Andzel Skrevet 13. oktober 2009 Del Skrevet 13. oktober 2009 (endret) Bedre å si det uansett. Du veit aldri om hun har sagt det til ei venninne i fulla uten at hun veit det? De blir uvenner, du veit hva som kan skje da? Beste er å si det på en pen og rolig møte, at du angrer på hva du har gjort og lover og ikke drikke alkohol uten han ved stedet. Klarte man å ha sex i fulla skal jeg love deg at det kommer mye mer fram i fylla via munnen enn det man tror. Edit: Elsker du han så mye du nevner er det best å være ærlig. Enten kommer dette fram i et mareritt eller at du tenker på det resten av ditt liv. Mye som kommer fram når man sover, pleier du å snakke i sovnet har du et større problem. Endret 13. oktober 2009 av Andzel Lenke til kommentar
Flin Skrevet 13. oktober 2009 Del Skrevet 13. oktober 2009 Jeg ser heller ingen moral, kun handling og konsekvens. Du utfører en handlig og da må du ta konsekvensene av den. Tom har dog et poeng, det er ikke verdens undergang. Lenke til kommentar
Shibiz Skrevet 13. oktober 2009 Del Skrevet 13. oktober 2009 Hvis du kan se i øynene til din kjære uten å få dårlig samvittighet kan du bare la det gå, i mine øyne kan du også bare slå opp. Hvis ikke, så ville jeg lagt kortene på boret og begynt prosessen med å få tilliten tilbake. Om forholdet holder etter sannheten. Lenke til kommentar
r0zie Skrevet 13. oktober 2009 Del Skrevet 13. oktober 2009 Det kommer tilbake uansett hva du tror. Om ikke nå, så om noen år når det er enda mer ubeleilig at han får vite det. Hvis du forteller om det nå før for mye tid har gått, så kan det hende at du redder det. Finner han ut av det enten ved at du sprekker eller på en annen måte om noen år, så er det tilnærmet null sjanse. Folk påstår at du sparer han ved å ikke si det, men bare det at du har spurt om råd her betyr at du er påvirket av det som skjedde med dårlig samvittighet. Du hadde en følelsesmessig reaksjon en gang, og hvis du ikke bearbeider den, så vokser den seg bare større til du må. Kanskje du ikke må det nå, men om noen måneder, et år, to år, så kommer du i en situasjon der du kanskje ser han i øynene og husker det som skjedde, eller en samtale med noen venninner om utroskap eller noe sånt, og da er hemmeligheten ute i det åpne og det er bare et spørsmål om tid. Det skjer uansett. Hvis du hadde vært den type person som kunne ha lagt det bak seg, hadde du gjort det allerede, men det at du er så rådvill at du må spørre andre i desperasjon betyr at du ikke er det. Det skjer uansett. Hvis du er glad i han så gir du han muligheten til å finne ut av ting nå i stedet på å være i et forhold i lang tid etter han kanskje egentlig ville brutt det. Hvis du er naiv og egoistisk, så holder du det for deg selv, og ødelegger for han helt til det kommer ut. Kan du se for deg å være 80 år gammel sammen med denne fyren, og fremdeles aldri ha nevnt det? Nei? Da betyr det at all tiden du bruker fra nå på å fortelle han det minsker sjansen for at han tilgir det. Hvis det er om fem år til, så betyr det at han har praktisk talt levd en løgn i fem år, og da tviler jeg veldig på at han tilgir deg. +1! TS: HER er svaret ditt. Ikke ta til deg NOE av det andre - har vert i denne situasjonen selv både som 'offer' og 'skyldig' og jeg vet hva som skjer når dette går til helvete..! Ser du for deg fremtid med fyren, si det med en gang, før du risikerer at han får høre det fra noen andre. Om du ikke tar forholdet så seriøst, hold kjeft om det og håp på at det aldri kommer ut. Skulle han finne det ut fra noen andre har du knust han og han kommer til å slite med det i LANG tid framover, uansett om du blir dumpet eller ikke. Sånne ting skjer med hvem som helst, ikke drit deg ut å gjør det verre enn det er.. Lenke til kommentar
Raijin Skrevet 14. oktober 2009 Del Skrevet 14. oktober 2009 Som enkelte andre her nevner, ser jeg bare en grunn til at det er lurt å fortelle det: Muligheten at han får vite det fra noen andre. Ved å fortelle det selv fremstår man som om man hadde mot nok til å være ærlig og møte konsekvensene av sine handlinger. Dog, syns jeg ulempene er mye større. Hvis man forteller hva som skjedde... Han slår opp med en gang. Hvis han ikke slår opp kommer han til å ha store mengder trust issues, hver gang du er ute, eller du skal på en venninnetur. Eller kanskje du er så heldig at han er en mann sånn som Tom Waits for Allice. En person som forstår at alle gjør feil, alle roter det til iblant, og det viktige er ikke feilene vi begår, men at vi lærer fra dem. Dog, hvis dette var tilfellelt hadde man ikke trengt å fortelle det til ham uansett. Som L4rs sa, Bare fortell det hvis du føler at han kommer til å finne ut av det. Ellers, hold det for deg selv. Du kommer til å komme deg videre etterhvert. Ikke noen undergang. Life goes on og alt ordner seg. Lenke til kommentar
Daily-Drifter Skrevet 14. oktober 2009 Del Skrevet 14. oktober 2009 (endret) jeg synes man av prinsipp skal være ærlig om sånt mot partneren sin. Forventer du ikke det samme tilbake? Eller er det like greit hvor mye han puler på si sålenge du ikke får vite det? edit: nei jeg er ingen moralens vokter, MEN dette er jeg prinsippfast på fordi jeg hadde blitt mad såra hvis dama mi hadde gjort det mot meg. Endret 14. oktober 2009 av Daily-Drifter Lenke til kommentar
Patton Skrevet 14. oktober 2009 Del Skrevet 14. oktober 2009 jeg synes man av prinsipp skal være ærlig om sånt mot partneren sin. Forventer du ikke det samme tilbake? Eller er det like greit hvor mye han puler på si sålenge du ikke får vite det? Moralen er at man lærer av sine feil ved å ikke gjenta dem, og prøver å skåne partneren sin så godt som mulig. Det er ingen som sier det er greit å pule rundt mens man har type. Lenke til kommentar
Raijin Skrevet 14. oktober 2009 Del Skrevet 14. oktober 2009 Daily, syns du at svakheten i øyeblikket er så graverende at det veier tyngre enn alt det gode dere har opplevd? Lenke til kommentar
Prusk Skrevet 14. oktober 2009 Del Skrevet 14. oktober 2009 Ikke si det. Om dama hadde vært utro EN gang, ville jeg hatt det bedre om jeg ikke visste det. Utroskap er utilgivelig for meg i mitt forhold, men jeg er heller lykkelig uvitende enn ulykkelig og singel. Eneste er om du kan ha dradd med deg noe hjem. Selv ville jeg sagt det, fordi jeg er så egoistisk at jeg ikke kunne bært en slik hemmelighet og samtidig vært lykkelig. Eller, jeg tror jeg ville sagt det. Aldri vært utro, men så har jeg bare snaue 9 års erfaring i forholdet mitt. =) Lenke til kommentar
Daily-Drifter Skrevet 14. oktober 2009 Del Skrevet 14. oktober 2009 (endret) jeg er uenig, og jeg håper hun blir busta for å ta tatt den lette og feige utveien. edit: uenig i det patton skrev altså @ raijin, man kan drite seg ut, men da må man også stå for det. jeg hadde dumpa dama på sekundet, en dame som gjør dette en gang kommer nok til å gjøre det igjen, det er bare snakk om tid. Alle damer er løse til tider og vil ha litt spenning, men noen klarer fortsatt holde på prinsipper i et forhold. Trådstarter er altså ikke en av dem. Dere kan bagatelisere dette så mye dere vil, men for meg er dette et av de groveste overtampene man kan gjøre mot den man hevder å være glad i. Endret 14. oktober 2009 av Daily-Drifter Lenke til kommentar
Patton Skrevet 14. oktober 2009 Del Skrevet 14. oktober 2009 jeg er uenig, og jeg håper hun blir busta for å ta tatt den lette og feige utveien. edit: uenig i det patton skrev altså Alt er relativt merker jeg. Jeg selv får veldig fort dårlig samvittighet, har problemer med å lyge, så jeg hadde tatt den lette veien, nemlig å tilstå. Å holde tett ville ha vært en lidelse for meg, som jeg ikke hadde greidd å gjennomføre. Heller tilstå med en gang for å ende lidelsen min, selv om det går på bekostning av partneren min. Ja, så feig er jeg. Lenke til kommentar
Cowboystrekk Skrevet 14. oktober 2009 Del Skrevet 14. oktober 2009 Noen innspill fra meg: Hva ville du ha gjort hvis det var han som var utro? Ville du ønsket å vite det? Ville du tilgitt om omstendighetene var ganske like de du beskriver? Hvis dette er din mulige fremtidige livsledsager, ønsker du ikke at forholdet skal være bygget på åpenhet\tillit og ikke minst ærlighet? Vil du fremdeles være kona som var utro og fortiet det om la oss si 20 år når dere har kanskej er gift og har barn? Om dere har et sterkt forhold så er jeg sikker på at han kan tilgi, men at det blir en lang og tøff prosess er det nok stor sjanse for, mulig dere må ta en pause slik at han får tenkt gjennom dette og prøvd å bearbeidet det. En av mine nærmeste venner havnet i samme situasjon ift dama si, han valgte å tilgi, det var tøft for han, men han skjønte at på tross av feilen var det viktigere å være sammen med den han elsker selv om hun hadde gjort noen store feil. Det at du er redd for å si det tror jeg bunner i at du er usikker på om forholdet deres er sterkt nok til å tåle dette. Lenke til kommentar
ilpostino Skrevet 14. oktober 2009 Del Skrevet 14. oktober 2009 Dere kan bagatelisere dette så mye dere vil, men for meg er dette et av de groveste overtampene man kan gjøre mot den man hevder å være glad i. er helt enig i dette. @ Delavar: ser du fpor deg at du kommer til å være utro mot en du ser på som mulig livsledsager? Lenke til kommentar
Cowboystrekk Skrevet 14. oktober 2009 Del Skrevet 14. oktober 2009 Nei, såklart ikke, men jeg er helt sikker på at jeg hadde fortalt det om det hadde skjedd. Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 14. oktober 2009 Del Skrevet 14. oktober 2009 jeg er uenig, og jeg håper hun blir busta for å ta tatt den lette og feige utveien. "The world is full of fools and faint hearts; and yet everyone has courage enough to bear the misfortunes, and wisdom enough to manage the affairs, of his neighbor." ~Benjamin Franklin @ raijin, man kan drite seg ut, men da må man også stå for det. Det spørs hvordan man står for noe. Ved å piske seg selv i all offentlighet, eller ved å erkjenne at det var dumt å ta konsekvensen av det? Vi har alle hemmeligheter. jeg hadde dumpa dama på sekundet, en dame som gjør dette en gang kommer nok til å gjøre det igjen, det er bare snakk om tid. Alle damer er løse til tider og vil ha litt spenning, men noen klarer fortsatt holde på prinsipper i et forhold. Trådstarter er altså ikke en av dem. Slik snakker en frentidig ensom mann. Tilgivelse er en av livets største dyder, større enn troskap. Dere kan bagatelisere dette så mye dere vil, men for meg er dette et av de groveste overtampene man kan gjøre mot den man hevder å være glad i. Så skal man derfor slutte å være glad i hverandre? En enkelt dum dag i syden skal ødelegge for de 15-20000 dagene et samliv potensielt varer? "Just remember, there's a right way and a wrong way to do everything and the wrong way is to keep trying to make everybody else do it the right way." ~Colonel Potter i M*A*S*H Geir Lenke til kommentar
Raijin Skrevet 14. oktober 2009 Del Skrevet 14. oktober 2009 Daily, hvis du er så glad i henne som du hevder. Hvorfor er du ikke i stand til å tilgi hennes feil? Lenke til kommentar
Daily-Drifter Skrevet 14. oktober 2009 Del Skrevet 14. oktober 2009 har ikke dame for tia jeg... Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 14. oktober 2009 Del Skrevet 14. oktober 2009 Og da er det selvsagt enklere å være prinsipiell... Geir Lenke til kommentar
ilpostino Skrevet 14. oktober 2009 Del Skrevet 14. oktober 2009 så det koker vel egentlig ned til hva slags forhold du har til vedkommende. er det noen du ser for deg at du kommer til å dele resten av livet med er dette noe som bør fortelles. Lenke til kommentar
Daily-Drifter Skrevet 14. oktober 2009 Del Skrevet 14. oktober 2009 Og da er det selvsagt enklere å være prinsipiell... Geir Nå kom jeg ut av et forhold og samboerskap som varte i 4 år for kort tid siden. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg