Solgt vare, til helt feil pris

[Actibus]

Ei bekjent kjøpte et gullarmbånd, i en lokal butikk for noen uker tilbake.

Hun betalte 1000,- for det, det viser seg nå i etterkant at selgeren i butikken så feil på prisen og at armbåndet egentlig koster 10000,-, hun ble gjort oppmerksom på det når hun var innom for å få kortet det inn litt.

 

Kan butikken kreve å få det i retur iogmed at det er så stor forskjell, og hun burde kanskje skjønt at en relativt kraftig gullkjede med diamant burde koste mer enn 1000,-?

 

Iallefall mener jeg det, hun mener bare hun har gjort et kupp, tenker på den selgeren jeg da, må vel betale det av egne penger?

[Patience]

Nåja, må nok neppe betale det av egne penger, men synes hun burde levert det tilbake jeg personlig. Som du sier så er det sikkert jævlig for ekspeditøren. Synes ikke det er mye til kupp..

 

I bestefall kan hun jo, siden hun først skulle få det kuttet ned.. få det kuttet ned til det BLIR 1.000 kr

[Black Star]

For mer personlig, hadde det vært irrelevant hva butikken har rett til å gjøre eller ikke. Det eneste moralske rette, er å heve kjøpet, eller be om å få en så god pris på armbåndet at hun vurderer å beholde det.

[MadsFN]

For mer personlig, hadde det vært irrelevant hva butikken har rett til å gjøre eller ikke. Det eneste moralske rette, er å heve kjøpet, eller be om å få en så god pris på armbåndet at hun vurderer å beholde det.

 

 

det er min mening.

[Herr Brun]

Men nå er vi i forbrukerrett-forumet, og ikke i etikk-forumet.

Har de krav på å få tilbake armbandet?

[Mixy]

Såvidt meg bekjent handler dette om hvorvidt kjøpet ble gjort i god tro for kunden. Altså hvis hun hadde mistanke eller rimelig grunn til mistanke om at dette armebåndet burde koste vesentlig mer enn 1000 kroner, så har butikken mulighet til å kreve det tilbake.

 

Rett meg gjerne om jeg har feil, men er rimelig sikker

[Litek89]

Helt riktig Mixy.. Dette går under "god tro" og den "profesjonelle part" part lovgivningen.

 

Butikken har nok etter disse reglene ingen mulighet til å kreve det tilbake. Bommer butikken så grovt så mener jeg de bare bør bite i det sure eplet.. Enkelte ting er skremmendes dyrt i en gullsmedbutikk, hvorfor skulle ikke noe være overraskende billig?

[Rookie_NO]

Og når du kjenner til kalkylene i gullsmedbransjen så er ikke den prisen helt på trynet heller, selv om det var stor forskjell...

[Alastor]

Om kunden har handlet i god tro, kan ikke butikken kreve noe som helst.

[Jørgen]

og hun burde kanskje skjønt at en relativt kraftig gullkjede med diamant burde koste mer enn 1000,-?

 

 

Det burde ikke være hennes jobb å skjønne dette, men selgerens. Jeg synes ikke at hun gjør noe spesielt galt i å beholde det.

[Alastor]

Et annet viktig moment er hvorvidt det faktisk sto 10000 på prislappen, men ble slått inn til 1000,- i kassa.. Da har kunde fått sett prislappen først, og så kanskje ikke sagt fra når det bare ble slått inn til 1000,-...

 

Om dette er tilfellet, har kjøper handlet i ond tro, og butikken kan kreve fix.

[Mixy]

Om kunden har handlet i god tro, kan ikke butikken kreve noe som helst.

 

 

Jeg regner nesten med at trådstarter har fått svar på sitt spørsmål her, og ønsker å forhøre meg om akkurat denne setningen. Om min mormor kjøper en stasjonære PC til 3500, eller om butikken selger hun en spesialbygget PC til 50 000 for 2000 kan ikke hun påstås å handle i ond tro, hun visste ikke at tilbudet var "for godt til å være sant". Hvorfor skal lovgivningen skille på om jeg får dette tilbudet, enn om min mormor får det, og er det i praksis sånn?

[Black Star]

Et annet viktig moment er hvorvidt det faktisk sto 10000 på prislappen, men ble slått inn til 1000,- i kassa.. Da har kunde fått sett prislappen først, og så kanskje ikke sagt fra når det bare ble slått inn til 1000,-...

 

Om dette er tilfellet, har kjøper handlet i ond tro, og butikken kan kreve fix.

Husker en gang, der jeg jobbet før, at en kunde skulle ha en Canon EOS 400D (tror jeg det var), mens selgeren utleverte en 40D som koster en del mer. I et slikt tilfelle er det så klart for kunden at det har skjedd noe feil, ettersom de fikk en dyrere vare enn de etterspurte, at butikken kan kreve at kunden bytter til varen de egentlig skulle ha.

 

Men kunden ble oppringt dagen etter da feilen ble oppdaget, og kom innom senere på dagen. Da hadde de faktisk prøvd kameraet litt, og blitt så "forelska" i det at de gladelig betalte det ekstra kameraet kostet for å få beholde det (fremfor å bytte til en 400D). Husker ikke helt hva, men mener å huske at kunden fikk noe stæsj gratis, så det lønte seg egentlig både for kunden og butikken at det ble utlevert feil vare (virket imidlertid på kunden som de ikke hadde tenkt å si fra om feilen, selv om de var klar over hva som hadde skjedd...).

[TEE]

Om min mormor kjøper en stasjonære PC til 3500, eller om butikken selger hun en spesialbygget PC til 50 000 for 2000 kan ikke hun påstås å handle i ond tro, hun visste ikke at tilbudet var "for godt til å være sant". Hvorfor skal lovgivningen skille på om jeg får dette tilbudet, enn om min mormor får det, og er det i praksis sånn?

Den skiller ikke på den måten du beskriver der. Det går på om hun burde ha visst, og det vil det nok bli sagt at hun burde, selv om hun kanskje ikke har kunnskapene til å vite det. Du kan ikke uten videre hevde dårlige kunnskaper og god tro for å få altfor lav pris

[Mixy]

Ja, det burde vel vært noe slikt, men hvordan kan dette praktiseres er vel egentlig det jeg lurer på. Det finnes mange varer jeg ikke har filla snøring på hva koster. Om skoene jeg kjøper egentlig er nyeste fresheste Adidas/nike/equivalent eller om det er billigmodellen fra i fjor vet ikke nødvendigvis jeg..