Teoretisk problemstilling vedr. innskudd av penger til bolig

[Anathema]

Hei,

 

Jeg og fruen diskuterer et tema som vi ikke greier og bli helt enige om. Det har seg slik at vi ønsker og kjøpe oss en leilighet etterhvert. Fra før av har jeg 150,000,- som jeg har spart. Hun har ingenting. Jeg mener derfor at det bør være slik at siden jeg går inn med en grunnkapital, bør jeg få en eller annen fordel ut av dette. Har foreslått eierforhold 55/45% feks, eller at jeg, ved et eventuelt brudd eller salg, får igjen de pengene som jeg gikk inn med.

 

Det finnes helt sikkert de som har hatt denne problemstillingen før, hvordan løses det på best mulig vis? Vi greier ikke og bli enige.

[War]

Hvordan blir husleie/komm avgifter osv da?

Om du betaler på lånet og hu maten så blir det like mye kluss ved et brudd.

 

Er det værre en å ved et evt brudd selge huset og trekke ifra 150k fra hennes pot?

Om resten av utgiftene var delt likt.

 

Om en velger å bli boende der og kjøpe ut den andre kan det bli kluss, pga da må den ene kjøpes ut til markedsverdi. dvs at du må evt ta opp mer lån for å betale hu en kunstig høy sum om markedet er på en topp da.

 

Og husk, dere skilles neppe som venner, burde ha en kontrakt/særeie ellers stikker hu av med det hu har "rett" på.

[Anathema]

Vel - Hennes argumentasjon bygger på at hun vil være ferdig utdannet 2 år før meg, og da tjene 300,000,- i 2 år før jeg er ferdig, og dermed bidra mer til og betjene lånet. På denne måten mener hun at vi blir "skuls". Problemet jeg ser med den argumentasjonen er at den kan reversjeres. Dvs, jeg er ferdig om 4 år og vil da tjene 350,000. Da blir jo det urettferdig, hvis vi skal følge hennes argumentasjon.

 

Jeg foreslo at vi kunne gjøre det slik som du sa med og ta 150 fra "hennes pot", men det blir urettferdig sier hun, pga forholdene over. Jeg er dog av den formening at de pengene er "mine", og pengene vi har fått etter vi ble sammen er "våre".

[The Avatar]

Her må ein eigentleg berre bli einige om korleis det skal ordnast. Det vanligaste og sikkert også enklaste er at alt går inn i ein stor pott og at dere etter å ha betalt alt av utgifter sparer opp på ein felles sparekonto som dere da deler likt ved eit eventuellt brudd.

 

Alternativt så går det ann at dere begge har separat økonomi. Altså at dere deler alle utgifter i 2.

Når du då skal kjøpe bolig så tar du opp eit lån på halve verdien av huset som du betjener heilt sjølv og ho tar opp eit lån på den andre halvparten som ho betjener.

Da nytter du godt av din eigenkapital som gjer at du får betre lånebetingelser medan ho antageligvis får dårligare betingelsar. På samme måten må dere med eit slikt system også dele alle regningar i to eventuellt betale inn den samme summen på ein felles forbrukskonto kvar måned som dere bruker til å betale regningar og kjøpe mat fra.

 

Men strengt tatt så blir nok dette veldig tungvindt i lengda.

 

Dere må strengt tatt bli einige om dere skal ha felles økonomi eller ikkje. Sjølv om du kanskje tjener meir en henne når du er ferdigutdanna så treng det ikkje alltid å være slik. Kva skjer om 10 år om du då f.eks står utan jobb? Skal du då låne pengar av henne eller skal dere ha felles økonomi slik at ho då forsørger deg til du får deg ny jobb?

 

Ein anna måte å fordele dette på er om ein kjøper huset og den andre betalar faste utgifter. Då blir det ca like mykje å betale på kvar av dere men då må dere sjølvsagt ha ein eigen avtale om kva dere gjer med huset ved eit eventuellt samlivsbrudd.

[War]

Hva med å ikke gå inn men 150k? full belåning,

så kan du heller gå inn med de senere?

[Naranek]

Vel - Hennes argumentasjon bygger på at hun vil være ferdig utdannet 2 år før meg, og da tjene 300,000,- i 2 år før jeg er ferdig, og dermed bidra mer til og betjene lånet. På denne måten mener hun at vi blir "skuls". Problemet jeg ser med den argumentasjonen er at den kan reversjeres. Dvs, jeg er ferdig om 4 år og vil da tjene 350,000. Da blir jo det urettferdig, hvis vi skal følge hennes argumentasjon.

Det blir ikke urettferdig hvis dere fortsetter å være konsekvente på å betale ned hver deres del av lånet. Jeg ser ditt poeng, og det blir vanskelig å få noen "riktig" overgang mellom felles og særeie. Jeg hadde imidlertid synes det blir litt vel sleipt at du mener det skal være særeie når det er du som spytter inn pengene og felleseie når det er hun som gjør det. Hvis det blir slutt rett før du begynner å tjene penger kan det godt være at det egentlig er henne som har betalt mest. At du da sitter igjen med størstedelen av pengene etter salget av huset vil være nokså urettferdig.

[Mythos]

Det greieste er å eie hver deres halvdel, og betjene hvert deres lån. Så kan dere dele fellesutgifter og husholdningspenger 50/50. Da får du som har spart opp litt kapital et mindre lån, noe som bare er rett og rimelig etter mitt syn.

[burger`n]

Som sagt over. 50/50 eierskap. Du spytter inn 150.000 som planlagt.

 

Hvis dere da kjøper en bolig til feks 1,5 mill er deres felles lån på 1,35. Hun har da ansvar for å betjene 55,5 % av lånet mens du må betjene 44,5 %.

 

Dvs at hvis terminbeløpene er kr. 10.000 i mnd betaler du kr. 4450 og hun 5550. Her må dere bruke kalkulator etter hver renteendring.

 

Hvis dere skiller lag og selger boligen med en verdiøkning på feks 200.000,- får dere hver deres halvdel av overskuddet samt at du får igjen pengene du har skutt inn. Mer rettferdig får du det ikke etter min mening.

[tor_erik]

Hva med å ikke gå inn men 150k? full belåning,

så kan du heller gå inn med de senere?

Denne tankemåten er kanskje ikke så dum. Det er uten tvil en uøkonomisk beslutning, men om dette er noe som opptar deg så mye, kan det kanskje være lurt å tenke litt i disse baner. Eventuelt dersom din samboer har mulighet til å låne et beløp av sin famile, f.eks. 100 000 kr, så kan dere gå inn med 100 000 kr hver? Det finnes mange ulike muligheter. Hva med forskudd på arv? Det er mye brukt i forbindelse med kjøp av første bolig.

 

Med fare for å være frekk, er det noen annen grunner enn rent økonomiske grunner som gjør at du vegrer deg for å gå inn med penger i den nåværende situasjonen?

 

EDIT: Dersom du velger å gå inn med 150 000 kr, og din samboer ikke går inn med noe, er det fullt mulig å opprette avtaler som gir deg rett til pengene ved et eventuelt brudd. Hva med å forsøke å kontakte jusbussen?

 

http://www.jussbuss.no/

Endret 5. oktober 2009 av tor_erik

[Anathema]

Takk for tilbakemeldinger.

 

Jeg tror selv at det som blir minst herk, er om jeg går inn med de 150,000,- nå, og vi skriver en avtale på at jeg skal kunne få dem ut igjen. Mye av grunnen til det er at det er mine foreldre som har spart dette siden jeg var ung, og av respekt for dem, tror jeg neppe de ville like det om de gav bort halvparten til en eventuelt ex av meg. Dette er hovedmotivet for og sikre disse kronene.

 

Jeg syns det blir for kronglete om vi skal ta opp hvert vårt lån, og betjene disse. Pr i dag har vi mer eller mindre felles økonomi. Det er også derfor jeg syns det blir mot sin hensikt at hun plutselig skal begynne og spare av disse.

[tor_erik]

Det høres ut som en ryddig måte å løse problemet på dersom du ønsker å gå inn med 150.000 kr alene.

 

EDIT: Skrivefeil.

Endret 6. oktober 2009 av tor_erik

[Anathema]

Ja, det synes jeg også. Men både hun og hennes foreldre er uenige. De mener som sagt at siden hun kommer til og tjene penger før meg, blir dette urettferdig. Jeg ser jo den, men samtidig så kvalifiserer ikke det til at hun skal "få" 75000,- av meg ved et eventuelt brudd, syns jeg. Dessuten kommer jeg, som nevnt, til og tjene mer enn henne som ferdig utdannet. Jeg mener at det blir smålig og holde på slik. Grunnen er at slik jeg ser det, er det nå vi har felles økonomi. Men pengene mine er fra før vi treftes, og bør behandles på den måten.

[_dundun_]

Hvis ikke dere klarer å bli enige om dette bør dere iallfall under ingen omstendigheter dele leilighet eller lån.

 

Som noen sier her er vel det greieste å dele lånet og innbetalingene etter hvor mye dere går inn med, da blir det ikke skjevt uansett hva som skjer (så lenge begge dekker sine innskudd hele veien).

[Naranek]

Dessuten kommer jeg, som nevnt, til og tjene mer enn henne som ferdig utdannet. Jeg mener at det blir smålig og holde på slik. Grunnen er at slik jeg ser det, er det nå vi har felles økonomi. Men pengene mine er fra før vi treftes, og bør behandles på den måten.

For andre ser det lett ut som du ser det slik fordi det er den måten du kommer best ut av det på. Hvis du synes det smålig å "holde på slik" så kan du vel bare gi deg, og komme med en ordning der også du er med og bidrar også de første årene? Det tar tross alt ganske mange år før du tar henne igjen hvis hun har to års forsprang og du bare tjener 50 000 mer i året før skatt. Regner man med både litt høyere skatt og tapte renteinntekter kan det nok ta minst 15 år.

[Anathema]

Det er ikke slik at jeg sitter på ræva ved siden av studiene. Jeg kommer til og tjene ca 150,000,- pr år.

[hagfors]

Hvorfor ikke bare holde en løpende score for hvor mye hver enkelt har betalt til enhver tid, og dersom det skulle skjære seg så er det bare å dele eierskapet proporsjonalt med hvor mye dere har bidratt med.

[jt1]

Ta opp hvert deres lån! 50/50. Absolutt det enkleste!

 

Du må ikke spytte inn 150k idag og sammenlikne det med de 150k du får igjen når dere selger huset. Penger mister sin verdi over tid pga. inflasjon og andre forhold.

 

 

 

Det greieste er å eie hver deres halvdel, og betjene hvert deres lån. Så kan dere dele fellesutgifter og husholdningspenger 50/50. Da får du som har spart opp litt kapital et mindre lån, noe som bare er rett og rimelig etter mitt syn.

 

HELT RIKTIG!

[GRIM87]

Jeg har samme situasjon med damen min, men vi etablerte oss i feb i år. Jeg har en viss sum egentkaptial og hun hadde sin BSU. Vi kjøpte leilighet 50/50. Lånet er 1 lån i min bank, men begge har underskrift på at det er 50/50. Jeg skal også spytte inn min egen kapital slik at måneds trekket på lånet blir mindre for begge to ( ja hu får litt nytte av det da, men vi er samboere å har vært det i 2,5 år ). Dersom det skull skjære seg har vi skrevet under på avtale ( kontrakt ) at mitt innskudd skal tilbake på min konto.

 

enkelt å greit

[Anathema]

Bra at det er flere som er i vår situasjon, og fint at dere greide og løse det. Min gamle far kom med et godt forslag for og løse dette: Jeg betaler ned mitt eget studielån med pengene, dermed er det sikret at de går til meg, og oss. Hørtes fornuftig ut, har noen invendinger mot dette?

[nomore]

Eneste er at studielånet er et veldig billig lån.