Ekstrem frykt/angst for å dø, om barnet oppdager det og ikke får hjelp

[Gjest Guest_redd_*]

Sliter nå.

 

Er så ekstremt redd for å dø fra barnet mitt, at h*n skal finne meg død og ingen kommer og oppdager det.

Har vurdert å spørre legen om han kan rekvirere hjemmesykepleie e.l. som kommer innom hver morgen, men vet jo at det er tåpelig og fullstendig bortkastede ressurser.

 

Er så ille nå at jeg ber minst to stykker ringe meg hver morgen, og jeg tør ikke ha på klokkealarmen tidlig i tilfelle jeg ligger død og barnet da våkner før noen har rukket å ringe meg og slå alarm fordi jeg ikke svarer.

 

 

Jeg skjønner at dette er en slags angst jeg har fått, men jeg skjønner ikke hvordan det skulle blitt behandlet. Det er jo et faktum, dør jeg og ungen finner meg og ingen kommer er det jo helt forferdelig grusomt. Hvordan skulle en behandling/terapi fått meg til å se bort fra noe som er fakta?

 

Jeg har lært barnet hvordan man ringer, og jeg har prøvd å forklare at hvis h*n ikke klarer å vekke mamma fordi mamma bare vil sove, så kan/må h*n også gå til naboene og si fra.

 

Likevel tenker jeg på om naboene er borte og barnet må ut og gå på hovedveien. Vil h*n skjønne det? Veien er forbudt område, samtidig vil jeg ikke snakke for mye om "hvis mamma bare vil sove" siden jeg er redd for å skape frykt for barnet. Vi har tatt det opp to ganger, og hatt en lek med at barnet prøver å vekke meg og får lov å ringe når jeg ikke svarer. (Kjempemoro for barnet, trening i mitt hode.)

 

Tenker på at det blir helt annerledes om jeg er død, da vil det synes og jeg er kanskje blålig og kald.

 

 

Hva gjør jeg??

[kaffebryggare]

Gå til psykolog.

[Gavekort]

Har du en sykdom eller en større risiko for å dø? Hvis ikke så må du bare puste ut og bruke bilbelte.

[L4r5]

Det du bør gjøre er relativt klart. Du går til legen og ber om hjelp/henvisning. En psykolog/psykiater kan hjelpe deg til å finne teknikker til å overkomme denne frykten. Jeg har en god del erfaring med angst-tilsdander selv og det er det beste rådet jeg kan gi deg.

De har bl.a. en del teknikker de kaller for "kognitiv terapi". Det kan hjelpe. Det er den behandlingsformen som igjen og igjen har visst seg mest effektiv mot angst over tid.

Men jeg skal være ærlig med deg. Det er ikke like gøy bestandig. Det kan være tøft. Men tro meg, det er verd det.

 

Uansett; lykke til.

[Malvado]

Det er tydelig at det beste rådet er å komme seg til psykolog så fort som mulig, du har fått dødsangst og du trenger definitivt å forandre på måten du tenker på.

 

Anbefaler deg forresten å lese denne posten om Tom Arild Haugen som forklarer litt det han har vært igjennom da det kan være veldig grei lesning fra noen som har vært i en lignende situasjon.

 

http://idagimorgen.blogspot.com/2009/09/mi...erlige-liv.html

 

Husk også at du utsetter barnet for angsten din ved å holde på som du gjør og bør derfor ordne med behandling så fort som mulig for at ting ikke skal bli langt verre.

 

Er desverre skeptisk til behandling hos Psykiatar da det er vel generelt medisinell behandling du får der.

Endret 2. oktober 2009 av Malvado

[FCW]

Husk også at du utsetter barnet for angsten din ved å holde på som du gjør og bør derfor ordne med behandling så fort som mulig for at ting ikke skal bli langt verre.

 

...støtter den. Dette må du få hjelp til å komme ut av.

I mellomtiden kan du trøste deg med at det er uhyre sjelden unge voksne dør om natten, sålenge der ikke er underliggende alvorlig sykdom.

[Gjest Guest_redd_*]

Har du en sykdom eller en større risiko for å dø? Hvis ikke så må du bare puste ut og bruke bilbelte.

 

Ja, har også opplevd et svangerskap utenfor livmoren som på mirakuløst vis fikset seg selv med en abort halvannen uke etter det skulle sprukket..

 

Pga lang sykehusvei så tenkte jeg mye over dette. Vet man kan blø ihjel av noe sånt bare på en time, og tenker på om jeg ikke oppdager det og bare sover videre.

 

Tenker også på om jeg feks faller i dusjen. Tør derfor ikke dusje om kvelden, for om jeg faller og det blir tomt for varmtvann vil jeg vel fryse ihjel etter en natt i kaldt vann?

 

 

Skjønner at jeg trenger hjelp, men jeg skjønner ikke hvordan det kan finnes noe som kan hjelpe? Det er jo fakta.

 

Føles ut som jeg har en haug av forskjellige angst-typer, er redd for å stå med ryggen mot ett vindu da jeg forestiller meg at noen kan stå utenfor å skyte meg i nakken etc. Vet jo at det er helt vilt, men blir jeg først redd klarer jeg ikke stoppe det.

 

Fortsatt kun nærmeste som vet noe (de som må ringe meg) og da ender jeg alltid opp med en unnskyldning på at jeg føler meg dårlig, har hatt vondt i magen e.l. Så jeg tror ikke barnet har merket noe heller. Vi har kun snakket om det to ganger, og lekt med latter og smil, fordi jeg er veldig bevisst på at h*n ikke skal merke noe.

[L4r5]

ner at jeg trenger hjelp, men jeg skjønner ikke hvordan det kan finnes noe som kan hjelpe? Det er jo fakta.

Helt normalt dette også. Igjen vil jeg anbefale kognitiv terapi hos en kvalifisert behandler.

 

edit: Er dte vanskelig å snakke med legen om dette skriv et brev a la det du har skrevet her og gi det til legen mens du sier du har vanskelig for å snakke om dette. Jeg gjorde det og det funka for meg. Fikk ganske raskt henvisning til relevant behandling.

Endret 2. oktober 2009 av L4r5

[Malvado]

*Gir L4ar5 en kjempestor klapp på skuldra*

 

Hva synnes du forresten om bloggen jeg linket til tidligere? Noen fornuftige ord der?

 

Håper at trådstarter får all den hjelp hun trenger snart.

 

Det finnes forresten en urt som kan kjøpes på apotek uten resept, den kalles Hypericum (Johannesurt) og er ofte brukt ved lett uro eller soveproblemer.

Har selv brukt denne for å få til å sove når hverdagen var svært stressende og den fikk meg til å slappe av. Den skaper heller ikke avhengighet eller har noen alvorlige bivirkninger. Men i ditt tilfelle (TS) så anbefaler jeg den kun som en kriseløsning inntill du får kommet deg til legevakt / fastlegen din for videre henvisning til psykolog.

[L4r5]

Å, som forumbruker anbefale johannesurt sånn helt ute videre har jeg betenkligheter med. Dette er noe som v bør overlate til de profesjonelle IMHO.

[Malvado]

Johannesurt er et naturlegemidel som har vært brukt i århundrer og som det er gode kjennskap til , og er et kjent kjerringråd.

 

http://www.lommelegen.no/321622/johannesurt

 

Har ingen betenkeligheter med å personlig anbefalle denne da jeg har brukt den over flere år ved behov. At man stiller spørsmål ved den er selvsagt Naturlig og det er fint du påpeker dette L4r5 , men som jeg skrev ovenfor så anbefaler jeg den kun til TS som en kriseløsning inntill hun får profesjonell hjelp og dette helst så fort som mulig.