Ønsker ikke venner...

[denutroligesmurf]

Jeg har flytta mye i barndommen, fått mange forskjellige venner, og flyttet fra dem. Siste ungdomsskolen jeg havnet

på så endret ting seg litt. Jeg fikk ikke mange venner, og hadde vanskelig med å binde meg til venner. Det var pes

å være med venner hjem el. Orket bare ikke. Ble med andre ord mindre sosial. Jeg er egentlig en sosial person,

men over tid føler jeg at jeg blitt det stikk motsatte. I dag blir jeg oppgitt hvis en venn ringer!

Jeg sier jeg ikke har tid, og jeg gjør andre ting som interesserer meg. De få gangene jeg sier ok, er pga.

jeg vet f. eks. at vennen kan ha det tøft eller rett og slett ønsker å være sosial, og jeg ønsker ikke å være totalt rasshøl.

Alt kan jo ikke handle om meg...

Men jeg føler aldri noe behov for venner... men så merker jeg at inn i hodet mitt snakker jeg til meg selv!!

Hele tiden mens jeg er hjemme!

 

Så... trenger jeg venner, eller klarer jeg meg uten? Kan nevne jeg har stor familie, og er 19 og driver med vgs.

Og har ofte besøk.

[Ferendaz]

Vet ikke hvor gammel du er, men når du blir voksen kommer du til å merke at det er viktig å ha et nettverk (venner)!

[Smurstafa]

Et sosialt nettverk er absolutt noe som er greit å ha. Og det er ikke noe som slår en virkelig god venn i de tidene man har det vanskelig.

Men om det er så viktig for deg nå, er egentlig noe du bare må vurdere. Er du lykkelig som alene, så for all del, vær alene med deg selv. Bare ikke bryt kontakten med alt og alle, etter som ensomheten har en ekkel uvane med å dukke opp etter en stund.

[bIsk0p]

Sosialt nettverk er absolutt smart å ha! Det vil du vinne på i flere andre plasser enn bare noen å være med. Du vet aldri når du søker jobb hos en kompis eller familimedlemm av en du kjenner. Jeg ville i det minste holdt kontakten, stor sjangs for at du kan få bruk for det senere

 

 

PS: vet jeg er litt, uhmm.., kald nå. Jeg er glad i vennene mine, men det jeg sier er fakta!

[Squinty]

Offtopic:

Blir mye bedre å lese om du ikke tvinger linjebryting. Linjebrytingen går automatisk, og det ser helt feil ut når du poster det, fordi formatet blir annerledes i forumet enn det er når du skriver. Det ser du kanskje selv.

 

Ontopic:

Jeg føler noen ganger det samme selv, dog ikke HELE tiden. Det kan være vanskelig å forklare når pågående venner vil ha deg med på ting, men du rett og slett ikke har lyst, uten å ha noen god grunn.

 

Venner er greit å ha, men du trenger ikke ha så veldig mange av dem...

[Morten21]

Men jeg føler aldri noe behov for venner... men så merker jeg at inn i hodet mitt snakker jeg til meg selv!!

Hele tiden mens jeg er hjemme!

 

 

Hahah, samme gjør jeg : ) syns det er sinnsykt morsomt når jeg tenker over det i ettertid, har typ alltid en å snakke med, er veldig kos faktisk

 

pleier å vedde med meg selv, utfordre meg selv etc og driver ofte å diskuterer med "stemmen" i hodet mitt, hahaha

 

Uansett, så har jeg mange venner og er veldig sosial, så hakke noe med det å gjøre, men er ganske chill ^^ se på det som positivt

[Gjest Gjest]

Men jeg føler aldri noe behov for venner... men så merker jeg at inn i hodet mitt snakker jeg til meg selv!!

Hele tiden mens jeg er hjemme!

 

 

Hahah, samme gjør jeg : ) syns det er sinnsykt morsomt når jeg tenker over det i ettertid, har typ alltid en å snakke med, er veldig kos faktisk

 

pleier å vedde med meg selv, utfordre meg selv etc og driver ofte å diskuterer med "stemmen" i hodet mitt, hahaha

 

Uansett, så har jeg mange venner og er veldig sosial, så hakke noe med det å gjøre, men er ganske chill ^^ se på det som positivt

 

Akkurat det samme gjør jeg også. Når man ikke har noen andre og snakke med, snakk med deg selv.

[Vizzy]

Vår evne til å leve sammen i fellesskap avhenger av at vi er i stand til å kommunisere. Snakker med hverandre , leser hverandres tekster , utveksler opplysninger og meninger, uttrykker ønsker til hverandre , gir løfter , stiller og svarer på spørsmål, og mye mer. Uten dette ville sosialt liv være umulig. Vi må kunne stole på at vi er ærlig overfor hverandre

 

Vi behandler ikke familie og venner som fremmede. Kjærlighet og hengivenhet knytter oss sammen , og vi gjør tin for dem som vi ikke ville ha gjort for hvem som helst. Forholdet vi har til familie og venner er av en helt annen karakter enn forholdet vi har til andre mennesker. Fordi vi har en helt annen forpliktelse for dem . Psykologisk vil vi være tapt uten venner. De er langt mer enn materiell hjelp. Vi må ha noen å dele våres personlige seiere med.Venner er til å stole på , lojalitet .

 

Hvorfor er venner viktig ?

Den kjente filosofen Aristoteles mente at det er viktig fordi en dygdig person vil få et bedre liv. Poenget er at dygdene er en forutsetning for det gode liv. Venner er en forutsetning for å være lykkelig. Selv om alle dygdene er forskjellig , har de alle samme grunnverdi: De er kvaliteteter som man trenger for å kunne leve det gode liv.

 

Alle trenger venner , og for å skaffe seg venner må man være venn – derfor er vi alle avhenige av lojalitet.

 

De 3 dygdene for det gode liv

-Lojalitet

-Ærlighet

-Generøsitet

 

For å få venner og beholde dem er dette 3 grunnleggende regler. Har du noen gang hatt venner som bare kommer og går, etter en stund har dere ikke kontakt lenger. Tenk dere da om , har jeg brutt en av disse ? Eller har han/hun?