Personvern. Tapt sak eller verdt å kjempe for?

[Gjest medlem-82119]

Jeg synes at holdningen og praktiseringen av personvern er en forvirrende sak.

På den ene siden så opplever jeg at folk flest slenger om seg med personlige opplysninger i ulike nettsamfunn og lignende.

Myndighetene har frem til nylig sendt ut selvangivelser med alt man trenger for id-tyveri, og flere og flere skjema, som reiseutgifter, krever utfylling av f.eks personnummer som sådan spres til flere og flere.

Vi har allerede sett, riktignok i USA, at man i enkelte tilfeller har begynt å kreve at jobbsøkere skal oppgi innloggingsdata til nettsamfunn de er med i.

 

http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/jobbsoe...ok-2780644.html

 

I tråd med dette øker ID-tyveriene, flere og flere tjenester som iam tilbyr tjenester hvor man får enkle oversikter over personinformasjon som ligger på nettet, man har søkbare skattelister og man så f.eks når lommemannen ble tatt så friga man akkurat nok informasjon til at de som ønsket det med letthet kunne kombinere denne informasjonen og finne frem til navnet noe mange også gjorde.

 

Jeg føler også at dagens personnummer er iferd med å gå ut på dato, delvis på grunn av begrensningene som ligger i det (begrenset antall nummer å ta av siden 7 av 11 tall er knyttet til fødselsdato og kjønn, noe som gjør det lettere å finne frem til personnummeret til folk om man ønsker det), delvis på grunn av tallløse tabber hvor personnummer ligger fritt tilgjengelig, delvis på grunn av at man må oppgi det i så mange sammenhenger at det blir spredt på en ukontrollerbar måte, og delvis på grunn av de tekniske løsningene vi har fått.

 

Så spørsmålene blir da om man til syvende og sist ønsker et personvern i det hele tatt, ønsker man det så sterkt at man vil kjempe for det, er dagens personvern godt nok, og hvis ikke, hvilke alternative løsninger burde man hatt (også som eventuell erstatning for personnummeret).

 

Jeg mener at slik personvern idag er blitt, via nettsamfunn, statens lettvindte omgang med det, arbeidsgiveres rutiner og krav, folk sine slappe holdninger og manglende mulighet til å ha et personvern osv gjør totalt sett at jeg mener at man idag ikke kan si at man har noe personvern i det hele tatt.

 

Sånn sett er jo det grunnleggende spørsmålet om man skal ha et personvern i det hele tatt.

 

Slik nettet utvikler seg kreves det tekniske løsninger som gjør at man kan identifisere seg på nettet på en måte som gjør at den infoen man legegr ut for å identifisere seg ikke kan misbrukes av andre.

Dette for at man f.eks kan stemme på nett.

Løsningene må umuliggjøre ID-tyveri, samtidig som de er enkle nok å bruke til at man faktisk bruker det.

 

Men igjen, løsningene er ofte verdiløse så lenge man frivillig legger ut all mulig info i nettsamfunnene eller tvinges til å oppgi passord i jobbsøknader og lignende.

 

Da blir jo spørsmålet om man skal resignere, og innrømme at man forsøkte å ha et personvern men det fungerte ikke og så oppgir man hele drømmen.

Hva ville skjedd om man f.eks opprettet en side hvor absolutt all info om absolutt alle ligger ute?

Man trengte ikke lenger bekymre seg for hva barn og voksne legger ut på nettsamfunnene fordi alt allerede er tilgjengelig.

Bankene kunne ikke lenger skylde på kundene når kontoene ble tappet fordi all info uansett er tilgjengelig.

Posten måtte utviklet nye rutiner slik at ikke hvem som helst kunne omadressert post og lignende.

Personnummeret ville blitt død og begravet en gang for alle.

Sider som Iam.no ville vært helt greit for alle...

[vidor]

Personvern i Norge er faktisk ganske bra. Hva folk velger å legge ut om seg selv for være opp til dem selv, men som du er inne på er det på vikende front.

 

Jeg kan kjøpe en rapport fra et av flere selskaper i USA som fullstendig kartlegger urovekkende mye informasjon om et enkeltindivid bosatt i USA. Personvern i USA er ikke-eksisterende sammenlignet med Norge. Jeg kan få detaljer ned på hvilke telefonnummer vedkommende har ringt og hvem som har ringt inn til samme personen.

[Gjest medlem-82119]

Ja, kjenner til det.

Spørsmålet er når det kommer til norge, ikke hvis.

Litt av hovedpoenget er at det har vært og tildels er for lett å f.eks ta et ID-tyveri.

Før kunne hvem som helst snappe opp selvangivelsen fra naboen, og enten fylle den ut med tulletall og skape et helvete, elelr bruke infoen til å ta identiteten hans.

Det er jo kombinasjonen av viktigheten av personinformasjonen og hvor lett det er å få tak i den som danner grunnlaget for hvor sterkt personvern man egentlig har.

 

Det hadde vært moro å f.eks hatt en konkurranse hvor man kjempet om å finne mest mulig info om en person, si Jens Stoltenberg, og f.eks gav ett poeng for hver personinfo man fant og vinneren ble den med flest poeng.

Dette for å finne ut av hvor sikkert personvernet er og om det er sikkert nok.

[Gjest medlem-82119]

Stadig flere tar seg til rette og henger ut folk:

 

http://rambol.no/archives/42

 

Neste steg er vel å ta bilde, kontakte eieren, og tilby å ikke legge det ut mot at man betaler 500,- f.eks