Er du en varsler om UP-kontroll?

[Pluggen]

Vel, i et tettbygd boligfelt med 30-sone ryker faktisk lappen ved 56km/t

(med mindre man blir dømt for uaktsom kjøring) noe jeg syns er ganske drøyt..

 

Få opp bøtenivået i lavere grenser, og ned på motorvei/landevei...

[Wisd0m]

100% enig. Tenker bare på å kjøre 30km/t bortover nabolaget her, hadde alle gjort det ville vi nok hatt mange påkjørsler. Selv om det er er 30km/t som grense, 56km/t kan jeg banne på at det går liv.

[tor_erik]

Få opp bøtenivået i lavere grenser, og ned på motorvei/landevei...

Vel talt! Det vi trenger er et intelligent bøtesystem som straffer hardt i de situasjoner der man bør straffes hardt. Man kan ikke understreke nok hvor stor forskjell det er på å ligge 9 km/t over fartsgrensen i henholdsvis et boligområde og langs en landevei - førstenevnte er i mine øyne et graverende forhold, mens sistnevnte er som jeg allerede har nevnt, et forhold som kan skje den beste.

 

Jeg er klar over at mange oppfatter bøtelegging som overformynderi, men har svært liten forståelse for det.

(Det må presiseres at jeg har pratet om landevei/motorvei hele tiden, dette har kanskje ikke kommet fram på en god nok måte.)

 

Hva tenker en som blir tatt noen få kilometer over grensen på en landevei eller motorvei, og får nærmere 2000 kr i bot for dette? Det er nok veldig individuelt, men jeg tør påstå at flere tenker "dette var unødvendig." Derfra kommer også tankene om overformynderi.

 

La oss dra en parallell til en bedrift. Vi kan tenke oss at en ansatt har gjort en tabbe, og at dette har ført til et lovbrudd av lite alvorlig karakter, akkurat som en fartsovertredelse på 9 km/t er. Hva gjør ledelsen? Bøtelegger de den ansatte for å vise at "dette tolererer vi ikke"? Kjefter de den ansatte huden full for å poengtere det samme? Nei. Stort sett, i alle fall i vel fungerende organisasjoner, blir forhold som dette håndtert ved løsningsorienterte møter og samtaler. Det hjelper ikke ledelsen stort å stå høyt på tå og peke ned på den ansatte som har gjort en feil - de er tvert imot avhengige av et godt omdømme blant de ansatte som fordrer et godt samarbeid. Dette er en sammenligning som ligger ganske langt ute, men jeg prøver å skissere problemet som fører til at Politiets handlinger blir oppfattet som overformynderi - en ganske så beskjeden sak blir slått hardt ned på med for strenge sanksjoner. Hva om Politiet hadde vært litt mer løsningsorienterte i sine møter med disse trafikantene, på samme måte som ledelsen i bedrifter? Jeg tror at man kunne fått til en dialog som hadde tjent alle parter bedre enn dagens strenge bøtesystem. Jeg understreker at dette gjelder overtredelser av relativt beskjeden karakter, grove overtredelser skal selvsagt straffes med strenge bøter.

[Pluggen]

Ja til logiske straffer..

 

Som nevnt av noen her tidligere, (tor_erik?) så får man strengere straffer ved å være en fare for omgivelsene enn gatevold av "vanlig" kaliber med tilhørende skader..

 

Jeg vil ikke si man er til vesentlig fare for omgivelsene ved å ligge 25km/t over grensa midt på natta på klasse A motorvei enn man er om man faktisk slår ned å skader noen på byen, med dette ser ikke jeg logikken i..

 

Ta f.eks et annet tilfelle som har vært mye omtalt i media:

Man får strengere straff om man blir tatt for å forfalske en 100-lapp, enn man gjør ved utuktig omgang med barn selvom man bare har kopiert en 100-lapp i kopimaskinen på kontoret..

 

Få opp bøtenivået i lavere grenser, og ned på motorvei/landevei...

Vel talt! Det vi trenger er et intelligent bøtesystem som straffer hardt i de situasjoner der man bør straffes hardt. Man kan ikke understreke nok hvor stor forskjell det er på å ligge 9 km/t over fartsgrensen i henholdsvis et boligområde og langs en landevei - førstenevnte er i mine øyne et graverende forhold, mens sistnevnte er som jeg allerede har nevnt, et forhold som kan skje den beste.

 

 

Takk for det, selvom mange sikkert er villt uenige med oss i denne saken..

[jonlem]

Jeg vil påstå det er en mer enn vesentlig forskjell på hvordan jeg forholder meg til min sjef og til politiet.

Vi har fått utdelt et sett med lover og regler, og politiet har som jobb å håndheve disse og slå ned på de som ikke følger dem. Jeg oppfatter det ikke som politiets jobb å sørge for å være kompis med folk flest, eller "de ansatte".

Sjefen min vil ha en hel del oppgaver ut over det å håndheve regler i vårt forhold.

 

Ja, det er jo sånn sett et slags overformynderi, men det er et overformynderi som har som ansvar å forvalte et gitt sett med lover og regler som er laget for samfunnets eget beste. Folk flest som mener de vet bedre enn de som har laget disse reglene, bør jobbe for å få dem endret istedenfor å notorisk bryte dem - fordi en tror en vet bedre. En mye bedre løsning. Så kan man gi hverandre en klapp på skulderen når man har fått endret reglene, alternativt forstått at de kanskje ikke var så gærne allikevel.

 

Seriøst, jeg synes nordmenn generelt er et gjeng med sytete pungdyr..

 

Men hva er det de sier? Det er de som har det best, som klager mest.

 

Misforstå meg nå rett igjen, jeg sier ikke at jeg synes alt er like logisk når det kommer til hvordan og for hva man blir straffet for her på berget. Men per idag er nå en gang reglene slik de er, og det er faktisk vår plikt som innbyggere i dette landet å følge disse.

 

Personlig har jeg ingen problemer med å ha 120 på nåla på 4-felts motorvei med 100-sone, men jeg forventer ikke at noen skal varsle meg om det er kontroll lengre framme.

Jeg bryter da per definisjon loven, og bør ikke forvente annet enn å bli straffet deretter.

 

Om jeg er aldri så uenig, så er jeg pent nødt til å godta det.

 

Vil jeg ha det annerledes, må jeg jobbe for å få det endret istedenfor å blant annet bevisst motarbeide politiet og hindre dem i å gjøre jobben sin.

[tor_erik]

Det er klart at det er en vesentlig forskjell på hvordan man behandler en sjef og Politiet - derfor ga jeg også klart uttrykk for at eksempelet var "langt ute". Poenget mitt var i korte trekk at en dialog med denne gruppen sjåfører, som i og for seg ikke er råkjørere, kan høste bedre frukter enn å bare straffe dem. Det handler om å skape en synergi - sikrere veier og sjåfører i en mer riktig modus. Per i dag er mange mer opptatt av fortobokser og trafikkontroller enn de er av den generelle trafikksikkerheten. Det er det som er farlig.

 

Jeg er enig med at overformynderi er på sin plass i mange situasjoner der lover og regler skal håndheves, derfor stiller jeg meg som sagt positiv til kanskje enda strengere straffer for direkte farlig oppførsel i trafikken. Herunder går ikke det å ligge noen få km/t over grensa på en motorvei, det kan ikke per definisjon kalles farlig kjøring. Dersom dette skulle medføre farlige trafikksituasjoner, er diskusjonen selvsagt en helt annen.

 

Når det gjelder endring av lover og regler, er vår beste sjanse å avgi stemme ved valg, samt å engasjere oss gjennom diverse organisasjoner. Jeg gjør begge deler, og vil derfor ikke kalle meg et sytete pungdyr. Tvert imot vil jeg kalle meg en samfunnsbevisst borger.

 

Misforstå meg ikke, denne diskusjonen er langt fra svart-hvitt. Her finnes nok av gråsoner.

 

EDIT: La til en setning.

Endret 9. oktober 2009 av tor_erik

[krikkert]

<tor_erik> *forsvare lovbrudd i trafikken*

<tor_erik> Jeg forsvarer på ingen måte lovbrudd i trafikken, ...

 

Så fordi det er kjipt å måtte lide for sine misgjerninger så skal jeg hjelpe til slik at du slipper å måtte bruke ølpenger på å betale avlat?

Kan jeg spørre om hva du mener med det første avsnittet her? Du har sitert meg korrekt ved at jeg ikke forsvarer trafikale lovbrudd, men hva er egentlig meningen bak første linje? På generelt grunnlag vil jeg svare at det må være lov til å sette spørsmålstegn ved aktuelle sanksjoner uten å skulle bli stemplet som en forsvarer av lovbrudd.

 

Problemet er at du går lenger enn å bare stille spørsmål ved sanksjonsnivået -- du stiller spørsmål ved om det skal sanksjoneres i det hele tatt, ved å uskyldiggjøre handling ("slikt kan skje med alle"). Ett sted må grensen gå, den går i Norge ved fartsgrensen. Reglene er laget slik fordi de virker for 95% av folk 95% av tiden. De resterende 5% må rette seg etter det de også, fordi alle tror at de er blant disse 5%.

 

Din siste uttalelse er latterlig. For det første har jeg aldri fått bot for verken fart, oppførsel i trafikken eller noe annet forhold. For det andre henviser du til meg som mer opptatt av penger til øl enn til andre samfunnsnyttige formål. Dersom du ikke klarer å komme med noe mer saklig enn dette, foreslår jeg at du kan holde deg utenfor diskusjonen.

Min siste uttalelse var ment med et 'du' på generell basis, altså en referanse til den gruppen du tydeligvis forsvarer, ikke deg personlig. Ølpenger kan med fordel byttes ut med andre luksusbudsjetter.

[tor_erik]

Problemet er at du går lenger enn å bare stille spørsmål ved sanksjonsnivået -- du stiller spørsmål ved om det skal sanksjoneres i det hele tatt, ved å uskyldiggjøre handling ("slikt kan skje med alle"). Ett sted må grensen gå, den går i Norge ved fartsgrensen. Reglene er laget slik fordi de virker for 95% av folk 95% av tiden. De resterende 5% må rette seg etter det de også, fordi alle tror at de er blant disse 5%.

 

Din siste uttalelse er latterlig. For det første har jeg aldri fått bot for verken fart, oppførsel i trafikken eller noe annet forhold. For det andre henviser du til meg som mer opptatt av penger til øl enn til andre samfunnsnyttige formål. Dersom du ikke klarer å komme med noe mer saklig enn dette, foreslår jeg at du kan holde deg utenfor diskusjonen.

Min siste uttalelse var ment med et 'du' på generell basis, altså en referanse til den gruppen du tydeligvis forsvarer, ikke deg personlig. Ølpenger kan med fordel byttes ut med andre luksusbudsjetter.

Nei, jeg stiller ikke spørsmål om det skal sanksjoneres - les postene mine en gang til. Jeg stiller kun spørsmål ved måten det sanksjoneres på, og fremstiller deretter et forslag der man i større grad bruker dialog med de aktuelle førere. Når jeg skriver "slikt kan skje med alle", har denne bisetningen ikke noen annen betydning enn dens reelle ordlyd - alle kan være uheldige og kjøre noen km/t for fort. Kall det gjerne en avdramatisering, men la oss stoppe der.

 

For øvrig er jeg enig med deg i at et sted må grensen gå - kritikken min er som sagt rettet til måten det sanksjoneres på rett over denne grensen. Så kan man selvsagt starte en ny diskusjon på hvor grensen går mellom dialog/synergieffekter og bøtelegging, men la oss ikke gå dit på det nåværende tidspunkt. Reglene fungerer for så vidt ikke for 95 % av befolkningen 95 % av tiden - se bare på f.eks. denne artikkelen, som for øvrig går igjen i flere norske medier. La meg kjøre et lite sitat fra artikkelen:

64 prosent av sjåførene forteller at de er opptatt av å holde fartsgrensene. Men undersøkelsen avslører også forskjell mellom liv og lære. 8 av 10 sjåfører forteller at de av og til eller ofte kjører minst 5-10 km/t for fort ved fartsgrense 80 km/t, mens 5 av 10 kjører 15 km/t eller mer for fort.

 

Ansvarlig?

- Folk ser på seg selv som ansvarlige bilister, men likevel bryter de fartsgrensene med viten og vilje. Kunnskapen om risiko er liten. Det er dette vi i Vegvesenet forsøker å rette på gjennom den pågående fartskampanjen, sier Amundsen.

Dette levner liten tvil, kunnskap mangler hos veldig mange. Den pågående fartskampanjen er helt sikkert med på å informere folk om risikoen ved økt fart, men den gjør ikke nok. Derfor tror jeg på en annerledes måte å møte disse bilistene som ligger bare litt over fartsgrensen. De fleste husker et møte med en uniformert politimann langs veien da dette gjør inntrykk på en helt annen måte enn f.eks. en TV-reklame.

 

Videre takker jeg for en oppklaring av det jeg så på som et personangrep - jeg føler likevel at ordvalget ditt i denne situasjonen var uheldig.

 

Din påstand om at jeg forsvarer en gruppe må jeg likevel bestride - jeg har allerede gjort det klinkende klart at jeg ikke forsvarer lovbrudd i trafikken. Når jeg likevel velger å blinke til yrkessjåfører (ref. min første post i tråden), er det av den grunn at de har sitt levebrød i trafikken, og jeg ikke unner dem en bot på nærmere 2000 kr for å ligge litt over fartsgrensen. Som sagt tidligere blinker jeg selvsagt ikke ved regelrett uvettig kjøring som skaper farlige situasjoner. Dersom man hadde brukt andre måter for sanksjoner ved små fartsovertredelser hadde jeg heller ikke sett noen grunn til å blinke.

[Autofil]

- I endel land brukes nødblink for å varsle om stillestående kø. Sikkert like ulovlig i de landene som i Norge da riktignok.

 

Nå har det seg slik at det faktisk er påbudt i noen land, bland annet Østerike, å bruke nødblink om det oppstår kø.

[tor_erik]

- I endel land brukes nødblink for å varsle om stillestående kø. Sikkert like ulovlig i de landene som i Norge da riktignok.

 

Nå har det seg slik at det faktisk er påbudt i noen land, bland annet Østerike, å bruke nødblink om det oppstår kø.

Det stemmer. Regelen gjelder også blant annet i Tyskland.

[Pluggen]

Hvem er det som skal varsle om det?

Møtende bilister som har sett denne køen er vel de som har mulighet til å gi tidligst hint om dette, men da lurer jeg på om det er sånn at alle som kjører forbi og ser denne køen skrur på varselblinkerene?

 

Sorry off-topic, men setter pris på å lære litt om andres trafikkultur

[gxi]

Poenget er vel at på motorveier er det slik at bakerste bil i en kø skal slå på nødblink, for så å slå av så snart bilen bak gjør det samme (da før vedkommende treffer køen). Når det da går bakover vil det etterhvert være slik at nødblinken vises for trafikk lenge før køen faktisk er synlig.

 

Det er ikke noe poeng i Norge da trafikkmengden er liten og hastigheten er veldig lav.

Endret 12. oktober 2009 av gxi

[Wisd0m]

Nåja, hender jeg bruker det her i Norge også ved kø. Er ikke alle som konsentrer seg så veldig når de er ute og kjører og da er 90 km/t nok.

[Marbash]

Jeg blinker også...

 

+1

[Jason P. C.]

Jeg er en blinker

[NevroMance]

Nåja, hender jeg bruker det her i Norge også ved kø. Er ikke alle som konsentrer seg så veldig når de er ute og kjører og da er 90 km/t nok.

 

+1. Kø på veg med mye trafikk, samt elg/andre hindringer og lang-/parkeringslys er stort sett det jeg blinker for.

[Jason P. C.]

Kjørte forbi en kontroll i dag (gikk heldigvis bra). Men siden det ikke er lov i gi tegn til de andre sjåførene ved å blinke med lysene, kan man som forgjenger gi noe tegn? F.eks med armene, at man ber de ta det rolig. Får man bot for det?

[bb79]

Da jeg kjørte nedover Europa i fjor og i år, opplevde jeg begge gangene at folk i blant annet Sverige, Danmark og Tyskland bruker nødblink ved kø på motorveien. Det virker logisk. Nødblink på motorvei betyr at de som kommer bak på passe seg og bremse ned. Det er ikke alltid like lett å bedømme avstand og hvor fort bilen foran nærmer seg. På min bil, og sikkert andre nyere biler, settes nødblink på automatisk ved hard nedbremsing.

 

Nødblink i Norge ville vært nyttig og spart unødvendige påkjørsler. Vi har høy nok fart og til tider glatt føre. Problemet er bare at det ikke er allmenn praksis. Dessuten lærer man ikke om dette på kjøreskolen. Skjønner ikke folk i dette landet hva det betyr, så nytter det ikke.

 

Da jeg kjørte i Sverige for første gang, havnet jeg bak en bil med tilhenger. Dette var på strekningen rundt Strömstad der veien er ekstra bred. Svensken foran la seg i vegskulderen slik at jeg kunne kjøre forbi. Siden jeg aldri har vært i en slik situasjon før, skjønte jeg ikke hva jeg skulle gjøre. Bilene bak meg kjørte selvfølgelig forbi både meg og den fremste bilen. Og dette skjedde faktisk mens vi hadde motgående biler.

[tor_erik]

Scenarioene du beskriver legger seg pent inn i rekken av eksempler på at kjørekulturen i Norge er helt på trynet i forhold til andre europeiske land. Mange nordmenn bak rattet er dessverre langt under pari.

[Indian]

Med vogntog på vei til Lier så jeg politiet som rigget opp til stor kontroll. Halv time senere Kl07:00 kjørte jeg tilbake og bestemte meg å spare bilistene en del penger så jeg kjørte på fartsgrensen på 50 km/timen og loste dem trygt gjennom kontrollen.

Køen bak meg var på rundt 100 meter og kun en ble tatt da han kjørte forbi meg i sinne.