktober 2009 av Thrusthamster

[tom waits for alice]

Og hvor mye er idealene verd når du står alene? Ingen mennesker er perfekte, det er nettop derfor idealisten gjerne ender opp alene. Når jeg gjør opp status over livet er det ikke de tapte sjanser jeg helst vil telle. Det er de som ble noe av, perfekte eller ikke.

 

Noen prinsipper har jeg også, men jeg forlanger ikke at andre skal dele dem alle sammen. Edit: Og jeg er så langt fra perfekt selv, så hvorfor skal jeg lete etter det perfekte? Om hun fantes ville hun neppe ha hatt meg...

 

Geir

[Smurstafa]

Mange gode råd (og flere dårlige råd) i denne tråden, men jeg skal alikevel komme med mine 0,02$.

 

Jeg har selv vært i et lengre forhold som endte rett og slett pga utroskap. Men det var ikke selve utroskapet som gjorde at det endte, men det faktum at hun hadde holdt det skjult for meg i halvannet år før jeg fant ut av det fra andre steder.

Og det er det sviket av å blitt ført bak lyset over så lang tid som gjorde mest vondt, og det jeg har slitt mest med av de to.

Følelsen man sitter igjen med når den man skal kunne stole mest på ikke bare bryter tilliten via utroskap, men gjør den respekten man skal ha til hverandre til en vits med å holde det skjult, er rett og slett den værste følelsen jeg har vært borti i mitt litt over kvarte århundrede på denne planeten.

 

Er du 110% sikker på at han ikke kommer til å få vite det senere, kan det å holde tyst være løsningen. For jeg skal være den første til å innrømme at jeg hadde det bra i forholdet det halvannet året etter det skjedde, frem til det kom frem i lyset.

Er det der i mot en minimal sjangse for at han kommer til å få vite det et annet sted, vil jeg råde deg til å si det til han.

Den smellen du kommer til å påføre han hvis han får vite dette senere, er MYE (!!) værre enn det faktum at du var utro, og er noe jeg ikke unner noen. For det er noe han kommer til å slite med i mange år etter dette evt smeller.

 

Den dagen det smalt for min del, var det ikke noe jeg ville mer enn at hun hadde fortalt det til meg etter det hadde skjedd.

Det var ikke tankegangen min dagen før det smalt.. Så igjen.. er det 110% sikkert at han ikke får vite det, kan stillhet være løsningen. Men er det sjangs for at det kommer til å smelle en gang i fremtiden vil sikreste vei være å innrømme og jobbe for å få det til å funke.

 

Uansett så har du driti veldig på draget, og som mange andre her sier så gjør alle feil. Men det burde være opp til personen som er "offeret" her til å kunne avgjøre hva han vil gjøre ut av det.

Tillit og respekt er grunnsteinene i et forhold, og tillitsbruddet av å holde munn er større enn utroskap i mine øyne.

Jeg kan tilgi utroskap, men ikke å bli ført bak lyset over lang tid.

[myrdan]

Så alle dere som sier hold det hemmelig. Er det dere pleier å gjøre? Holde sånt hemmelig?

 

Det er helt skandale løs for begge to i et forhold.

 

Tenkt deg dette: Du kommer hjem og typen / dama har vært utro men sier det ikke til deg i hele tatt. Men plutselig finner du det ut via en e-mail, telefon, nettsider, venner, osv noen måneder senere. Tror du ville vist det der og da.

 

Holder du det tyst så ikke forvent at han sier noe vis han er utro. Men vist du elsker han så mye som du beskriver så er det helt ubegripelig hvordan du klarte å ha et min sex med han fyren.

Eg sa hvertfall at hvis det skulle komme frem så er det best at det kommer fra hu direkte, men om det ikke er noen sjanse for at det kommer frem ellers så er det best å ikke si det og straffe han for noe han ikke har gjort noe for.

 

Du må jo si det selv om det er sikkert at han ikke får vite det eller ikke!

Jævela bra å holde sånne ting hemmelig i et forhold hvor du virkelig liker partneren din.

Da liker du h*n ikke godt nok.

[Aetius]

Hvis kjæresten min hadde vært utro mot meg hadde jeg blitt fullstendig knust, uansett omstendighetene (eller hvor raskt fyren kom etc). Jeg hadde muligens kunnet tilgi henne med tiden, men jeg hadde aldri kunnet stole på henne igjen, og det hadde nok med stor grad av sannsynlighet betydd slutten på forholdet om jeg fant ut av det.

 

Jeg har vså vidt jeg vet aldri vært i den situasjonen, men det jeg tenker meg om det er at om det bare var en gang, hadde jeg nok ikke ønsket å få vite om det. Hadde det vært flere ganger, eller med en eller annen over lengre tid, hadde jeg ønsket å vite om. En glipp i fylla er imidlertid lettere å tilgi om jeg ikke vet om det.

[Flin]

Tom: Du leter ikke etter en som er perfekt, man leter etter den man missliker minst.

 

Og som jeg har sakt før det handler om konsekvenser. Hvis du gjør noe med mot meg så velger jeg hvordan jeg vil reagere på det du har gjort. Hvis jeg reagerer med å aldri snakke med deg igjen så betyr ikke det at jeg ønsker å være alene, men at jeg synes det du har gjort er så ille at jeg heller prøver lykken andre steder.

[tom waits for alice]

Tom: Du leter ikke etter en som er perfekt, man leter etter den man missliker minst.

Det var et svar på denne replikken i posten foran min:

 

Noen er idealistiske, og vil heller vie livet til å finne det perfekte enn det som er halvveis okey.

 

Og som jeg har sakt før det handler om konsekvenser. Hvis du gjør noe med mot meg så velger jeg hvordan jeg vil reagere på det du har gjort. Hvis jeg reagerer med å aldri snakke med deg igjen så betyr ikke det at jeg ønsker å være alene, men at jeg synes det du har gjort er så ille at jeg heller prøver lykken andre steder.

Det betyr ikke at du ønsker å være alene, men det kan fort bety at du blir det, fordi ingen tilfredstiller kravene du stiller. Det blir fort en ond sirkel, siden det alltid er den andres "feil" at du ikke liker dem...

 

Geir

[Daily-Drifter]

unnnskyld meg Tom waits, men hvis det betyr at jeg må gå uten partner hvis jeg ikke godtar utroskap får det bare være. Dog vet jeg at det er mange som er av samme syn som meg hos det motsatte kjønn.

[L4r5]

Det var ikke det han skrev.

[tom waits for alice]

Nei det var ikke det jeg sa. Det er Daily-Drifter som trekker den konklusjonen, hvilket illustrerer mitt poeng.

 

Det er ingen som har sagt at du må godta utroskap, Daily-Drifter. Du må gjerne synes at det er verre enn landssvik om du føler det slik. Men det er din mening, ikke en universell moralsk sannhet. Trådstarter (og hennes kjæreste) behøver slett ikke føle det slik.

 

Og ja, mange jenter mener det samme som deg, min kone er en av dem.

 

Poenget er at dersom man stiller krav til det perfekte så synker utvalget drastisk, og det som er igjen vil neppe ha noen som ikke er perfekt selv. Å finne en jente som er mot utroskap er lett, trådstarter er en av dem. Å finne en som aldri kan komme til å tråkke feil i et langt liv er derimot umulig. Spørsmålet er hvordan hun og han takler den situasjonen, ikke hva man mener rent prinsipielt.

 

Jeg er som kjent sosialliberaler, med en viss vekt på liberal. Jeg har nok av synspunkter på den ideelle verden. Men verden er ikke ideell, og jeg er ikke enehersker, så da får jeg heller være pragmatisk så lenge det ikke gjelder liv eller død...

 

Geir

[toth]

Geir:

Du sier mye fornuftig om hvordan dette skal takles i forholdet, men enten har jeg oversett det, eller så har du ikke nevnt det; Hva mener du TS bør gjøre?

Du snakker mye om tilgivelse, ikke verdens undergang osv, ligger det i det at du syns hun bør innrømme saken? DVS, er innrømmelse/ærlighet innbakt i holdningene dine til hvordan engangsutroskap skal takles?

[Daily-Drifter]

 

Jeg leter ikke etter en perfekt person, den jeg dater nå har mange sjarmerende småfeil. Men det er langt fra å greie å ikke være utro til å være perfekt. i mine øyne.. milevis...

 

edit: det er faktisk første kriterie

Endret 14. oktober 2009 av Daily-Drifter