Ett år siden abort, angrer. Hva skal man gjøre?

[Gjest Guest_lillemeg_*]

Jeg sliter så fælt.. Nå er det snart ett år siden jeg tok abort, og nå begynner jeg å angre. Jeg hadde mye helseproblemer og en kjæreste som ikke ville ha barn, så jeg valgte å ta aborten pga han mest. Akkurat da gikk det greit. Mnd etterpå gikk greit også. Gråt litt en kveld, men så var det greit. jeg hadde jo mange fine folk å prate med. Nå er det snart ett år siden. Jeg har skjerpa meg, fått leilighet, jobb, alt. og nå angrer jeg så fælt. Å se for seg barnet vokse opp nå. Alt ved det. Jeg har så vondt. er det noen som har opplevd det samme? nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. jeg har pratet med psykolog og venner, men det hjelper ikke. sorgen og lengselen etter barnet er så stort, og vondt....

[Gjest Gjest]

Hei , vel som du kansje ser så er ikke dette et lett tema, derfor er folk veldig redde for å svare.

 

Jeg trur neppe det er noe svar på ditt spørsmål og det virker som alle rådene du ville ha fått her har du alerede prøvd,

Du har vel antaglivis fått høre at du må komme til roten av hvorfor du føler dette nå,

 

Hvis jeg skulle prøve meg så vil jeg si at grunnen til atte du ikke følte noe med en gang at det var noe som fylte nå

det tom rommet som har oppstått, jeg ville kansje prøve å finne noe å okupere tankene med slik at de ikke vandrer

til noe som kunne ha vært.

 

Men som jeg tidligere sa det er ikke noe fasit på dette ,

 

Hvis du snakker og fokuserer veldig mye på dette vil også føelsen bli verre jeg prøver ikke å si at du må bare grave det ned å se fram for det fungerer ikke men prøve å endrefokuset litt ,

jeg kan ikke begynne å skjønne hvordan du har det nå, så jeg prøver bare å komme med forslag,

 

Når livet begynner å flate seg ut når du for mindre beskymringer vil de beskymringene som vi ikke hadde tid til flyte opp,

det vil de alltid gjøre jeg vet at det ikke er lett men bare prøv å fokuser mindre på dette for det som har skjedd har skjedd

og du har ikke gjort noe galt vil jeg si.

 

Så gjør noe som okuperer tankene dine , for å si det på en an måte noe annet å beskymre seg over noe som ikke kommer

til å spise deg slik som dette gjør,

 

og det var ikke siste sjansen for å bringe et nytt liv inn i verden.

 

Beklager hvis det jeg skriver er uoversiktelig men, jeg skriver fra toppen av hode så den kan fort bli krøll.

[Gjest Gjest]

Det eneste som hjelper å få det ut, prate prate prate. Det kan jo bli slitsomt får andre å høre om jammerdalen, så skriv skriv skriv, uten nødvendigvis å lese men kaste notatene etterpå.

ALTSÅ få det ut rett og slett!

[Gjest Slettet+5132]

Det eneste som hjelper å få det ut, prate prate prate. Det kan jo bli slitsomt får andre å høre om jammerdalen, så skriv skriv skriv, uten nødvendigvis å lese men kaste notatene etterpå.

ALTSÅ få det ut rett og slett!

Evt. prate me lege og/eller psykolog om det blir for ille.