hva skal jeg gjøre?

[Gjest Selvmord?]

Jeg er en gutt på 18 år. Går vg3 nå. Skolen går dårlig som faen, jeg må ta opp eksamen i tysk, muntlig og skriftlig samt matematikk i november. Jeg pleide å være den beste på skolen, men helt siden jeg begynte på vgs gikk alt til helvette. Sikkert fordi jeg brukte alt for mye tid for pcen.

 

Jeg har bare 5-6 gode venner. facebook sier jeg har 300 venner, det er bare tull. Jeg føler at sosial status har så mye si. Jeg bor hos min tante og onkel, har bodd der siden jeg var 7 år. min far døde av rus og min mor er rusmisbruker. Jeg har veldig dårlig kontakt med min tante og onkel, jeg må flytte ut veldig snart når barneværnet ikke gir kontant støtte til tante og onkel. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Er livredd for å havne på gata. Jeg får jo ikke jobb nå som skolen går så dårlig. Jeg er så redd. Jeg er full nå, kanskje derfor jeg tørr å skrive dette. Min tilsynsfører (barneværnet) vet ingenting om mine selvmordstanker. Jeg vil få en slutt på det hele. Jeg vil bare at noen skal fortelle meg at jeg fortsatt har mulighet til å fikse livet mitt. Jeg vil så gjerne redde utdanningen min, men jeg føler det er for sent. Jeg gråter nå, alt går så dritt. Vil bare få en slutt på det hele...Livet virker så enkelt for andre. Kanskje jeg bare er en som sutrer over livet. Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg orker snart ikke mer. Skulle ønske jeg var en annen.

[Joakimd]

Du har 2 muligheter..

 

1. Drit i skolen, å få deg en jobb.

2. Drit i pcen, jobb med skolen.

 

Lykke til.

[Comma Chameleon]

Du har 2 muligheter..

 

1. Drit i skolen, å få deg en jobb.

2. Drit i pcen, jobb med skolen.

 

Lykke til.

+1

 

Begynn med det største problemet, som her ser ut som det er PC. Etterhvert som en ting løser seg vil det som regels bare fortsette (om du har nok selvdisiplin).

Du ser jo resultatet av det du gjør. Så du kan enten sitte og synes synd på deg selv, eller skape litt selvrespekt og gjøre noe med det

[Annonymous]

Veldig trist å lese.

 

Jeg har ikke greier på slikt, men mitt råd vil være å snakke med dine gode venner, tante/onkel, tilsynsfører og gjerne med rådgiver på skolen. Om du får hjelp til å snakke om alt du føler nå, tror jeg at ting etter en stund vil komme på rett vei, og at du legger vekk selvmordstanker.

 

Om du er kristen eller ikke vet jeg ikke. Men: jeg kan ambefale å ta kontakt med en kontaktperson i en kirke, prest eller annen ansatt! Les litt i bibelen! I kirken kan du få snakket ut om det du føler, og få hjelp til dine problemer, og kansje også til å tro? Troen på Jesus vil for mange gi livsgnisten tilbake, fordi forttellingene om Jesus er så fantastiske, at du bare må elske livet!

 

En jobb vil du få hjelp med å få, selv om det går dårlig på skolen.

 

Og som du spør om: Du har en mulighet til å fikse livet ditt! selv om ting ser vanskelig ut nå, vil du klare å ordne opp i det, med hjelp fra en du stoler på

 

Lykke til med å få tilbake gleden med livet!

"For hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv" Johannes 3,16

[Gjest Selvmord?]

Jeg er ikke kristen. En annen ting som irriterer meg er at jeg har FAS. ( fetal alcohol syndrome) Har diagnosert meg selv. Mensa sier jeg har 141 IQ ifølge Stanford-Binet scalaen. Alikevel går skolen til helvette. Det er bare terping på terping og dritt. Men jeg føler det er for sent til å starte på nytt. Jeg skulka sikkert 80% vg2. kom opp i realfag matte eksamen skriftlig da. Pugga i 2 dager, fikk 6. Jeg vet jeg kan klare skolen hvis jeg gidder, men det er for sent. Jeg drømmer om å starte VGS på nytt, hvor jeg bor alene, jobber, og klarer meg selv. Kanskje jeg skal melde meg ut av barneværnet? jeg har 165k i banken som jeg arvet fra faren min, jeg burde kunne leve på det igjenom vgs + jobb?

 

Alt er så stress!

[Comma Chameleon]

Det burde gå fint. Jeg fikk rundt 40 tusen per skoleår i stipend. Med litt småjobbing ved siden av klarte jeg meg fint helt alene

 

Virker som du har anlegget for å gjøre det bra på skolen. Men som med det meste er det vanskeligste å komme igang. Klarer du derimot å komme inn i en god rytme der du går på skolen hver dag og følger den blir alt så mye lettere.

 

Og husk: Ikke så mye spill i timen, tapte mye selv på slikt

[Annonymous]

Barnevernet er der for å hjelpe, ikke for å gjøre ting vanskelig. Snakk med dem, be dem om råd!

 

Du kan altids starte på nytt, om det er det du føler blir rett. Men: ikke gi opp! Det virker som at du egentlig vil, men trenger støtte fra andre for å få det til. Stå på, så greier du det

[Eirik2]

Husk. Dataspill trigger noen av de samme belønningssentrene i hjernen som mange rusmidler. Det er fullt mulig å bli "hekta", og konsekvensene kan være at skole og sosialt liv blir lidende.

Ro ned PC-bruken og bruk tiden på venner og skole. Det du gjør nå er å flykte unna virkeligheten på samme måte som din mor gjør med rus. Den veien vil du ikke gå.

Samtidig skriver du her, noe som viser at du faktisk ønsker å gå en annen vei.

Vis dem at du kan og vil!

Gi deg selv daglige pc-kvoter og vær litt streng på det. Møt heller en venn og snakk om livet.

 

Og du. Selvmord er ikke et alternativ. Dette klarer du.

 

Mvh

Eirik

[Gjest Gjestfsfsdd]

Du høres ut som en skarp kar! Høres ut som du har et stort potensial! Hvis du har så stor

Kapital så kan du dra nytte av det. Tro meg videregående er ikke starten engang, ditt liv

er strengt tatt ikke så skakk kjørt. FØLES jævla håpløst ut, kjenner meg ganske igjen.

En ting jeg har skjønt er at Facebook ikke har bare bra ved seg, ikke slett kontoen din

men la vær å vær på Facebook. Legg det vekk en stund. Du kan uten problem klare skolen.

Er jo mange helt oppti 22-23års alderen som ikke er ferdig med videregående engang..

ordner seg for de å...hehe tro meg livet mitt er mer fucka enn ditt;) hvis du har 5-6 venner

som du er sånn nogenlunde sosiale med iallefall så har du iallefall noe der. DRIT I PC SPILL.

Det ødela HELE LIVET MITT..jeg har slutta helt med det personlig. Er først nå livet mitt er på

vei gradvis fremover..Barnevernet er til for å være der som en støtte, høres litt deprimerende.

Men er ikke alltid like lett å se hvor fantastisk verden kan være. Har ikke vært glad siden jeg var 12-13 år. I år runder jeg snart 22. Ikke fell i samme fella som meg/oss. Du er fremdeles en tenåring. Du har IQ du har penger på bok, du har noe sosialt nettverk. MEN FAMILIE, er jævla nødvendig å ha..det skaper trygghet,tilhørighet,stabilitet,ting gir mening når man har en familie man føler tilhørighet med. Har veldig lyst å hjelpe deg..virkelig...

men var jeg deg ville jeg brukt litt tid på å finne meg til rette. lage en mesterplan, en plan som skal få hele livet ditt tilbake på stødig grunn. Hvis du bygger et bedre fundament med livet ditt så vil du ha det sykt mye bedre. er helt klart at du får deg jobb, du kan ta opp fag når som helst etter videregående, du kan utdanne deg i militæret, ta 1 år på folkehøgskole, du kan få litt hjelp fra NAV med hva som helst, de tar vare på folk. Du får deg jobb i Norge bare du vil jobbe. Er ikke så dystert som det virker som, du hører jo at alle jobber sant?

 

Er VANVITTIG mange som ikke fullførerer videregående helt før de fyller 18-19. Er faktisk sånn at man stryker eller skulker 2-3 fag og tar fagene opp 1 år eller 2-3-4-5 år etterpå

eller ikke i det hele tatt. Hva vil du selv egentlig med livet ditt? Hva slags barndomsdrømmer hadde du? Noe som er helt sikkert er at de aller aller aller fleste mennesker ikke har det så fantastisk bra hele tida, utad virker folk rundt deg til å ha det lett men det er fordi de skjuler det. sikkert som deg. er sant det er noen som er så heldige å ha forutsetninger med deg siden oppveksten så de har en større flyt i livet, så de ser ut til å surfe gjennom livet egentlig...men hvis de ikke vet hva motgang er så tåler de etterhvert mindre når det vender imot...så at de opplever en tøff periode nå kan hjelpe deg

veldig i en voksen setting. Tro meg ting har nok ordna seg for deg også til slutt. Kan meddele at jeg har vurdert å begå selvmord sikkert 300-400 ganger men aldri engang vurdert å ta steget. vet du hvorfor? For det første ville jeg ikke, fordi jeg vil egentlig leve. og for det andre var det mest for å synes synd på meg selv, og med den innstillinga har jeg aldri oppnådd noenting. er veldig vanlig når ting virker køllsvart at man ikke ser noen utvei med engang eller i det hele tatt..vet ikke ossen det er å ikke ha 2 foreldrene i live..

men din onkel og tante bryr seg nok veldig om deg..uansett, slapp av. ting ordner seg nok for deg å til slutt!