Å komme seg videre etter å ha brent seg...

[Gjest Guest_Line_*]

Å komme seg videre i livet etter å ha brent seg er ikke alltid like lett.

 

Greit å høre om andre som har brent seg skikkelig godt, vite at vi er flere. Flere som har opplevd å blitt "brukt og tråkket på"..... ? Og det beste er jo å glemme det, men det er enklere å si det enn å gjøre det.

 

Jeg har hatt problemer i enormt lang lang tid, for å komme meg videre. Men nå har jeg bestemt meg for å prøve å ta vare på meg selv, samt, prøve å tenke mer positivt, og prøve å legge det vonde bak meg. Jeg har begynt å trene, prøver og nyte meg selv som jeg er . Og prøve å hente selvtilliten fra ørsmå ting for å bygge den tilbake på plass, men det er slett ikke enkelt......

Men tipsene er å tenke på hvor feil eksene var. Ihvertfall var mine det. Og hvor glad jeg skal være for å slippe mennesker som dem.

 

Men jeg vil gjerne høre hvordan andre tenker.. hvordan de klarer å komme seg igjennom vonde brudd, og vanskelige opplevelser, der de har følt seg tråkket på.

[Sono Juventino]

Tenkte faktisk på det samme. Synes vi har sett mange slike poster fra deg. Selv om du har brent deg, og ja, jeg har hørt det var kraftig med rettssak og greier, så er det kanskje på tide å komme seg videre? Du var ekstremt uheldig, og det finnes knapt menn som han på kloden.

 

Kom deg ut på byen, bli kvitt frykten og kos deg med å finne ut at menn generelt er hyggelige mennesker på samme måte som kvinner.

[Gjest trådstarter]

Takk for meldingen Sono Juventino. Ja, jeg står helt fast ennå. Tør ikke tanken på å finne meg en mann ennå. Er blitt helt hysterisk, og sitter fast på veldig mange måter, for det er mer komplisert rundt meg enn du aner.

 

Jeg synes det er godt når folk viser forståelse, og jeg prøver nå å bygge meg opp mer og mer, og har kommet et "hakk" lenger. Det er at jeg har forstått at dette er en mann som jeg er tjent med å komme meg vekk fra. Og som bare lager spetakkel og bråk. Og han har bevist at han er noe jeg ikke ønsker meg. Så han er ingen tap. Men jeg er nå skadet selvbildemessig fremdeles.

 

Mange menn gir meg positive signaler, med at jeg er noe... men jeg er redd... Livredd..... Jeg bare sitter en lås rundt meg hele tiden, tør ikke komme for nær noen. Også har jeg andre situasjoner og problemer også , som jeg ikke har fortalt om, som forhindrer meg også.

 

De som kritiserer at jeg synes synd på meg selv, har et problem. De trenger ikke å lese trådene mine, for det hjelper ikke å få kjeft når en ber om tips og råd for situasjonene man har havnet i.

 

Jeg hadde en blogg om saken , der jeg skrev ned det som skjedde og tolket det selv, og fikk andre til å lese og tolke fra nettet. Jeg fikk utrolig mye gode tilbakemeldinger, og det hjalp på. Så jeg er kommet meg litt lengre enn sist. Jeg føler jeg har litt annen forståelse og tanker om situasjonen min nå. Tilbakemeldingene gikk på at jeg ikke skulle klandre meg selv, for ja... det har jeg jo gjort.... Men det er også en part til her, som ikke bryr seg om meg, og det gjør jo fryktelig vondt, og oppleves veldig traumatisk med hans handlingsmåte. Samt er jeg oppi en del andre situasjoner som gjorde alt enda værre. Men av og til er det godt å få det ut. Og jeg fikk det godt ut i bloggen, så jeg føler meg mye bedre nå. Og har slettet bloggen, da jeg følte at jeg var litt "reddet" og fikk roen i meg selv av tankene om dette. Jeg fikk nye tanker da. Og det var godt.

 

 

Tenkte faktisk på det samme. Synes vi har sett mange slike poster fra deg. Selv om du har brent deg, og ja, jeg har hørt det var kraftig med rettssak og greier, så er det kanskje på tide å komme seg videre? Du var ekstremt uheldig, og det finnes knapt menn som han på kloden.

 

Kom deg ut på byen, bli kvitt frykten og kos deg med å finne ut at menn generelt er hyggelige mennesker på samme måte som kvinner.

[cyclo]

Hold dere til sak folkens. Om dere ikke har annet å gjøre enn å diskutere person, er det likegreit å finne en annen tråd.

[Sono Juventino]

Vi veit helt klart lite om hvordan det har føltes for deg, ja. Ser helt klart for meg at ens verden på mange måter raser sammen med den behandlinga du har fått fra denne über-drittsekken. Poenget her er at du ikke klarer å se rasjonelt på saken. Hva er sjansene for at du treffer på en type som han igjen? Den sjansen eksisterer jo ikke engang!

 

Jeg er ingen psykolog og kan derfor ikke forklare hvordan redsel virker på et menneske. Allikevel er det sånn at de som er sinnssykt redde for edderkopper ikke klarer å tenke i hodet sitt at dette er små drittdyr man kan tråkke på og drepe lett som bare det. Mitt tips er derfor at du ikke klarer å se rasjonelt på tanken på hva menn står for lenger. 99.9999% av alle menn er fine folk som i aller aller verste fall vil gi deg en avvisning, og da er man ferdig med saken.

 

Du virker ikke som noen psyko stalker-berte for meg, så derfor bør du utfordre deg selv til å begynne å se litt annerledes på menn fremover.

[Gjest trådstarter]

Takk alle sammen for kommentarene, samt fine ord fra juventos Godt å høre at folk klarer å se min side også.

 

En sak har alltid to sider. Og jeg har prøvd å se hans side, og ikke bare min side. Jeg brukte å skrive i en blogg om de vanskelige følelsene jeg hadde, anngående dette. For det er vanskelig for meg, det er ikke lett. Jeg føler det som "klaustrofobi". Jeg har angst, angst for at andre menn skal såre meg på en måte jeg ikke takler igjen. Redd for at det blir for mye for meg.... Men gjennom min blogg så fikk jeg mange gode tanker, ideer, osv.. Den hjalp meg faktisk. Men nå har jeg lagt den ned inntil videre. Den var til god hjelp for meg, og jeg fikk mine ideer og tanker ved hjelp av det jeg fikk ut i form av den.

 

Til å begynne med så klandret jeg meg selv. Jeg hadde det helt forferdelig. Han viste ingen tegn til å ha medfølelse for min situasjon og meg, vil bare lage problemer så godt han kunne. Og jeg klandret meg selv for at det var noe i veien med meg som gjorde at han var sånn. Men etter å ha tenkt igjennom situasjonen, så forstår jeg: at det er feil å klandre seg selv.

 

Og når han ikke kan oppføre seg medmenneskelig, da er han ingenting verdt i det hele tatt. Jeg skal være glad jeg slipper å være damen i hans liv. Være glad for at jeg kommer meg unna han. Glad for å få muligheten til å finne meg et bedre liv, med en som vet å ta vare på mitt vel, og være hensynsfull mot meg. Og det samme skal gå tilbake

 

Jeg vet at jeg er veldig følsom. Og takler dårlig drittsekkoppførsel. Jeg må bli STERKERE. Det er det jeg sier til meg selv nå. Bli sterkere... Tål at noen kan være drittsekker, og at jeg må tenke at det fins gode mennesker også, som kan bry seg om meg. Drittsekker mobyr meg, egoisme og folk som ikke kan kommunisere ut om ting, motbyr meg fullstendig.

 

Og tilslutt: Det er viktig at vi som er normale, viser hensyn til hveandre, som medmennesker

 

Jeg føler meg mer klar for en ny mann nå. Jeg følte meg ikke klar før, men nå gjør jeg det følelsesmessig. Og det er fremsteg Jeg føler jeg har mye positiv å gi en mann, og vet at når jeg finner han så vil jeg bli så glad for at jeg slapp å ha mer med en drittsekk å gjøre. Det førte meg til noe enda bedre Men det gjelder å våge, "Den som intet våger, intet vinner" Være sterk! Modig, og våge å oppleve flere nederlag hvis det skulle skje....Vi lever jo bare en gang, og en annen mann vil mulig uansett ta mer hensyn enn det han her gjorde.