Gå til innhold

Barack Obama får fredsprisen 2009


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Når du har rollen som "verdens mektigste" så betyr de signalene du sender ut enormt mye. Obama har gitt ut et rekke signaler på at ønsker å nedruste atomvåpenet, legge ned planene om et rakketskjold, villig til å gå i dialog med Cuba, bryte isfronten med Russland. Så ja, han gjort veldig mye uten å egentlig gjøre så veldig mye. Syns det blir feil å latterliggjøre prisen, men jeg syntes det var for tidlig.

Lenke til kommentar

Og en ting til, bruno99. Verdens ledere roser han, og mener han nå går foran med et godt eksempel. Han smelter isen mellom nasjonene og folkeslagene.

Dog så ønsker jeg ikke å lese hele tråden, men har Obama gjort noe drastisk hittil til å få en slik pris?

Har noen av de andre kandidatene gjort noe drastisk det siste året, da? Han var, etter min mening, den beste kandidaten.

Endret av LueDotten
Lenke til kommentar
Dog så ønsker jeg ikke å lese hele tråden, men har Obama gjort noe drastisk hittil til å få en slik pris?

Han har holdt mange fine taler, snakket med diverse statsledere, endret noen Bush-planer og fått land til å underskrive noen papirer. Både ord og handling (spesielt det første), men resultatene er det litt verre med - hvis man ser bort fra det generelt betydelig mer positive internasjonale politiske klimaet. Les tråden for andre mindre (og mer) kyniske utsagn.

 

 

Hva er forresten dette med "smålig sjokkert"? Har elitismen nådd diskusjon.nos høye herrer, eller er det bare meg som ikke har lagt merke til den før?

 

Veldig viktig å skille seg ut fra den gemene hop som sier seg enige med Obama selv, om at dette nok ikke var helt fortjent?

 

Skulle gjerne hatt evnen til å se frem i tid og se hvorvidt denne anerkjennelsen fra "halvsosialistiske" (ikke mitt ord, jeg stemte Ap og er vel dermed "sosialist" som bare det selv) nordmenn bidro til å koste ham gjenvalg. Eller om det blir krig med Iran i løpet av hans maks. 8 år. Jeg holder vel ikke dette for å være særlig sannsynlig, dog.

Endret av Cyberfrog
Lenke til kommentar

Dette er jo momenter som har værte oppe flere ganger her men de kan godt gjentas:

 

Fredspriser har aldri vært, og vil aldri bli /kun/ en belønning for noe konkret som er gjort. Det er lang tradisjon for at prisen brukes som et verktøy for å oppnå resultater. Det finnes gode argumenter for at Obama ikke burde fått prisen (ennå) men også svært mange for.

 

Prisen gis ikke bare til mottakeren. Den har stor symbolsk betydning og når de gir prisen til Obama sender de signaler mange steder. Til den amerikanske opinionen, kongressen og senatet. Til Israel og Palestina (hvor USA har en nøkkelrolle for å få til en fredlig løsning). Til muslimske land hvor Obama har startet en dialog. Til Russland, etter at Obama avlyste rakettskjoldet og foreslo fjerning av atomvåpen. Til klimatoppmøtet hvor USA er de som først og fremst må overbevises, etc etc.

 

Obama har valgt dialog og ikke alenegang. Det er helt i orden å signalisere at det er viktig at lederen for verdens mektigste nasjon har begynt prosesser som vil ha avgjørende betydning for enormt mange mennesker.

Lenke til kommentar
Denne prisen er egentlig mer et spark bak til Bush.

Hehe, det sa flere nyhetskanaler i USA og; "Det virker som de gir Obama prisen fordi han ikke er Bush."

Som Hans Olav Lalum så treffende påpekte da han gjestet Nytt på Nytt;

 

"Det må være skummelt å ha Bush som president, men du så betryggende det må være å ha ham som forgjenger."

Lenke til kommentar

Robert Fisk har oppsummert hvorfor det er rett og slett idiotisk at Obama får fredsprisen:

 

His Middle East policy is collapsing. The Israelis have taunted him by ignoring his demand for an end to settlement-building and by continuing to build their colonies on Arab land. His special envoy is bluntly told by the Israelis that an Arab-Israel peace will take "many years". Now he wants the Palestinians to talk peace to Israel without conditions. He put pressure on the Palestinian leader to throw away the opportunity of international scrutiny of UN Judge Goldstone's damning indictment of Israeli war crimes in Gaza while his Assistant Secretary of State said that the Goldstone report was "seriously flawed". After breaking his pre-election promise to call the 1915 Armenian massacres by Ottoman Turkey a genocide, he has urged the Armenians to sign a treaty with Turkey, again "without pre-conditions". His army is still facing an insurgency in Iraq. He cannot decide how to win "his" war in Afghanistan. I shall not mention Iran.

 

And now President Barack Obama has just won the Nobel Peace Prize. After only eight months in office. Not bad. No wonder he said he was "humbled" when told the news. He should have felt humiliated. But perhaps weakness becomes a Nobel Peace Prize winner. Shimon Peres won it, too, and he never won an Israeli election. Yasser Arafat won it. And look what happened to him. For the first time in history, the Norwegian Nobel committee awarded its peace prize to a man who has achieved nothing – in the faint hope that he will do something good in the future. That's how bad things are. That's how explosive the Middle East has become.

 

Isn't there anyone in the White House to remind Mr Obama that the Israelis have never obliged a US president who asked for an end to the building of colonies for Jews – and Jews only – on Arab land? Bill Clinton demanded this – it was written into the Oslo accords – and the Israelis ignored him. George W Bush demanded an end to the fighting in Jenin nine years ago. The Israelis ignored him. Mr Obama demands a total end to all settlement construction. "They just don't get it, do they?" an Israeli minister – apparently Prime Minister Benjamin Netanyahu – was reported to have said when the US Secretary of State, Hillary Clinton, reiterated her president's words. That's what Avigdor Lieberman, Israel's crackpot foreign minister – he's not as much a crackpot as Mahmoud Ahmadinejad, but he's getting close – said again on Thursday. "Whoever says it's possible to reach in the coming years a comprehensive agreement," he announced before meeting Mr Obama's benighted and elderly envoy George Mitchell, "... simply doesn't understand the reality."

 

Across Arabia, needless to say, the Arab potentates continue to shake with fear in their golden minarets. That great Lebanese journalist Samir Kassir – murdered in 2005, quite possibly by Mr Obama's new-found Syrian chums – put it well in one of his last essays. "Undeterred by Egypt since Sadat's peace," he wrote, "convinced of America's unfailing support, guaranteed moral impunity by Europe's bad conscience, and backed by a nuclear arsenal that was acquired with the help of Western powers, and that keeps growing without exciting any comment from the international community, Israel can literally do anything it wants, or is prompted to do by its leaders' fantasies of domination."

 

So Israel is getting away with it as usual, abusing the distinguished (and Jewish) head of the UN inquiry into Gaza war crimes – which also blamed Hamas – while joining the Americans in further disgracing the craven Palestinian Authority "President" Mahmoud Abbas, who is more interested in maintaining his relations with Washington than with his own Palestinian people. He's even gone back on his word to refuse peace talks until Israel's colonial expansion comes to an end. In a single devastating sentence, that usually mild Jordanian commentator Rami Khouri noted last week that Mr Abbas is "a tragic shell of a man, hollow, politically impotent, backed and respected by nobody". I put "President" Abbas into quotation marks since he now has Mr Ahmadinejad's status in the eyes of his people. Hamas is delighted. Thanks to President Obama.

 

Oddly, Mr Obama is also humiliating the Armenian president, Serg Sarkisian, by insisting that he talks to his Turkish adversaries without conditions. In the West Bank, you have to forget the Jewish colonies. In Armenia, you have to forget the Turkish murder of one and a half million Armenians in 1915. Mr Obama refused to honour his pre-election promise to recognise the 20th century's first holocaust as a genocide. But if he can't handle the First World War, how can he handle World War Three?

 

Mr Obama advertised the Afghanistan conflict as the war America had to fight – not that anarchic land of Mesopotamia which Mr Bush rashly invaded. He'd forgotten that Afghanistan was another Bush war; and he even announced that Pakistan was now America's war, too. The White House produced its "Afpak" soundbite. And the drones came in droves over the old Durand Line, to kill the Taliban and a host of innocent civilians. Should Mr Obama concentrate on al-Qa'ida? Or yield to General Stanley McChrystal's Vietnam-style demand for 40,000 more troops? The White House shows the two of them sitting opposite each other, Mr Obama in the smoothie suite, McChrystal in his battledress. The rabbit and the hare.

 

No way are they going to win. The neocons say that "the graveyard of empire" is a cliché. It is. But it's also true. The Afghan government is totally corrupted; its paid warlords – paid by Karzai and the Americans – ramp up the drugs trade and the fear of Afghan civilians. But it's much bigger than this.

 

The Indian embassy was bombed again last week. Has Mr Obama any idea why? Does he realise that Washington's decision to support India against Pakistan over Kashmir – symbolised by his appointment of Richard Holbrooke as envoy to Afghanistan and Pakistan but with no remit to discuss divided Kashmir – enraged Pakistan. He may want India to balance the power of China (some hope!) but Pakistan's military intelligence realises that the only way of persuading Mr Obama to act fairly over Kashmir – recognising Pakistan's claims as well as India's – is to increase their support for the Taliban. No justice in Kashmir, no security for US troops – or the Indian embassy – in Afghanistan.

 

Then, after stroking the Iranian pussycat at the Geneva nuclear talks, the US president discovered that the feline was showing its claws again at the end of last week. A Revolutionary Guard commander, an adviser to Supreme Leader Khamenei, warned that Iran would "blow up the heart" of Israel if Israel or the US attacked the Islamic Republic. I doubt it. Blow up Israel and you blow up "Palestine". Iranians – who understand the West much better than we understand them – have another policy in the case of the apocalypse. If the Israelis attack, they may leave Israel alone. They have a plan, I'm told, to target instead only US troops in Iraq and Afghanistan, and their bases in the Gulf and their warships cruising through Hormuz. They would leave Israel alone. Americans would then learn the price of kneeling before their Israeli masters.

 

For the Iranians know that the US has no stomach for a third war in the Middle East. Which is why Mr Obama has been sending his generals thick and fast to the defence ministry in Tel Aviv to tell the Israelis not to strike at Iran. And why Israel's leaders – including Mr Netanyahu – were blowing the peace pipe all week about the need for international negotiations with Iran. But it raises an interesting question. Is Mr Obama more frightened of Iran's retaliation? Or of its nuclear capabilities? Or more terrified of Israel's possible aggression against Iran?

 

But, please, no attacks on 10 December. That's when Barack Obama turns up in Oslo to pocket his peace prize – for achievements he has not yet achieved and for dreams that will turn into nightmares.

http://www.independent.co.uk/opinion/comme...ke-1800928.html

Lenke til kommentar

Det faktum at så mange på den ekstreme høyresiden (FOX News, Minerva, Snoen, osv.) er kritiske til tildelingen, er en indikasjon på at det ble tatt en god beslutning. Disse galningene tar jo feil 100% av tiden, så det er egentlig bare til å sette negativt fortegn ved alt de sier, så blir det korrekt.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+891234
Disse galningene tar jo feil 100% av tiden, så det er egentlig bare til å sette negativt fortegn ved alt de sier, så blir det korrekt.

I så tilfelle er det ikke rart at ditt resultat ofte blir "som galest":

Men det at noen har et sterkt normativt standpunkt, betyr ikke at alt de sier er feil. Dersom Stalin påsto at to pluss to er fire, kunne ikke det tas som et bevis på at svaret var tre, eller fem.
Lenke til kommentar
Disse galningene tar jo feil 100% av tiden, så det er egentlig bare til å sette negativt fortegn ved alt de sier, så blir det korrekt.

I så tilfelle er det ikke rart at ditt resultat ofte blir "som galest":

Men det at noen har et sterkt normativt standpunkt, betyr ikke at alt de sier er feil. Dersom Stalin påsto at to pluss to er fire, kunne ikke det tas som et bevis på at svaret var tre, eller fem.

Jeg mener ikke at alt Minerva skriver er galt, men de gir tross alt Jan Arild Snoen en plattform. Han har til og med en egen kategori på Minerva: "SNOEN". Og jeg tør påstå at alt Snoen sier er galt.

 

Jan Arild Snoen er en slesk republikaner-wannabe som burde bli stemplet som akkurat det han er, og ikke presenteres som en "USA-ekspert", slik TV2 titulerer ham. Jeg så ham på TV2-nyhetene for et par dager siden, og der presterte han å kritisere Nobel-komitéen for å gi prisen til en president som er midt i to kriger, men rett etterpå applauderte han komitéen for å endelig ha innsett at krig av og til kan være et godt fredstiltak. Dette beviser at han er villig til å kritisere demokratene for hva som helst så lenge det fremmer hans politiske agenda.

Endret av Spenol
Lenke til kommentar

John Adams sa at "if someone proposed that two and two is four, and it was seconded, congress would spend four days debating the issue".

 

Vel. At noen har tatt feil i fortiden er intet argument for at de tar feil denne gangen. Men det svekker deres troverdighet. Det jeg mener singaliserer i størst grad at denne prisen var rett er at Al Quida mener den er gal. Og når det kommer til fred tar Al Quida ALLTID feil.

 

Men jeg er fortsatt smått skeptisk til prisen.

Lenke til kommentar
Disse galningene tar jo feil 100% av tiden, så det er egentlig bare til å sette negativt fortegn ved alt de sier, så blir det korrekt.

I så tilfelle er det ikke rart at ditt resultat ofte blir "som galest":

Men det at noen har et sterkt normativt standpunkt, betyr ikke at alt de sier er feil. Dersom Stalin påsto at to pluss to er fire, kunne ikke det tas som et bevis på at svaret var tre, eller fem.

Jeg mener ikke at alt Minerva skriver er galt, men de gir tross alt Jan Arild Snoen en plattform. Han har til og med en egen kategori på Minerva: "SNOEN". Og jeg tør påstå at alt Snoen sier er galt.

 

Jan Arild Snoen er en slesk republikaner-wannabe som burde bli stemplet som akkurat det han er, og ikke presenteres som en "USA-ekspert", slik TV2 titulerer ham. Jeg så ham på TV2-nyhetene for et par dager siden, og der presterte han å kritisere Nobel-komitéen for å gi prisen til en president som er midt i to kriger, men rett etterpå applauderte han komitéen for å endelig ha innsett at krig av og til kan være et godt fredstiltak. Dette beviser at han er villig til å kritisere demokratene for hva som helst så lenge det fremmer hans politiske agenda.

 

Å påstå at noen "alltid har feil" er i utgangspunktet en stor feil.

Og sier mer om personen som sier det enn noe annet.

Lenke til kommentar

Man kan jo stille spørsmålet om nobelkomitén er troverdig når de gir Nobels fredspris til en person som ikke har særlig mye å vise til angående å skape fred. Hvis prisen deles ut for å på forhånd "sikre" seg at Obama går inn for å skape fred, så burde det heller opprettes en fredspris med navnet "Nobelkomitéens ønske om fred-fredsprisen", eller noe lignende.

 

Til og med Obama selv følte seg visstnok satt i forlegenhet av denne utdelingen.

 

Med årets utdelelse kan vi med all rett stille spørsmålet om nobelkommitéen har mistet all troverdighet. Kjør debatt.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...