Litteratur: SIGVES FORUNDERLIGE VERDEN / kap 1 og kap 2

[Skriverier09]

SIGVES FORUNDERLIGE VERDEN

 

 

1. kapittel: OM SIGVE

 

Sigve er i førtiårene og realist. Noen vil kanskje kalle ham pessimist, men selv liker han altså betegnelsen realist.

Han er tvers igjennom ærlig, pålitelig og setter lojalitet høyt. Han møter alltid presis til etthvert klokkeslett og setter umåtelig stor pris på ordnede økonomiske forhold og strenge budsjettrammer.

I tillegg er han sterk og veltrent for alderen. Han er arbeidsom og trives aller best når han er ute i skogen med sekk og hund. Dessuten er han jeger.

Sigve er altså en stø og lovlydig mann med bena godt plantet på jorda....

 

Hvis det skal sies noe negativt om Sigve så må det være at han sliter med å takle mennesker som ikke er like flinke til å holde klokkeslett som han selv. Det forundrer ham også stadig at det finnes mennesker på denne kloden som ikke elsker å oppholde seg i skogen og som tilogmed foretrekker travle bygater eller kjøpesentre...!

Sigve har i tillegg en tendens til å trekke forhastede konklusjoner ved forskjellige anledninger og reagerer gjerne med stor frustrasjon og høy verbal faktor.

Han er utpreget utålmodig - spesielt i samtaler som ikke dreier seg om jakt, våpen eller trening - og kan i enkelte sammenhenger ty til ufine, bryske avbrytelser på samtaler som beveger seg "i feil retning".

 

Et annet framtredende karaktertrekk hos Sigve er at han er morsom uten å være klar over det selv.... og siden Sigve ikke er født med noen stor porsjon selvironi, kan disse ufrivillige morsomhetene gjøre Sigve sur. Fryktelig sur..... om noen påpeker dem eller refererer til dem.

Sigve liker heller ikke det han betegner som "flåseri". Definisjonen av "flåseri" kan i Sigves verden langt på veg beskrives med følgende stikkord:

Kjøpesentre, engelsk humor, utenlandsturer, pene menn, gardiner og møbler, fancy hårprodukter (herunder kam og børste) samt dyre uvaner som frisørbesøk, julegaver og loddkjøp.

 

Ved første øyekast kan Sigve muligens betraktes som en ganske vanlig norsk mann. Men saken er at summen av alle disse karaktertrekkene gjør at Sigve stadig havner i situasjoner som enkelte av oss vil betegne som snodige eller rett ut sagt komiske.

Og her er vi endelig ved poenget: Sigves forunderlige verden... Les, la deg forundre og kanskje tilogmed begeistre!

 

 

2. kapittel: STØVLENE

 

Sigve liker ikke å bruke mye tid på ting som ikke interesserer ham. Der er han som de fleste andre. Men av og til MÅ Sigve utføre uinteressante handlinger; rett og slett for å kunne beskjeftige seg med ting som ER av interesse. Siden Sigve er utpreget utålmodig av karakter hender det titt og ofte at han havner i situasjoner som kan arkiveres under etiketten "Hastverk er lastverk". Opplevelsen med støvlene var en slik situasjon...

 

Sigve er altså jeger. Han er ofte og lenge i skogen året rundt, også utenom jaktsesongen. Da går han lange turer med bikkja og setter seg på dertil egnet stubbe for å filosofere over tidligere eller kommende jaktopplevelser.

På slike turer er det alltid viktig å ha egnet skotøy.

En høstdag skulle Sigve en tur til skogs. Til hans store forskrekkelse oppdaget han at det var et digert hull i den ene jakt-støvelen hans!

Det hadde vært nattefrost og rim på bakken den siste uka, men om sola fikk tak i løpet av dagen kunne det bli bløtt. Dermed var støvler helt nødvendig. Han innså derfor at han måtte ty til ytterligheter. Han måtte simpelthen reise til byen for å kjøpe seg et par nye støvler hvis skogsopplevelsen skulle bli positiv.

Han satte seg i bilen og kjørte strake veien til egnet kjøpesenter. Han mannet seg kraftig opp på den 15 minutter lange kjøreturen for å forberede kropp og sjel på den ubehagelige opplevelsen som snart skulle komme:

Å ta seg innenfor dørene i et kjøpesenter for å handle!

Traumatisk, dyrt og direkte helsefarlig!

 

Det var nesten så man kunne spore et smil om Sigves lepper da han kort tid etter ankomst til kjøpesenteret satte seg i bilen igjen og kjørte hjemover.

Han hadde vært effektiv som vanlig, og i tillegg måtte han inrømme at han hadde hatt en god porsjon flaks denne gangen. Han hadde nemlig gått direkte på en kasse med tilbuds-støvler idet han entret kjøpesenterets avdeling for jakt og fritid.....! Støvlene lå riktignok noe "hulter-til-bulter" i kassen, men han hadde funnet to i riktig størelse ganske fort.....

Prisen var upåklagelig, og selv om kvaliteten på billig-støvlene sikkert ikke var som på de gamle, antok Sigve at de ville duge.

 

Sigve kikket på klokken. Det var bare èn time siden han oppdaget det katastrofale hullet i jaktstøvelen sin, og nå sto han allerede klar til å dra til skogs! Snakk om effektiv utnyttelse av tida! Han grep etter posen med de nyinnkjøpte støvlene og satte på seg den som tilhørte venstrefoten. Perfekt! Idet han skulle sette på seg den andre, skjedde det noe merkelig: den passet ikke! Han fikk foten nedi, men den kjentes ubehagelig og rar å ha på. Han tok den av igjen og snudde den for å kikke på sålen. Det var da vitterlig riktig størelse!

Det var DA han oppdaget dagens andre katastrofe: Han hadde simpelthen kjøpt TO VENSTRE-STØVLER!

 

Han kjente panikken bygge seg opp innvendig og kjempet for å ikke miste kontrollen over situasjonen. Det MÅTTE være noen eller noe som hadde distrahert ham inne i butikken slik at han hadde tatt to like støvler! Han kunne ikke tenke seg at dette rett og slett var en tabbe han hadde begått helt av seg selv!

Beslutningen han tok bar preg av at han hadde ETT eneste mål for øyet akkurat da: å komme seg til skogs! Dermed trakk han på seg den andre venstre-støvelen.....på høyre fot, slengte på seg sekken og dro avgårde!

 

 

------------------------------

 

 

Noen dager senere var han hos en jaktkamerat på kaffe. De snakket som vanlig om hvor mye de gledet seg til jakta, som bare var et par uker unna nå. De diskuterte strategier for årets jakt og koste seg med gode historier fra tidligere jaktsesonger. De var midt inni en slik god historie da det ringte på døra og nok en jaktkamerat stakk innom. Han kom fort inn i samtalen og etterhvert hadde han noe artig å fortelle. Et par dager tidligere hadde han vært en tur til skogs. Han hadde vært ute og kikket etter rådyrspor da han hadde oppdaget noe besynderlig på den frosne høst-marka: det var spor etter noe som ganske sikkert var en mann.... størelsen på skoene tydet på det. Nå er det jo ikke spesielt besynderlig at man finner spor etter en mann med store føtter i skogen. Neida, fortsatte jaktkameraten, det var ikke størelsen som var besynderlig. Det var formen på sporene. Han hadde fulgt de frosne sporene et godt stykke for å være helt sikker, og det var ikke til å ta feil av: Sporene i skogen var etter en mann med TO VENSTREFØTTER!

 

Kameratene la ikke merke til at Sigve fortsatt hostet fordi han hadde satt kaffen i vrangstrupen. De var altfor opptatt av å komme til hektene igjen etter latteranfallet i forbindelse med den merkelige historien om den mystiske skogsvandreren med to venstreføtter.

Sigve takket for kaffen og mumlet noe om at han hadde en del å gjøre hjemme......

I det han kom ut i bilen fortet han seg å slenge jaktjakka si over de to støvlene som lå åpenlyst i baksetet.

Det var to venstrestøvler.... kjøpt på salg i byen noen dager før. Et skikkelig varp - utført på under fem minutter........

 

 

 

 

 

Fortsettelse følger....

 

Besøk også følgende blogg: http://nostalgiskriverier.blogspot.com/

[Skriverier09]

bump

[€uropa]

Jeg synes dette var en morsom fortelling, men du bør gjøre den litt mer leservennlig og oversiktlig, og unngå overdreven bruk av punktum.

[MVR]

Dette var koselig lesing, men det er flere enkle ting du kan endre på til fordel for språket og helhetsinntrykket.

 

Har du noen gang lest en bok hvor det står ”....” (prikk, prikk, prikk)? Jeg har lest meget mange bøker av forskjellige forfattere, men er nesten helt sikker på at jeg aldri har sett dem brukt dette utenom i dialoger. Foreslår at du er mer forsiktig med din punktumbruk, og skal du først bruke det så er du nødt til å ha stor bokstav etter! Vær også forsiktig med å skrive hele ord med bare store bokstaver. Det er greit at du gjør det en gang for å utheve ett ord, men når det samme virkemiddelet brukes for ofte vil det miste effekten.

Jeg vil også kommentere kommabruken din, eller rettere sagt din mangel på komma. Hvis vi ser bort fra komma ved oppramsing, så brukte du 3 kommaer i hele teksten. Selv om du for det meste skriver med korte og greie setninger, så vil teksten likevel bli tung å lese når du glemmer komma. Dette gjelder særlig ved leddsetninger.

Vil nevne det ofte misforståtte symbolet ”;”. Ved riktig bruk er det en slags mellomting mellom komma og punktum, og ikke mellom komma og kolon.

Et annet symbol som jeg synes var unødvendig brukt et par ganger var utropstegnet.

Unngå å starte setninger med små, unyttige ord som dessuten, altså og men.

Ellers så har du få ordfeil. Nå så jeg ikke spesielt etter det, men for å være ekstra priklete så observerte jeg så vidt at du skrev ”til og med” i ett ord, og ”innrømmelse” og ”størrelse” med en konsonant for lite.

Jeg vil skryte av avsnittbruken din. Teksten var ryddig og fint oppbygd.

 

Så var det selve innholdet/handlingen. Hele teksten består av skildringer, noe som ser ut til å være din beste side. Du skriver på en måte som gjør at man lett blir glad i hovedpersonen, og det er en fin egenskap.

Likevel kan det lett bli litt kjedelig i lengden. Særlig med tanke på at dette ikke bare er en novelle, men en hel bok. Jeg tror de fleste normale mennesker vil miste interessen hvis du ikke varier skrivemåtene litt mer. Bruk av dialog er for eksempel en veldig enkel variasjon som gjør underverker.

 

Kanskje kunne du ha gjort starten mer interessant. Etter min mening var den lite fengende, men dette er smak og behag. Jeg er fullt klar over at en beskrivende innledning er veldig fint å bruke når du ønsker å presentere en person slik du gjorde, og jeg regner med det var det du hadde i baktankene her.

Jeg følte det litt som du selv uttrykte det: ”Og her er vi endelig ved poenget”. Endelig, det tok sin tid.

 

Jeg har litt vanskelig for å se for meg hvordan dette skal fortsette i og med at det skal bli en hel bok. Det krever i alle fall en god del av deg om du skal klare å holde denne forunderlige verden spennende for leserne over tid, men det er mulig du har en genial plan her.

Hvilken aldersgruppe er det forresten boken er tenkt for? Ber deg tenke på mottakerbevisstheten underveis i skrivingen. For meg virker dette som en barnebok, men med alt for mange kompliserte ord.

 

Du føler kanskje jeg slakter deg, men det er ikke det jeg ønsker. Min tanke er at du har ikke mye bruk for mengder av ros, for det vil ikke hjelpe deg i utviklingen mot å bli en enda bedre skriver. Jeg vil bare du skal tenke over deler av kritikken og bruke den konstruktivt. Dette var mine personlige meninger, og de må for all del ikke hindre deg i den videre skrivingen din. Jeg kan lett se at du har en enorm skriveglede, så fortsett slik!

 

Lykke til