usikker framtid i møte..

[Gjest Guest_anonym123_*]

joda, så nå sitter jeg her igjen alene på en søndag og lurer på hva som går galt. Eller om det er jeg som er blind og ikke ser det. For å "prøve" og gjøre en lang historie litt kortere så starta alt for 4.5 år siden, jeg trodde jeg møtte drømmedama da og fikk god kontakt med henne(hun var akkurat ferdig med et forhold), 3 måneder senere var vi et par! Alt gikk på skinner i perioder, og i noen perioder var hun på besøk hos x'en og sa til meg hu måtte tenke osv. Nyforelska som jeg var så brast jeg i gråt og venta å håpa. Dagen etter var hun mer sikker på at det var meg osvosv, etter å ha tilbringt noen timer med x'en og funnet ut at dem var "vokst" fra hverandre. Dem har og et barn, ei jente på 5. Så det har ikke gjort ting enklere, men etter all den tida så er det utrolig hvor glad man kan bli i et barn som ikke er sitt eget.

Vi fortsatta å være ilag, flytta inn ilag og alt gikk flott. Jeg jobba og hun tjente godt så vi led ingen økonomisk krise heller. Alt var rimelig bra til vi hadde vært ilag ca 1.5 år. da tror jeg det forsvant en bit av meg, vi dro på byen og borte ble hun. Det var da hun var utro. Men jeg tok henne tilbake. Etter å ha sittet 2 dager hjemme nesten uten søvn og mat. Ja, utrolig hvor dårlig matlyst man får etter noe slik.

Tok ganske lang tid for meg å¨komme over det, pga den måten det ble gjort på.. Men det gikk, tida gikk og vi fikk det fantastisk igjen. Par år gikk og så begynte deg å skje ting jeg misliker (Begynte ca høst 08). Vi var ute på fest og så kommer en disksjon opp og det blir litt krangling, ingenting alvorlig. Men hu blir sur, og finner en sjofør og stikker til en kompis av oss begge. Der blir hun, gjerne i et døgn eller to og drikker seg drita. Med låste dører. Jeg prøver å ringe men hu tar ikke tlf, får bare en og annen sms innimellom.

 

Jeg har heller ikke vært snill til tider, etter at hun var utro så klarte jeg ikke å dy meg en dag på byen. Jeg var full og forbanna så fant ei borte med bardisken og tok henne hjem. Men jeg sa det til henne dagen etterpå, regna med forholdet var over men et par dager gikk og og der var hun igjen. Og jeg var jo sjeleglad...

 

Men det var en del av historien, vil gjerne fortelle litt om denne helga...

 

Vi sku begge ut fredag, en veninne av hu hadde bursdag. Så hu skulle dit. Jeg tenkte meg på besøk til vår felles "kompis". Ho var ute av døra allerede kl 2 på formiddagen fredag, og kom ikke hjem før hun dro til bursdagsjenta på fest i 6 tia. Jaja tenkte nu jeg å åpna ei øl og begynte å forberede meg på å dra, men så får jeg melding fra han at "noe har komme opp", han måtte ut en tur å skulle si ifra senere. Ok tenkte jeg, da dro jeg direkte til bursdagsfesten (hun er veninne av meg å, så jeg va og invitert..) for å ikke sitte hjemme. Men når jeg kom var kjæresten dratt, da var hun nede hos "vår kompis" med låste dører og hele pakka. Reagerte på det, og dro for å snakke med henne, så det var lys på inne i huset der og jeg banka på døra. Plutselig helt mørkt, og ingen som åpna døra. Så da dro jeg hjem, allerede kl 10 fredags kveld. Hun kom hjem kl 2 natt til søndag.Fikk en "jeg er så lei meg" melding en time før hu kom hjem.. Og vi har ikke fått snakka ordentlig om dette, hun dro ned til mora når hun våkna idag. Tror hun skjemmes av seg selv. Og sier vi kan snakke ikveld. Synes hun drøyer snakkinga litt mye..

 

Men ja så sitter jeg her, begynner å bli vant til å være "alene" i huset, og alle de jevlige følelsene i kroppen begynner det å bli mindre av. Men alikevel så savner jeg hun ekstremt, og bare venter på at hun kommer hjem ikveld. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal reagere lenger, dette har skjedd 4-5 ganger nå.. Og elsker henne så mye enda..

 

det ble en lang historie alikevel, den ble sikkert noe rotete og..

[sissluss]

hva tenker du på?!

 

domp hu...¨

 

jeg er utrolig sånn "tilgivende" selv.. og har selv tilgitt en type pga han var utro.. men når du tilgir noe slikt. så skal den andre respektere d. å være driiit takknemlig.. å noe slik skal ALDRI skje igjenn...

 

hun respekterer verken deg, dine følelser eller din tilgivelse.

 

 

sorry.. er i det direkte humøret i dag =P

[Kloever]

Hva tenker du selv når du leser gjennom det her, er hun virkelig verdt det? Jeg tviler, hun virkelig ikke spesielt trofast, pålitelig eller stabil.

 

Når det er sagt, så rettferdiggjør ikke det her at du også var utro. Så ingen sympati her, sånn sett.

[Gjest Guest_anonym123_*]

Har snakka et par ord med hun nå, sålangt virker hun helt likegyldig.

Når jeg virkelig tenker meg om så vet jeg at hun ikke er verdt det. Men er nok av typen som hele tiden tror det er håp om at folk kan forandre seg og ting kan bli bedre.

Glemte å legge til at hun "blir sånn" i fylla, ergo hun er en nydelig person når hun er seg selv.. Dette vet hun, vi har snakka om det men hun forandrer seg jo ikke.. Jeg har selv mine ting å arbeide med, men det er sykt vanskelig når hun oppfører seg slik. og vi er begge i samme alder, 23.

 

Hun er jo min "første kjærlighet", og jeg bare lurer på om det første bruddet er det vanskeligste.. Har tenkt ekstremt mye på dette, enn om jeg gjør det slutt å innser at det var en feil.. Kall meg gjerne feiging, men jeg har blitt mer usikker på meg selv det siste året.

[sissluss]

jeg er lik selv.. var sammen med en ALT for hissig fyr i over 2 år.. visste etter 2 mnd hvordan han var.. da kom hans første "utbrudd" jeg ga d 2,5 år...

 

alti trodde jeg at d kunne forandre seg osv.. men nei.. d gjorde ikke d.

 

 

 

å hu kommer nok heller ikke til å gjøre d.. =( kom deg videre å la ei snill jente få opleve ditt fantastiske du =)

[HulkHaugen]

Hvis det er ditt første forhold, så er nok det også litt av grunnen til at du holder igjen. Jeg sier nå at jeg hadde dumpet henne, selv om jeg har opplevd noe lignende med min første dame. Riktignok ikke så opplagt, men likheter, og jeg tror fortsatt at hun var utro mot meg selv om jeg ikke vet det, og hun har ikke innrømmet noe. Nå er det slutt for 2-3 år siden, og det tok tid før det gikk over...

 

Men mitt råd, selv om det høres kynisk ut, dump henne og treff andre damer (og ikke trekk henne frem i diskusjonen med andre damer). Det hjelper deg med å komme over henne og gir deg en slags frisk start. Hun kommer antageligvis til å kontakte deg igjen og savne deg, og hvis ikke hun gjør det har du ihvertfall ingenting å angre på, og antageligvis ikke i det hele tatt.

 

Dersom du skulle "glemme" denne saken, så vil du alltid ha den hengende over deg/dere og kan bli et argument i krangler og grunn til mistanker og mistillit. Hvis dere ikke kan ha tillit til hverandre, så vil det ikke fungere, sånn er det bare.

 

Lykke til

[Gjest Guest_anonym123_*]

Ja nå har vi hatt en samtale omsider, hun sier det er slutt. Og vil ut av forholdet pga det ikke vil fungere osv.

Det føles tungt på kroppen, vet ikke helt hvordan jeg skal reagere. La henne gå eller prøve. Høres jo egentlig sykt ut å prøve mer med forholdet men jeg ikke sant tror det er håp. ser ikke for meg livet uten henne og inrømmer at jeg har lyst til å prøve. Hva i all verden er egentlig galt med meg?

går en håpløs framtid i møte..

[HulkHaugen]

Prøv heller å se på det positive og gi det litt tid, men for all del, ikke sitt hjemme alene spekuler, kom deg ut, legg ifra deg telefonen når du går ut...

[Gjest Guest_anonym123_*]

noen som har tips som gjør en søvning? Skulle gjerne hatt litt energi til morgendagen..

[Cpt]

Høre på noe rolig musikk til du sovner, se på et kjedelig program på TV'en eller høre på radio, funker for meg vist jeg har problemer med å sove.

[aspic]

Prøv heller å se på det positive og gi det litt tid, men for all del, ikke sitt hjemme alene spekuler, kom deg ut, legg ifra deg telefonen når du går ut...

Aiaiai, dette virka som eit skikkeleg tungt forhold. Ja, å bryte med sin "store kjærleik" må nok vere ekstremt tungt, men mtp. historia dykkar vil det nok gagne deg mykje. Det må jo vere slitsomt i lengda å heile tida bekymre seg for at dama kan vere utro. Bruk heller tid på å finne deg ei som faktisk set pris på kven du er, og ikkje er ilag med deg av vane/tryggleik. Slik du beskriver dama viser det til at ho har lite respekt for deg og forholdet. Der og da er det nok lettest å tilgi, for at du skal få det betre i lengda vil eg råde deg til å halde deg borte frå jenta, enn kor lang tid det tar før du er over ho. Ja, for det vil ta tid, men du vil kome ut av forholdet som ein betre og meir erfaren person.

[Goldshoten]

Ja nå har vi hatt en samtale omsider, hun sier det er slutt. Og vil ut av forholdet pga det ikke vil fungere osv.

Det føles tungt på kroppen, vet ikke helt hvordan jeg skal reagere. La henne gå eller prøve. Høres jo egentlig sykt ut å prøve mer med forholdet men jeg ikke sant tror det er håp. ser ikke for meg livet uten henne og inrømmer at jeg har lyst til å prøve. Hva i all verden er egentlig galt med meg?

går en håpløs framtid i møte..

 

Er ikke noe "galt" med deg i den forstand, annet enn det som feiler alle mennesker, og det er at vi lar oss lure av kjærlighetens maske alt for lett. Vi aller fleste er sånn, så jeg forstår godt hvorfor du ønsker å prøve. Men vil du virkelig utsette deg for dette noe mer? Mer følelsesmessig belastning? Det er ikke særlig sunt for deg heller. Syns hennes respektløshet og likegyldighet overfor deg og dine følelser er mer enn grunn nok til å kaste hun på dør (beklager det krasse utsagnet).

 

For meg virker det som at du går en bedre framtid i møte dersom du lar det være. Hvis hun også sier at hun ikke tror forholdet vil fungere, så er det egentlig et siste tegn på at du bare burde holde deg unna. Se på situasjonen slik den er, at det er hun som ikke fortjener deg. Det gjør det også lettere for deg å komme over det (av egen erfaring). Fins også en god del andre metoder for å gjøre det hele enklere for deg.