Kunsten å tenke negativt

[Gjest Guest_mjau_*]

Hei ho.

 

Nå er jeg 24 år gammel og har sløst bort livet mitt ved å isolere meg fra omverdenen. Jeg er fanget i meg selv og jeg slipper meg faen ikke ut. Dagene nå for tiden går ut på å rote frem alt negativt om meg selv og livet generelt.

 

Noe må være skikkelig i veien med meg, men alikevel så er jeg normal og faktisk ganske smart selv om jeg sliter med forstå min bors oppgaver i matte som man bruker i 9'ende klasse. Jeg er et forstyrret menneske som valser rundt i ens egen verden og titter litt inn i den virkelige verden. Som unge tortuerte jeg dyr, fin begynnelse på livet du gutt hvis jeg havner i helvete kommer nok alle spurvene til å tortuerer meg igjenn for å si det sånn. Jeg er det totalt motsatte nå da, elsker dyr og vil dem alt annet en vondt det er jeg glad for. Jeg hadde vel egentlig ikke den mest skinnende personligheten da jeg som regel gjor det som jeg trodde andre syntes var kult, fikk venner men aldri en bestevenn. Ble dissa egentlig fordi jeg hadde briller og var lav, ikke mobbing akuratt men jeg var en som du kunne fyre uten konsenkvens noe som jeg har tatt med meg opp gjennom årene, det vil jeg aldri bli kvitt sånn er det. Jeg har gode kompiser men jeg er alltid den som blir respektert minst, my av humoren går ut på å le av meg og disse meg på milde måter. Jeg annalyserer meg selv hver dag med skit preik når jeg egentlig vil snakke bra om meg selv for å klare meg videre i dette livet. Jeg er egentlig ganske sterk fordi jeg har gått gjennom hver eneste dag med disse annalyseringene mine. Jeg er ganske god på å lese andres situasjoner og er en heftig mennesker kjenner noe som i bunn og grunn bare er negativt siden jeg leter ubevisst og bevisst etter andres svake sider. Jeg vil gi så mye av meg selv i det sosiale men det blir ofte pinlige stillheter til og med når jeg henger med mine buds noe som er helt jævlig. Verden er en jævlig plass hvor den sterkeste overlever og den sterkeste får mest ut av ting. Etter det jeg skrev her er jeg opplagt en av de svake som får minst av verden, skammelig ja en må vise at en er mann og takle verden mens jeg sitter som en crybaby og gruer meg til det verden har å by på. Det skal liksom alltid være kompliserte ting som jeg må annalysere ved alt og alle, hva er grunnen til det og hvorfor er han sånn eller hvordan kan jeg sammenligne den situasjonen med noe annet og bla bla bla. Kan dette være genetisk? eller er det min feil at jeg er negativ av natur og bare ler av ting som ikke gir menning. Jeg skal snart ut og reise også, jeg har håpet hver dag at jeg kommer til å få frem mine positive sider på denne turen men jeg tviler. Elsker dyr og natur og sånt derfor jeg reiser.

 

Når mann går helt inn i det så er verden et spill der den sterkeste overlever, alle skal dø en dag og livet du lever har ingen mening whatsoever, selv om så klart kan livet gi goder. Vi er bare dyr som valser rundt og spiser og prøver å overlever og late som om vi er så sympatiske mot andre når alle er egoistiske svin. Liker du ikke deg selv og tenker høyt om deg selv så går alt til helvete det er der jeg er nå så det er egoismen som vinner. Jeg tenker altså for mye og jeg liker ikke meg selv lengre, har vel mista grepet på hvem jeg er også så hvordan finne frem? er jeg bare en negativ parasitt som er dømt til å tenke negativt resten av livet? være stille i sosiale situasjoner og annalysere hva som foregår, føler meg som en psyko av og til bare sitter der og tenker mens alle snakker og har det gøy. Selv når jeg snakker med noen klarer jeg ikke å følge med hele tiden for DEN HELVETES HJERNEN MIN bare dekker seg med tanker. Skulle gjerne ha bytta ut den primitive saken. Men jeg er happy også da selfølgelig, men for det meste er det å sitte alene og skue verden gjennom meg selv. Jeg er også unormalt kåt og wanker mye, er kåt med en gang jeg ser noe attraktivt jeg tenker alle blir nok det men jeg får bennas med en gang. Er vel et perverst svin i tillegg, husker jeg har wanka overalt og hos kompiser når de har spist middag for eksempel. Eneste som gjør meg glad er at jeg i hvertfall er klar over at jeg er gal slik at jeg kan kontrollere meg selv jeg kjenner meg liksom og vet forkjell på hva som er rett og galt.

 

Ja det er nok det jeg hadde å si om meg selv, råd og annalyseringer tar jeg gjerne imot kritikk også slik at jeg kankje kan komme meg videre og prøve å finne det positive med livet og bli kvitt disse absurde tanke tåkene.

[Gjest Guest_gjest_*]

Hei ho.

 

Nå er jeg 24 år gammel og har sløst bort livet mitt ved å isolere meg fra omverdenen. Jeg er fanget i meg selv og jeg slipper meg faen ikke ut. Dagene nå for tiden går ut på å rote frem alt negativt om meg selv og livet generelt.

 

Noe må være skikkelig i veien med meg, men alikevel så er jeg normal og faktisk ganske smart selv om jeg sliter med forstå min bors oppgaver i matte som man bruker i 9'ende klasse. Jeg er et forstyrret menneske som valser rundt i ens egen verden og titter litt inn i den virkelige verden. Som unge tortuerte jeg dyr, fin begynnelse på livet du gutt hvis jeg havner i helvete kommer nok alle spurvene til å tortuerer meg igjenn for å si det sånn. Jeg er det totalt motsatte nå da, elsker dyr og vil dem alt annet en vondt det er jeg glad for. Jeg hadde vel egentlig ikke den mest skinnende personligheten da jeg som regel gjor det som jeg trodde andre syntes var kult, fikk venner men aldri en bestevenn. Ble dissa egentlig fordi jeg hadde briller og var lav, ikke mobbing akuratt men jeg var en som du kunne fyre uten konsenkvens noe som jeg har tatt med meg opp gjennom årene, det vil jeg aldri bli kvitt sånn er det. Jeg har gode kompiser men jeg er alltid den som blir respektert minst, my av humoren går ut på å le av meg og disse meg på milde måter. Jeg annalyserer meg selv hver dag med skit preik når jeg egentlig vil snakke bra om meg selv for å klare meg videre i dette livet. Jeg er egentlig ganske sterk fordi jeg har gått gjennom hver eneste dag med disse annalyseringene mine. Jeg er ganske god på å lese andres situasjoner og er en heftig mennesker kjenner noe som i bunn og grunn bare er negativt siden jeg leter ubevisst og bevisst etter andres svake sider. Jeg vil gi så mye av meg selv i det sosiale men det blir ofte pinlige stillheter til og med når jeg henger med mine buds noe som er helt jævlig. Verden er en jævlig plass hvor den sterkeste overlever og den sterkeste får mest ut av ting. Etter det jeg skrev her er jeg opplagt en av de svake som får minst av verden, skammelig ja en må vise at en er mann og takle verden mens jeg sitter som en crybaby og gruer meg til det verden har å by på. Det skal liksom alltid være kompliserte ting som jeg må annalysere ved alt og alle, hva er grunnen til det og hvorfor er han sånn eller hvordan kan jeg sammenligne den situasjonen med noe annet og bla bla bla. Kan dette være genetisk? eller er det min feil at jeg er negativ av natur og bare ler av ting som ikke gir menning. Jeg skal snart ut og reise også, jeg har håpet hver dag at jeg kommer til å få frem mine positive sider på denne turen men jeg tviler. Elsker dyr og natur og sånt derfor jeg reiser.

 

Når mann går helt inn i det så er verden et spill der den sterkeste overlever, alle skal dø en dag og livet du lever har ingen mening whatsoever, selv om så klart kan livet gi goder. Vi er bare dyr som valser rundt og spiser og prøver å overlever og late som om vi er så sympatiske mot andre når alle er egoistiske svin. Liker du ikke deg selv og tenker høyt om deg selv så går alt til helvete det er der jeg er nå så det er egoismen som vinner. Jeg tenker altså for mye og jeg liker ikke meg selv lengre, har vel mista grepet på hvem jeg er også så hvordan finne frem? er jeg bare en negativ parasitt som er dømt til å tenke negativt resten av livet? være stille i sosiale situasjoner og annalysere hva som foregår, føler meg som en psyko av og til bare sitter der og tenker mens alle snakker og har det gøy. Selv når jeg snakker med noen klarer jeg ikke å følge med hele tiden for DEN HELVETES HJERNEN MIN bare dekker seg med tanker. Skulle gjerne ha bytta ut den primitive saken. Men jeg er happy også da selfølgelig, men for det meste er det å sitte alene og skue verden gjennom meg selv. Jeg er også unormalt kåt og wanker mye, er kåt med en gang jeg ser noe attraktivt jeg tenker alle blir nok det men jeg får bennas med en gang. Er vel et perverst svin i tillegg, husker jeg har wanka overalt og hos kompiser når de har spist middag for eksempel. Eneste som gjør meg glad er at jeg i hvertfall er klar over at jeg er gal slik at jeg kan kontrollere meg selv jeg kjenner meg liksom og vet forkjell på hva som er rett og galt.

 

Ja det er nok det jeg hadde å si om meg selv, råd og annalyseringer tar jeg gjerne imot kritikk også slik at jeg kankje kan komme meg videre og prøve å finne det positive med livet og bli kvitt disse absurde tanke tåkene.

 

Mye av det du skriver kunne jeg skrevet selv; er jeg som har tråden, "syntes livet er kjedelig,ser ikke noe bra fremtid"

 

Det samfundet vi lever i er egentlig bare busshit og passer langt ifra alle mennesker. Vi mennesker utviklet oss i naturen og dette henger forsatt igjen hos mange av oss, i hvert fall meg selv. Jeg er også veldig glad i dyr og naturen og studerer derfor biologi, men jeg har skjønt at studielivet ikke er helt for meg og at det er ekstremt vanskelig å finne en jobb innen feltet, dessverre

 

Jeg vet ikke åssen råd jeg skal gi deg, men hvis du brenner for en interesse, så fokuser på den du; er i hvert fall det planenen min er. Kanskje jeg også til og med får litt respekt når jeg viser at jeg virkelig kan noe=)

[Gjest Guest_mjau_*]

Hei ho.

 

Nå er jeg 24 år gammel og har sløst bort livet mitt ved å isolere meg fra omverdenen. Jeg er fanget i meg selv og jeg slipper meg faen ikke ut. Dagene nå for tiden går ut på å rote frem alt negativt om meg selv og livet generelt.

 

Noe må være skikkelig i veien med meg, men alikevel så er jeg normal og faktisk ganske smart selv om jeg sliter med forstå min bors oppgaver i matte som man bruker i 9'ende klasse. Jeg er et forstyrret menneske som valser rundt i ens egen verden og titter litt inn i den virkelige verden. Som unge tortuerte jeg dyr, fin begynnelse på livet du gutt hvis jeg havner i helvete kommer nok alle spurvene til å tortuerer meg igjenn for å si det sånn. Jeg er det totalt motsatte nå da, elsker dyr og vil dem alt annet en vondt det er jeg glad for. Jeg hadde vel egentlig ikke den mest skinnende personligheten da jeg som regel gjor det som jeg trodde andre syntes var kult, fikk venner men aldri en bestevenn. Ble dissa egentlig fordi jeg hadde briller og var lav, ikke mobbing akuratt men jeg var en som du kunne fyre uten konsenkvens noe som jeg har tatt med meg opp gjennom årene, det vil jeg aldri bli kvitt sånn er det. Jeg har gode kompiser men jeg er alltid den som blir respektert minst, my av humoren går ut på å le av meg og disse meg på milde måter. Jeg annalyserer meg selv hver dag med skit preik når jeg egentlig vil snakke bra om meg selv for å klare meg videre i dette livet. Jeg er egentlig ganske sterk fordi jeg har gått gjennom hver eneste dag med disse annalyseringene mine. Jeg er ganske god på å lese andres situasjoner og er en heftig mennesker kjenner noe som i bunn og grunn bare er negativt siden jeg leter ubevisst og bevisst etter andres svake sider. Jeg vil gi så mye av meg selv i det sosiale men det blir ofte pinlige stillheter til og med når jeg henger med mine buds noe som er helt jævlig. Verden er en jævlig plass hvor den sterkeste overlever og den sterkeste får mest ut av ting. Etter det jeg skrev her er jeg opplagt en av de svake som får minst av verden, skammelig ja en må vise at en er mann og takle verden mens jeg sitter som en crybaby og gruer meg til det verden har å by på. Det skal liksom alltid være kompliserte ting som jeg må annalysere ved alt og alle, hva er grunnen til det og hvorfor er han sånn eller hvordan kan jeg sammenligne den situasjonen med noe annet og bla bla bla. Kan dette være genetisk? eller er det min feil at jeg er negativ av natur og bare ler av ting som ikke gir menning. Jeg skal snart ut og reise også, jeg har håpet hver dag at jeg kommer til å få frem mine positive sider på denne turen men jeg tviler. Elsker dyr og natur og sånt derfor jeg reiser.

 

Når mann går helt inn i det så er verden et spill der den sterkeste overlever, alle skal dø en dag og livet du lever har ingen mening whatsoever, selv om så klart kan livet gi goder. Vi er bare dyr som valser rundt og spiser og prøver å overlever og late som om vi er så sympatiske mot andre når alle er egoistiske svin. Liker du ikke deg selv og tenker høyt om deg selv så går alt til helvete det er der jeg er nå så det er egoismen som vinner. Jeg tenker altså for mye og jeg liker ikke meg selv lengre, har vel mista grepet på hvem jeg er også så hvordan finne frem? er jeg bare en negativ parasitt som er dømt til å tenke negativt resten av livet? være stille i sosiale situasjoner og annalysere hva som foregår, føler meg som en psyko av og til bare sitter der og tenker mens alle snakker og har det gøy. Selv når jeg snakker med noen klarer jeg ikke å følge med hele tiden for DEN HELVETES HJERNEN MIN bare dekker seg med tanker. Skulle gjerne ha bytta ut den primitive saken. Men jeg er happy også da selfølgelig, men for det meste er det å sitte alene og skue verden gjennom meg selv. Jeg er også unormalt kåt og wanker mye, er kåt med en gang jeg ser noe attraktivt jeg tenker alle blir nok det men jeg får bennas med en gang. Er vel et perverst svin i tillegg, husker jeg har wanka overalt og hos kompiser når de har spist middag for eksempel. Eneste som gjør meg glad er at jeg i hvertfall er klar over at jeg er gal slik at jeg kan kontrollere meg selv jeg kjenner meg liksom og vet forkjell på hva som er rett og galt.

 

Ja det er nok det jeg hadde å si om meg selv, råd og annalyseringer tar jeg gjerne imot kritikk også slik at jeg kankje kan komme meg videre og prøve å finne det positive med livet og bli kvitt disse absurde tanke tåkene.

 

Mye av det du skriver kunne jeg skrevet selv; er jeg som har tråden, "syntes livet er kjedelig,ser ikke noe bra fremtid"

 

Det samfundet vi lever i er egentlig bare busshit og passer langt ifra alle mennesker. Vi mennesker utviklet oss i naturen og dette henger forsatt igjen hos mange av oss, i hvert fall meg selv. Jeg er også veldig glad i dyr og naturen og studerer derfor biologi, men jeg har skjønt at studielivet ikke er helt for meg og at det er ekstremt vanskelig å finne en jobb innen feltet, dessverre

 

Jeg vet ikke åssen råd jeg skal gi deg, men hvis du brenner for en interesse, så fokuser på den du; er i hvert fall det planenen min er. Kanskje jeg også til og med får litt respekt når jeg viser at jeg virkelig kan noe=)

Du har et godt poenge der, føler at jeg ikke er skapt for denne tilværelsen men at jeg heller hadde hatt det bedre ute i naturen. Jeg har fokusert på det veldig nå i det siste at jeg vil jobbe med dyr senere men er litt vanskelig å komme inn på noe bra med mine karakterer, men jeg gir ikke opp da.

[Gjest Guest_gjest_*]

*snip*

 

Vi må bare innse fakta, det er meget vanskelig å få en jobb som har med dyr og naturen å gjøre, selv om man har studert biologi. Slike jobber er også meget dårlig betalt=( Men penger er jo ikke alt

 

Kunne ønske jeg hadde selv en kompis som tenkte mer som meg selv, slik at jeg kunne hatt en reise partner

 

 

 

## unødvendig quoting fjernet av ilpostino ##

Endret 4. oktober 2009 av ilpostino

[Budeia]

Er det meget vanskelig å få en jobb som dyrlege eller avløser på gård? Eller hva med å bli gartner eller hestetrener? Forsker på Landbrukshøgskole? Mulighetene er i teorien mange.

 

Og det bør være mulig å skrive et innlegg uten å sitere hele åpningsinnlegget. Vi skjønner at det er det som kommenteres.

[Gjest ehh...]

Er det meget vanskelig å få en jobb som dyrlege eller avløser på gård? Eller hva med å bli gartner eller hestetrener? Forsker på Landbrukshøgskole? Mulighetene er i teorien mange.

 

Og det bør være mulig å skrive et innlegg uten å sitere hele åpningsinnlegget. Vi skjønner at det er det som kommenteres.

 

Jah det er det vettu! Hvis man først klarer å komme inn på et dyrelege studiet og fullføre studiet, så er det seff mange muligheter.Men hvis man ønsker å bli vetrinær, så burde man ha mer interesse for medisin: er ganske forstålig det

 

Tviler sterkt på at det er lett å få jobb som hestetrener og gartner er vell mer for de som er meget interessert i planter og hagearbeid!? Hvis man ønsker å forske, så man for det første være meget interessert i dyr/natur på et akademisk nivå og de fleste forskere sitter mer inne på et kontor. Er ikke lett å få en forsker stilling og det er enda vanskelig å få en forsker stilling som innebærer mye felt arbeid. Hvis du hadde studert biologi selv, så hadde du forstått hva jeg snakker om=) Og som sagt, studier passer ikke alle

 

Dyrehage er et alternativ, men hvor mange av de finner man i Norge, ikke mange så vidt jeg vet.

[Budeia]

Tenkte på gartner som noe som har med naturen å gjøre... Men det er altså nedstemt.

 

Du kommenterer ikke avløser som var det eneste aktuelle for deg, men tråden heter jo "kunsten å tenke negativt", så da er det vel logisk å ikke kommentere det som er bra... Begynn på et avløserkurs.

Ellers går det an å kjøpe seg et småbruk og ha noen dyr. Dersom man skal kjøpe en gård blir det både dyrt, og arbeidssomt med mange dyr å ta seg av.

[ilpostino]

Enkelte innlegg er blitt redigert grunnet overdreven eller feil bruk av siteringsfunksjonen. Vær vennlig å passe på og sitere det du svarer på og ikke mer enn det. I utgangspunktet skal man ikke sitere mer enn maks to innlegg bakover. Dette for å gjøre det mest mulig oversiktlig. Ved sitering av veldig mye tekst, eller om bruker finner det nødvendig å sitere flere innlegg bakover, så oppfordres man til å bruke skjul-funksjonen.

 

Dette innlegget skal ikke kommenteres. Reaksjon på moderering gjøres eventuelt på PM. Tilbakemelding av generell karakter kan gjøres i Tilbakemeldinger om forumet.

[Gjest Guest_mjau_*]

For min del så er fjøs og slike ting ganske så utelukket. oenget er jo til slutt å slakte dyra, blir mer objekter. Er litt mer eksotiske og ville dyr jeg interesserer meg for.

 

En ting jeg lurer litt på ang forumet, jeg må skrive inn bekreftelses koden sånn ca 20 ganger før den virker skal det være sånn? er litt irriterende

[RobinTX]

Heavy medication

 

Feels like

you are floating

cant stop smiling

my meds are gone

where are my meds

suicide

[QBab]

Les "the power of now" av echart tolle. Perfekt for deg når du sier at du er lei av å tenke og analysere så mye.

[Gayatri-mantra]

Hvis du sliter med det å finne svake sider ved andre mennesker du møter og du vil endre på dette, så må du ta et oppgjør med deg selv og gå i tankeboksen. Hvis du er lei av å ha denne måten og tenke på, så må du nesten prøve å legge om tankesettet ditt bit for bit.

 

Hva arbeid angår, så må du nesten se på hva du liker best innenfor de forskjellige mulighetene du har der. Du kunne eventuelt tatt en kikk her hvis du er interessert:

http://utdanning.no/finn/yrke?f=Interesse:dyr

[Gjest Guest_mjau_*]

Hvis du sliter med det å finne svake sider ved andre mennesker du møter og du vil endre på dette, så må du ta et oppgjør med deg selv og gå i tankeboksen. Hvis du er lei av å ha denne måten og tenke på, så må du nesten prøve å legge om tankesettet ditt bit for bit.

 

Hva arbeid angår, så må du nesten se på hva du liker best innenfor de forskjellige mulighetene du har der. Du kunne eventuelt tatt en kikk her hvis du er interessert:

http://utdanning.no/finn/yrke?f=Interesse:dyr

Ja jeg sliter med det at jeg tenker for mye på svakhetene til andre pga jeg er crap selv. Jeg har nok vært i tankeboksen i noen år du og prøvd å forandre på ting oppi der men til null nytte.

 

Jeg har vært innom the law of attratcion der du tiltrekker deg alt enten det er positivt eller negativt, det er jo litt the power of now. Men for min del som alltid er negativ så tiltrekker jeg meg enda mer negativt viss dette stemmer da.

 

Hadde en pc for ca et halvt år siden, prøvde å fikse på den i mange uker men den ble bare værre, til slutt så ble den fullstendig ødelagt.

[Budeia]

Det første du bør gjøre er å lese billedboka Misfornøyde Morten.

Den handler om Morten som er misfornøyd med alt... Ganske lærerik bok faktisk.

[Gjest Guest_mjau_*]

Det første du bør gjøre er å lese billedboka Misfornøyde Morten.

Den handler om Morten som er misfornøyd med alt... Ganske lærerik bok faktisk.

Skader vel ikke å prøve