Det norske språket forandrer seg, hvordan vill vi snakke i fremtiden?

[FreezedOil]

Hvordan kommer vi til å snakke i fremtiden?

 

Det er så klart ingen fasit i dette spøsmålet (enda) , men vis vi ser på hvordan språket har forandret seg de siste 100 årene, hvordan tror dere språket blir i de neste, la os si 100 årene ?

 

Takk for alle svar og vær så snill, begrunn svaret

[saladin waits for alice]

jeg satser på en Norsk-Engelsk språk

Nogelsk, eller no

[Like clockwork]

jeg satser på en Norsk-Engelsk språk

Nogelsk, eller no

Enig at det vil komme mange flere engelske ord inn i det norske språket, i tillegg tror jeg at det vil bli enda mer vanlig med bruk av forkortelser.

[Thend]

Trolig flere engelsk lånord, ja, men jeg tviler på at vi vil gå over til å snakke engelsk. (Jfr. at vi har en enorm mengde tyske lånord i norsk, men vi snakker fortsatt ikke tysk.)

 

Forskjellen mellom kj og skj vil bli helt borte til slutt, skarre-r-en vil kanskje bre seg litt utover.

 

Det lille vi har igjen av kasus blir borte. (Jfr. hvordan folk sliter med forskjellen på "de" og "dem" og "hun" og "henne")

 

Men det er lettere å gjette på hva som vil forsvinne, mye vanskeligere å forutse hva som vil kunne dukke opp av nyvinninger.

[Beatnik]

Vi will nok alle speake newnorsk etter hvert, ja.

[MRN]

Vi will nok alle speake newnorsk etter hvert, ja.

"Will" kommer vi ikke til å si. Vi har ikke den stemte v-en. Vi kommer til å si "vil" i fremtiden også.

Speak? Nah... "Speak it, bitch!" Du ser det for deg? Nei. Vi kommer til å si "prate" og "snakke" i fremtiden også, men! ordet "chatte" vil nok komme.

 

"Chatta du med kameraten din i dag, eller?" Oshlogjengen sier jo "sjatte" til alt. (Nei, jeg kjenner meg ei jente som sier det, men det holder for meg.)

 

Ord deling vil bare fortsette å øke. Forskjellen om "hvem" og "hvilken" forsvinner. Også andre former forsvinner. "Forstår du hva jeg sier, så drit i spør om detaljer".

[FreezedOil]

Interessange svar, likte det nogelsk teroien, jeg mener,, det finnes jeg spanglish.'

noen flere som har en mening ?

[Thend]

Det vil ikke bli en slik blanding av norsk og engelsk om ikke plutselig hundretusenvis av mennesker med engelsk som morsmål skulle immigrert til landet.

 

Norsk vil få låne mange flere ord og uttrykk fra engelsk, men det vil fortsette å være norsk.

[SideburnsKongen]

Vil tro det blir engelsk-norsk ja, men kunne jo hende at Europa pratet et språk, asia et annet Amerika et annet osv, delt opp i kun 4-5 språk totalt i hele verden.

[Bear^]

Med tanke på inflytelsen språket nå står ovenfor fra både film, spill, bøker og internett tipper jeg at man gradevis kommer til å gå over til engelsk.

 

Ja vi har ord fra andre språk som f.eks tysk, men vi har ikke den samme graden av inflytelse med tysk som vi har med engelsk. Det er nettopp denne inflytelsen man har fra engelsk som gjør at jeg tipper at man kommer gradevis til å flytte oss over mer på engelsk i fremtiden.

[9E2]

Ja vi har ord fra andre språk som f.eks tysk, men vi har ikke den samme graden av inflytelse med tysk som vi har med engelsk.

Ikke nå, nei, men i tidligere tider. Allerede mens vi snakka seint norrønt i landet kom det inn noen tyske ord. Etter pesten slo tyske handelsfolk seg ned i landet og i den mellomnorske perioden blei mange av de norske orda erstatta av tyske og nedertyske ord. Dette, i tillegg til det kompliserte bøyingssystemets gradvise oppløsning, gjorde at islendinger og nordmenn ikke lenger kunne forstå hverandre. Nynorsk skiller seg fra mellomnorsk ved at enda flere ord er skifta ut. Det samme skjedde i dansk, bare i enda større grad. En kan derfor si at tysk har påvirka språket mye mer enn engelsk, men i framtida blir det nok engelsk, og kanskje også andre store språk som kinesisk og spansk, som påvirker norsken. Foreløpig kjenner jeg bare til ett ord i norsk som har kinesisk opphav, te.

 

 

Ellers regner jeg med at rettskrivinga blir løsere og at ord som i dag (egentlig) har forskjellig betydning brukes om hverandre. Vi ser allerede at ord som de/dem, hun/henne, ennå/enda, da/når, vil/vill og vis/hvis/viss/visst/vist brukes om hverandre. Bokmål og nynorsk vil på et tidspunkt falle sammen. A-endingene og ing-endingene skyver gradvis ut en-endinger/et-endinger og else-endinger. På nynorsksida er det få dialekter som bruker endingene -i og -or/-ur. Når flere sterke verb etter hvert blir svake, vil forskjellene bli enda mindre. Til slutt regner jeg med at -er/-ar står igjen som eneste forskjell, og det tipper jeg at løser seg. Kanskje strykes stumme bokstaver: «Je vasker huse hele tia, de er slitsomt.»

 

Egentlig er alt mulig, vi veit ikke hva slags folk som kan få sitt å si om språket om 100 år. Kanskje blir engelsk sidestilt med norsk som offisielt språk, kanskje finner noen ut at vi skal holde på det norske og gjør opphavlig landsmål til offisielt språk og innfører streng lånord-politikk på lik linje med islandsk. Kanskje vil noen finne ut at islandsk i seg sjøl er et bra språk å bruke, eller svensk for den saks skyld, svensk er tross alt Nordens største språk. En kan heller aldri vite om en eller annen gærning tar på seg oppgava å rekonstruere (resten av) urspråket og innføre det for hele verden. Ifølge Wikipedia har noen allerede klart å rekonstruere enkelte ord som akwa (vann), ku (hvem) og ma (hva). Det er umulig å vite hva som skjer og folk vil helt sikkert le av nåtidas forslag uansett.

[WD-]

Tviler sterkt på at vi blir å bytte over til et annet språk i overskuelig framtid (100-200 år). Norsk vil uten tvil plukke opp mange nye ord fra språkene til de politiske og kulturelle maktsentrene, men jeg tror ikke engelsktalende land vil beholde den rollen for all framtid. Å bytte et språk i en hel befolkning er ikke noe som skjer på en generasjon eller to. De fleste vil fortsette å snakke det som er enklest, dvs. morsmålet, som for tiden er norsk, og de vil fortsette å lære barna norsk, som igjen vil lære sine barn norsk, da det for dem er det enkleste språket. Jeg tviler på at det er mange nordmenn som føler seg mer hjemme i engelsk enn i norsk. Om ikke foreldre flest bevisst velger å snakke engelsk hjemme (hvorfor skulle dette skje, når alle rundt en snakker norsk), eller regjerningsmakta vedtar at engelsk skal overta (meget usannsynlig), tviler jeg på at dette vil forandre seg. Inntil det blir et behov for å snakke (ikke bare skrive) mer engelsk enn norsk i hverdagen, vil folk nordmenn flest foretrekke norsk. Som Thend sa:

Det vil ikke bli en slik blanding av norsk og engelsk om ikke plutselig hundretusenvis av mennesker med engelsk som morsmål skulle immigrert til landet.

 

Norsk vil få låne mange flere ord og uttrykk fra engelsk, men det vil fortsette å være norsk.

Jeg mener også at snakket om denne såkalte engelske innflytelsen er sterkt overdrevet. Vil tro at knapt 1% av alle brukte ord i daglig norsk er moderne engelske låneord, og at det stort sett gjelder ord for importerte ting og kunnskaper. Dette fra 50år med politisk og kulturell innflytelse. Kanskje vi når 10% i 2050 (noe ala japanske tilstander). Det er likevel norsk vi snakker. 30% i 2100, vil ikke si at vi snakker engelsk ennå. 2100+? Tror ikke engelsk vil holde den samme posisjonen så lenge. Kina er en raskt voksende stormakt, og spansk er på fullt fremtog (42 millioner av befolkninga i USA snakker spansk hjemme. Fortsetter utviklinga, vil nesten en fjerdedel av USAs befolkning hovedsakelig snakke spansk i 2050, 50% i 2100). Som en kontrast (fra wikipedia, dog uten referanse): "Anslagsvis 60 % av det norske vokabularet er av nedertysk opprinnelse." Men det betyr likevel ikke at vi ikke snakker norsk.

 

Kan ta denne tråden som eksempel. Finner bare ett låneord som kan sies å komme fra engelsk, og som ikke ble brukt for å illustrere et poeng, "internett."

Endret 7. oktober 2009 av WD