Mindretallsregjeringer, et demokratisk problem?

[Simon Aldra]

Det er mye et spørsmål om glasset er halvfult eller halvtomt.

 

En kan se på det som flertallsstyre, eller flertallstyranni. Alternativene er anarki eller mindretallsstyre/mindretallsanarki.

 

[PelsJakob]

Det er mye et spørsmål om glasset er halvfult eller halvtomt.

 

En kan se på det som flertallsstyre, eller flertallstyranni. Alternativene er anarki eller mindretallsstyre/mindretallsanarki.

 

Dette blir et noe snevert perspektiv, etter mitt syn. En ting er hvilket system vi har; en annen ting er hvordan vi velger å bruke det systemet vi har. Forskjellen på et demokrati og et flertallstyranni ligger ikke nødvendigvis i systemet som sådan, men i hva vi bruker systemet til å gjennomføre og hvordan vi velger å gjøre det. Alternativet til flertallstyranni trenger ikke å være hverken anarki eller mindretallstyranni; det kan ganske enkelt være at folk har en gjensidig respekt for hverandre som innebærer at de ikke utnytter systemet til kortsiktig vinning på andres bekostning.

[Kalinken]

Og Kalinken selvfølgelig er man ikke det, men det er jo udemokratisk å si at et parti med et viss andel % får makt, mens et annet parti med akkurat samme andel % ikke burde komme i makt posisjon. Det er jo rett og slett opp til folket å bedømme, men selvfølgelig er det lov å si at politikk man er totalt uenig i ikke burde bli gjennomført.. Men stor forskjell mellom burde og skal

Problemet er at Camlon argumenterer på basis av hva han mener å vite om venstrevelgere og ikke på basis av hvordan det realistisk sett er. Han bruker bare tåpelig stråmannsargumentasjon. Jeg kjenner ingen venstrevelgere som har sagt at de mener at sperregrensa burde ned når Venstre kommer under den, mens den ikke burde senkes hvis Norgespatriotene hadde vært i samme posisjon.

[Simon Aldra]

Dette blir et noe snevert perspektiv, etter mitt syn. En ting er hvilket system vi har; en annen ting er hvordan vi velger å bruke det systemet vi har. Forskjellen på et demokrati og et flertallstyranni ligger ikke nødvendigvis i systemet som sådan, men i hva vi bruker systemet til å gjennomføre og hvordan vi velger å gjøre det. Alternativet til flertallstyranni trenger ikke å være hverken anarki eller mindretallstyranni; det kan ganske enkelt være at folk har en gjensidig respekt for hverandre som innebærer at de ikke utnytter systemet til kortsiktig vinning på andres bekostning.

Det kan man gjerne si at det er. Men jeg vil si at det er en mer realistisk måte å angripe problemstillingen på. En kan også se et alternativ i marxismen, i proletariatets dikatur uten at det er en realistisk styreform.

 

Poenget er at dersom en skal ha en stat må denne staten ha autoritet, og den autoriteten kan utkomme fra forskjellige kilder, jeg vil foretrekke at denne autoriteten kommer fra folket fremfor noe annet. Men meg om det.

 

[Ockham]

Det er mye et spørsmål om glasset er halvfult eller halvtomt.

 

En kan se på det som flertallsstyre, eller flertallstyranni. Alternativene er anarki eller mindretallsstyre/mindretallsanarki.

 

 

Kan hende jeg misforstår deg nå, men mener du at det er en flertallsstyre/negativ parlamentarisme dikotomi? Positiv parlamentarisme, konstitusjonelle sperrer og innbyrdes treghetssystemer osv er jo tiltak mot flertallstyranni som så og si alle moderne demokratier har i en eller annen form.

[Simon Aldra]

Poenget mitt er i bunn og grunn at demokratiet i sin natur betyr at mindretallet må underkaste seg flertallet, og når det skjer kan en se på det som at flertallet styrer, eller at flertallet undertrykker. Det vil i de aller fleste tilfeller være snakk om en primært semantisk forskjell, i alle fall i de fleste moderne, vestlige demokratier, selv om man sikkert kan finne eksempler på at ett av overnevnte begreper er mer passende i enkelte systemer enn andre. Om flertallet blir en overgriper, altså urimelig griper inn i mindretallets frihet, kan en muligens påstå at flertallstyranni ikke bare blir semantisk, men også reelt.

 

[Ockham]

Et godt poeng.

 

Men det er bare i saker der det finnes et klart flertall*, eller der saken berører alle parter like mye, at det blir en "flertalls, mindretalls" situasjon.. Norges politiske landskap er meget pluralistisk; samarbeid på tvers av organ og sak finner sted hele tiden. Preferanseintensitet skaper lobbyer som gjør at mindre grupper får gjennomslag i sine saker, et cetera.

 

* Se for eksemple Condorcets paradoks.

[Fisker]

Det som er interesant med dere som mener dette, er at det bare skal gjelde for partier dere liker. Hvis norgespatriotene hadde fått 3.9%, ville du da ment at norgespatriotene burde få makt, selvfølgelig ikke.

 

Etter min mening skulle Norgespatriotene da fått 3,9% makt. Da skal de 3,9 prosentene av Norges befolkning bli hørt i nasjonalforsamlingen, fordi det er et demokratisk prinsipp. Det er et problem for demokratiet at de store partiene på høyresiden (Høyre og FrP) har så lite makt som de har nå, selv om de har mange representanter på Stortinget. Det hjelper lite hvis en flertallsregjering banker inn lovforslag uten at Stortinget får mulighet til å gjøre noe.

 

Jeg er kjempeglad i mindretallsregjeringer. FrP ville fått mye mer innflytelse med en sentrumsmindretallsregjering enn de har under en venstreflertallsregjering. Politikk bør handle om komprimisser og løsninger. Et rent flertallsstyre er ødeleggende. Vi må i et samfunn kunne jobbe for å ta vare på minoriteters rettigheter og meninger, ikke undertrykke dem.

[Ockham]

Etter min mening skulle Norgespatriotene da fått 3,9% makt.

 

Med hvilken måleenhet klarer du å måle "makt" empirisk da? Det finnes ikke konsensus på dette spørsmålet i den statsvitenskapelige verden så vidt det er meg bekjent. Dette gjør denne uttalelsen problematisk.

 

Da skal de 3,9 prosentene av Norges befolkning bli hørt i nasjonalforsamlingen, fordi det er et demokratisk prinsipp.

 

Det er bare et prinsipp hvis alle vedtak interesser alle like mye, noe det ikke gjør. Det faktum at mindre befolkningstette distrikter får flere mandater bunner i et demokratisk prinsipp det også, samt sperregrense og utjevningsmandater.

 

Det er et problem for demokratiet at de store partiene på høyresiden (Høyre og FrP) har så lite makt som de har nå, selv om de har mange representanter på Stortinget. Det hjelper lite hvis en flertallsregjering banker inn lovforslag uten at Stortinget får mulighet til å gjøre noe.

 

Stortingets har innflytelse på flere områder enn å godta/forkaste lovforslag, som f.eks i komitéarbeidet. Jeg ser ikke hva som er udemokratisk med en flertallsblokk?

 

Jeg er kjempeglad i mindretallsregjeringer. FrP ville fått mye mer innflytelse med en sentrumsmindretallsregjering enn de har under en venstreflertallsregjering.

 

Regner med at du går utifra dagens stortingsfordeling? Isåfall vil fortsatt de rødgrønne ha en flertallsblokk, med alle de konsekvenser det innebærer. FrP får gjort lite.

 

Politikk bør handle om komprimisser og løsninger. Et rent flertallsstyre er ødeleggende. Vi må i et samfunn kunne jobbe for å ta vare på minoriteters rettigheter og meninger, ikke undertrykke dem.

 

Hvem er det som blir undertrykket? Vi er i en situasjon der det faktisk er en flertallskoalisjon, og det faktiske forhold er viktigere enn personlige preferanser.

 

Norge er forøvrig LANGT unna et "rent flertallsstyre", med valgordning, lobbykanaler, stortingspluralisme, og konstitusjonelle begrensninger som noen eksempler på det motsatte.