Han vil det skal være slutt...eller?

[Demonfudge]

Skjønner godt at det kan føles rart, men det er bra du har venner og familie rundt deg.

 

Og angående det med psykolog og moren din; jeg mistet faren min for noen år siden, men det går an å komme seg gjennom det meste. Det å ha noen man kan snakke med hjelper så utrolig, utrolig mye, og jeg tror ikke jeg hadde vært den jeg er idag om jeg ikke hadde hatt det.

 

Ønsker deg lykke til og må si det blir spennende å se nye oppdateringer i denne tråden.

[Gjest Guest_Forvirra_*]

Oppdatering, kjedelig sådan.

 

Skrev en mail på onsdag der jeg sa han hadde ut uka å på bestemme seg, men at jeg ikke forventa en skit. Det er slutt for godt i mitt hode, men tenkte å iallefall gi han en sjanse.

 

Men nå er det fredag, har enda ikke hørt noe (men hvem venter?). Han kommer kanskje til byen jeg bor i denne helga, men jeg vet han ikke kommer til å kontakte meg, så jeg har lagt planer for hele helga.

 

Men på mandag kan jeg iallefall se på andre gutter med god samvittighet

[Demonfudge]

Så bra at du har bestemt deg.

 

Jeg synes også det er bra at du tenker som du gjør, med å ha planer for hele helgen. Fra mandag (egentlig fra nå) så kan du (som du sier) se ting på en annen måte og du har all verdens tid på deg. Så deilig.

 

 

Føler dette ble en skikkelig teit post, men jeg er trøtt som en dupp akkurat nå.

 

Men lykke til hvertfall!

[thrice]

Alle vil ha det de ikke kan få, så enkelt er det.

[Gamlemor]

Han slo opp 1 uke etter at moren min døde i sommer, fordi "han ikke takla den irrasjonelle oppførselen min". Dro i begravelsen alene og måtte se navnet hans i programmet sammen med mitt.

Kjernekar  

Klarer han ikke en gang å fake empati når moren til kjæresten dør så er han absolutt ikke noe å samle på.

[Gjest Guest_Forvirra_*]

Han er i byen nå vet jeg for å dra på innflyttingsfest til en kompis. Jeg er jo også invitert, men drar selvfølgelig ikke...klarte seff å sende klissmelding til han i fylla i natt, har fylleangst nå.

 

Har sagt jeg kommer til å kaste tingene hans, har ikke hørt noe.

Han har fremdeles fotoalbum med meg og ham på facebook, og han har fremdeles min stemor og bror som venner der.

Men regner med de fleste gutter er helt teite sånn, de tenker ikke over det der.

 

Typen til venninna mi hadde klinebilder av seg og exen frem til 6 mnd etter at han begynte å date venninna mi, så jeg legger ikke noe i det.

 

Nei, slaget er tapt og jeg ville se TV og lage pannekaker, men så slutta TV'n å funke. Hurra. Ingenting går min vei i dag, er mer deppa enn jeg liker å innse akkurat nå.

 

Er så lei så lei og lurer på hvorfor jeg i det hele tatt gidder. Gir opp gutter for godt, gi meg en katt, en hund og en sau så skal jeg leve lykkelig alle mine dager.

[Demonfudge]

Folk er forskjellig.

 

Gi opp gutter behøver du vel ikke akkurat, men det går jo an å ta seg en pause fra dem. Du har som sagt god tid.

 

Og sau som kjæledyr kan forresten fort bli litt for mye av det gode.

[knetrom]

Slett nummeret hans?

[Gjest Guest_Forvirra_*]

har sletta nummeret hans, men kan det dessverre utenat.

 

Skal holde meg unna alkohol til jeg er komplett over ham, så slipper jeg flere pinlige affærer.

[Hillebillys]

Kjæresten min gjennom 3 år slo opp med meg etter en dustekrangel over telefon (langdistanseforhold i et par mnd nå). Det var jeg som overreagerte, har sagt unnskyld.

 

Jeg prøvde å få taki ham lenge, men han ignorerte meg. Til slutt oppsøkte jeg ham. Sa jeg kom til å være der og der klokka da og da. Han sa han ikke kom til å komme. Han kom.

 

Jeg lå over til ham i 2 dager. Han dro ut på byen, kom hjem, vi hadde sex 3 ganger på 2 dager. Så på film, koste oss og lo. Med en gang han lo av noe jeg sa "tok han seg i det", akkurat som om han ikke ville jeg skulle se at han hadde det gøy med meg.

 

Når jeg tok opp oss, sa han "det var for sent". Han sa det sist gang også, men da ble vi sammen igjen.

 

Om natta holdt han hardt rundt meg og kyssa meg i nakken når han trodde jeg sov. Med en gang han skjønte jeg var våken trakk han seg unna.

Han hadde lagt alle brev, bilder og kort av oss i ei skuffe. Når han trodde jeg sov, hørte jeg at han dro ut den skuffa og lukka den kjapt da jeg rørte på meg.

 

Dette har skjedd tidligere også. Han slo opp, jeg prøvde å få ham tilbake i noen uker før jeg ga opp. Da jeg sendte ham en siste mail om at jeg var ferdig og ikke ville se han mer ville han prøve igjen.

 

Han har jo flytta, har dette med usikkerhet å gjøre? Tester han meg for å se hvor mye jeg elsker ham? Han prøver hele tiden å gjøre meg sjalu, forteller meg hvor kjapt han kan få seg noe om han vil og hvor flink han er til alt. Legger ut om hvor drita han har vært etc.

 

Jeg la han til på facebook igjen med en melding om hvor mye jeg elsket ham, han ignorerte meg helt til i går. Da la han meg til. Han la meg også til på msn.

 

Jeg sendte en melding der jeg takka for helga og at jeg i verste fall hadde fått den avslutningen jeg trengte, men at jeg håper det blir oss. Har ikke hørt noe.

 

Er invitert til den samme festen neste uke, ingen av kompisene hans har fått beskjed om at det er slutt så jeg ble invitert også.

 

Noen tanker? Jeg er forvirra som fy. Har vært mye drama i forholdet vårt kan jeg vel si, men vi har begge følt at vi var de rette for hverandre.

 

Jeg føler jeg har gjort alt, hva tror dere skjer? Er det bekreftelse han vil ha eller er det finito?

 

 

Har ikke lest alle svar. og vet derfor ikke om tillegs info.

 

Men min mening er att slå opp er nettopp det.

Bruke det som press og bli samen igjen blir tull og øker frustrasjonen for begge.

Ikke bruk slike press middler.

 

krangling gjør alle spesielt distanse forhold, er selv i det på 2 året. vi har aldri truet med og slå opp og aldri slått opp.

Men gud og vi har krangla.

Sex etter att en har slått opp.. dusteri. hva er dette? oppsigelse sex?

 

Anse forholdet som slutt. Si i fra til bekjente når emnet kommer opp. (du trenger ikke og annonsere det)

Si i fra på ordentlig måte. ingen trenger og vite mere en att det er slutt.

 

Ikke gå tilbake til han.

Møtes dere ute eller på fest, oppfør deg normalt.

 

Slutt på forhold er tungt, veldig tungt. Slikt som dette gjør det enda værre for dere begge.

Endret 11. oktober 2009 av Hillebillys

[Gjest Guest_Forvirra_*]

vel...her kommer en juicy oppdatering.

 

Han ringte meg i dag, spurte om han kunne hente tingene sine. Jeg sa ja, og hoppa i dusjen så fort jeg kunne.

 

Han kom, var pinlig først, men han smilte til meg hele tiden og så på meg selv om han visste jeg rødma av det. Han ga meg en klem og sa han hadde lyst til å kysse meg. Da jeg spurte hvorfor sa han : "fordi han likte å kysse jenter". (samma gamle visa)

 

Han spurte meg om jeg hadde følt meg fæl etter den gangen vi hadde sex for noen uker siden, jeg sa "ingenting jeg gjør med deg kan få meg til å føle meg fæl"

 

Det ene ble til det andre (jaja, hat meg den som vil, men jeg angrer ikke) før han måtte dra. Fulgte han til bussen, gikk hånd i hånd hele veien og kysset hverandre hadet.

 

Han sa "kanskje jeg kommer tilbake en dag", og da jeg bragte opp at jeg håpet jeg fikk sjansen til å vise ham endag at jeg faktisk var bedre sa han "ja, det kan hende".

 

Dere kommer sikkert til å si DUMMA! Men om jeg aldri hører fra ham igjen så var det litt godt å avslutte det på denne måten.

 

Kom igjen, kjeft i vei!

[Demonfudge]

NEI FY FAEN FRØKEN, NÅ SKAL DU HØRE!

 

Neiiida.

 

Hvorfor sier du at du håper du kan vise han at du har blitt bedre når han oppfører seg som han gjør? Er det greit at han oppfører seg sånn? Er det bare du som skal forandre deg?

Endret 11. oktober 2009 av DemonFudge

[Gjest Guest_Forvirra_*]

Jeg sier det fordi jeg er smart nok nå til å vite at han sier all den driten fordi han er usikker. Jeg kan leve med det, og ignorere det istedet for å bli sjalu og usikker, noe som garantert oppmuntrer den oppførselen i han. Regner med det går over.

 

Jeg blir bedre, fordi jeg ikke får den kortslutningen i hjernen mer om jeg får snakket med en psykolog samt fiksa det andre som er gærnt med meg (om de finner det ut).

 

Men han får selv innrømme at han vil ha meg. Jeg sender ikke mer mushy mailer eller prøver å få ham til å ta kontakt. Nå vil jeg styre litt, og det var godt at han så meg i dag og sa det han sa, nå skal jeg ha litt avstand så får vi se om han kommer.

 

Gutter liker å jakte, er det ikke sånn?

[Demonfudge]

Det varierer nok rimelig mye, det med jakt og slik.

 

Noen gjør det kun for høna, noen går heller for rypene og enkelte ender opp med ei skikkelig bur-ugle.

Endret 11. oktober 2009 av DemonFudge

[perpyro]

Her burde du heller ha fortalt han at det er over.

Han er ikke mye og samle på med en sånn oppførsel men greier ikke du å bestemme deg kan jeg ikke si annet en at du har fortjent han om han kommer og du tar han tilbake.

 

Derimot det du beskriver virker ikke unikt og jeg ser det som skyld i unødvendig mye lidelse i forhold rundtom i det ganske land.

Man tør rett og slett ikke å bryte i redsel for å bli alene og jeg ser den samme historien gjennta seg selv igjen og igjen.

Det er trist og det løser i hvertfall ikke problemene når den ene parten skal gi hele tiden.

Nok er nok og kontakten brytes såfremt det ikke kommer overveldende forandringer fra motparten burde være standaren.

[Gjest Guest_Forvirra_*]

Burugle er jeg definitivt ikke, og mens vi er inne på jaktmetaforen så vet jegeren at byttet ikke har noe problem med å tiltrekke seg andre jegere. Eller en tiur om du vil.

[Demonfudge]

Da blir det fort tiurleik med gapahuk og det hele.

 

Er igrunn veldig enig med det perpyro sier.

[Gamlemor]

Herifra så ser det ut som om du er forelska i han og han har deg som backup.

[Gjest Guest_forvirra_*]

Ja, det kan være det er sant.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg føler akkurat nå, ovenfor han. I'll keep you posted.

[Tmz]

Tror sjansen er liten for at det blir noe bra forhold mellom dere igjen, ihvertfall ikke langvarig. Har sett og erfart det samme mange ganger selv og det ender like dårlig hver eneste gang. Nå er jeg riktignok litt yngre enn deg, blir 19 i år.

 

Men slike forhold med mye drama der man slår opp og blir sammen igjen opptil flere ganger er sjelden eller aldri såvidt jeg vet en oppskrift til suksess. Det at man tviholder på personen pleier bare å ting enda værre, man bruker lengre tid på å komme over hverandre, du blir nok såra uansett og du vil nok ha det bedre uten han selv om det kanskje ikke er det du føler selv. Det er vanskelig, men værst i starten. Hva han vil er vanskelig å si for oss som ikke kjenner gutten.

 

For all del, du bestemmer hva du selv skal gjøre, men hadde det vært meg hadde jeg gått videre.