Gjest Guest_usikker_* Skrevet 9. oktober 2009 Del Skrevet 9. oktober 2009 nå er jeg helt nede, igjen. tenker mye på å ta livet av meg. det at jeg skriver om det her får det til å virke lite troverdig, og får meg til å virke som ei attention hore. jeg har siden jeg begynte på antidepresiv medsisin vært værre, og et er 1 år siden. tro forskjellige har jeg brukt og det har ikke hjulpet. det jeg lurer på, syntes dere det er noe vits i å leve et liv ensom hele livet uten venner og bare ha dataen til "venn"? for meg virker det bedre å la vær å leve når det er det livet jeg antageligvis får. Lenke til kommentar
Kyrk Skrevet 9. oktober 2009 Del Skrevet 9. oktober 2009 (endret) Hei føler med deg, men kan du si litt om hvor gammel du er og om du bor i en by eller på bygda. Da kan vi eventuelt se nærmere på mulighetene du har. Fint om vi kunne vite om du har noen form for utdanning eller fulført vgs. f.eks. Endret 9. oktober 2009 av Kyrk Lenke til kommentar
Nøbe Skrevet 9. oktober 2009 Del Skrevet 9. oktober 2009 Viss du informerer mer om situasjonen din og kankje om livet ditt opp til nå så blir det mye lettere og hjelpe og motivere vil jeg tro som Kyrk sa Lenke til kommentar
Scooby snacks Skrevet 9. oktober 2009 Del Skrevet 9. oktober 2009 Et dårlig liv er bedre enn ingen liv ... Lenke til kommentar
TheMartine Skrevet 9. oktober 2009 Del Skrevet 9. oktober 2009 Hvorfor må det være kjedelig? Selv om man er alene, kan man fint oppleve masse av hva verden har å by på. Det er få steder de faktisk krever at du må være to eller fler. Kom deg ut og opplev ting. Det hjelper masse, både på selvfølelsen og livsgleden. Lenke til kommentar
Gjest Guest_usikker_* Skrevet 9. oktober 2009 Del Skrevet 9. oktober 2009 er ferdig med utdannelse på yrkesfag, er i den alderen man er da. gutt. bor i byen. går til behandling om ikke funker. det eneste som stopper meg er tanken på hva familien min vil gjøre, men de klarer seg nok. Lenke til kommentar
Nøbe Skrevet 9. oktober 2009 Del Skrevet 9. oktober 2009 Nei nå får du ta deg sammen gutt. Det er du som bestemmer over livet ditt og bare du som kan komme deg videre med deg selv. Det er vel noe du liker, noe som interesserer deg vel? Livet har utrolig mye å by på du vet da det for helvete tenk på de som har død i ung alder og ikke fått opplevd ting som de ellers ville. Ensom? Da er det bare å gå ut og møte folk, og ja da tenker du * nej det blir for stress, er så usikker osv * men drit nå litt i det eneste som hjelper. Få frem dine positive sider for alle har dem, det er jeg 100% sikker på Du lever en gang EN GANG I ET ENORMT UNIVERS SOM FORSÅVIDT VARER UT I EVIGHETEN, så grip sjangsen og gjør så mye ut av det som mulig. Gi deg selv et smikk og si til deg selv at nej nå er det nok på tide å sette i gang å leve for faen. Willpower er bedre en anti depressive piller og psykologer tror nå jeg. Ønkser deg lykke til for du klarer det lett viss du bare vil det er vitenskapelig bevist chao Lenke til kommentar
Akleja Skrevet 9. oktober 2009 Del Skrevet 9. oktober 2009 Prøv å hitte en positiv sak i varje dag. Begynn med å se etter små ting som gjør dig glad. exempelvis en vakker farge, en god smak, noe som gir deg et smil. Prøv å still dig framfør spegeln å smil til deg selv, tvinge deg å smile, kan sikkert kjennes rart, men det å smile frigjør lykkehormoner! Husk at dette går over, inget varer evig og det kommer dager da det ikke kommer at kjennes så tungt som no. Snakk med noen!! Ring en hjelpetelefon, gå til psykolog, snakk med en prest, eller vem du føler du kan snakke med! Ut å gå lange turer, gå snabbt og fall in i rytmen, det har hjelpt mig massevis i tunge perioder. Jeg ønsker deg lykke til og sender en god og varm klem! Lenke til kommentar
TheMartine Skrevet 9. oktober 2009 Del Skrevet 9. oktober 2009 Eventuelt, i stedet for å fokusere på seg selv og sine problemer, hvorfor ikke gjøre noe godt for andre mennesker? Bli blodgiver, støtt hjelpearbeid, vær hjelpsom, finn saker du kan brenne for. Det er en deilig følelse, det. Lenke til kommentar
Gjest Guest_usikker_* Skrevet 9. oktober 2009 Del Skrevet 9. oktober 2009 en ting jeg ikke nevnte som hendrer meg i å møte folk, jeg har sterk sosial angst. må bruke medisin eller ha drukket for at jeg skal kunne møte nye folk, eller folk jeg ikke kjenner så godt. er ikke bare å ta seg sammen da. Lenke til kommentar
TheMartine Skrevet 9. oktober 2009 Del Skrevet 9. oktober 2009 Det er forskjell på å møte folk, og omgås folk. Klarer du omgås folk? Lenke til kommentar
Gjest Guest_usikker_* Skrevet 9. oktober 2009 Del Skrevet 9. oktober 2009 næi det klarer jeg ikke. jeg kan klare å gå på butikker, men ungår det. Lenke til kommentar
TheMartine Skrevet 9. oktober 2009 Del Skrevet 9. oktober 2009 Du klarer å gå på butikker, da klarer du å omgås folk, da? Lenke til kommentar
Gjest Gjest Skrevet 9. oktober 2009 Del Skrevet 9. oktober 2009 til en viss grad, så lenge de ikke ser på meg eller prater til meg. hater det at de i kasa MÅ si "hei" og slikt. Lenke til kommentar
TheMartine Skrevet 9. oktober 2009 Del Skrevet 9. oktober 2009 Så du liker ikke at folk er høflige? Eller liker du ikke det faktum at de tar kontakt, og at det gjør at du egentlig må svare? Uansett er det mange ting du kan gjøre og mange steder du kan gå uten å måtte snakke til mennesker. Det viktigste er å komme seg ut, så man føler man lever. Å lære noe, oppleve noe, og finne verdi i livet. Lenke til kommentar
Kloever Skrevet 9. oktober 2009 Del Skrevet 9. oktober 2009 Har du lyst til å snu på situasjonen du er i? Da har du muligheten til å starte helt på scratch, ved å si hei til kassadama Etter hvert som du føler deg tryggere kan du eskalere, og f.eks. spørre de butikkansatte om hvor ting står plassert. Lenke til kommentar
Hrodebert Skrevet 9. oktober 2009 Del Skrevet 9. oktober 2009 Hei! Dette er nok ikke stedet å finne nødvendig hjelp. Hva du føler er noe mange andre har opplevd, det viktigste du nå gjør er å få hjelp fra de som er kyndige. Jeg vil innstendig be deg om å kontakte fastlegen din og du kan finne hjelp på denne siden: http://www.med.uio.no/ipsy/ssff/krisehjelpmeny.html (Grunnen til at vi stenger av for slik diskusjon på forumet er etter råd fra SSFF (seksjon for selvmordsforskning og forebygging) og i tråd med god presseskikk, ref pkt. 4.9 i vær varsom-plakaten. ) Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg