Kaster bort tiden min + føler meg ensom (gutt 20 år)

[Gjest Guest_Arne_*]

Jeg er 20 år nå, og føler jeg får så ekstremt lite ut av livet for tiden...

 

Etter VGS var jeg ganske skolelei og har bare kastet bort tiden. Sitter stort sett hjemme på datan, ellers jobber jeg litt deltid, trener litt og henger litt med en kompis.

Jeg bor i en ganske liten by, og de fleste av mine gamle venner har dratt hvert til sitt, har ikke hatt kontakt med de på laang tid. Føler meg stort sett ikke ensom pga jeg møter en del hyggelige folk på jobb og har en kompis å henge med en gang iblant, men veldig ofte i helger osv blir det til at jeg sitter hjemme og føler meg ensom. Føler også at det er kjipt å bare ha en venn, føles stusselig iblant siden han har flere venner, og at jeg ikke har noen andre å henge med dersom han har andre planer. På videregående hadde jeg flere venner å henge med, det var så mye lettere å opprettholde vennskap når vi så hverandre hver dag på skolen osv, nå som vi nesten aldri ser hverandre synes jeg det virker teit å begynne og ringe.

 

Jeg føler meg ikke noe spesielt usosial som person, prøver å være blid og utadvendt, men i større grupper med ukjente folk vet jeg at jeg noen ganger kan bli litt stille og smådeppa. Har over lang tid nå tenkt at jeg bør prøve å skaffe flere venner, har selvfølgelig også lyst til å møte en jente, men nå som jeg ikke går på skole vet jeg ikke hvordan jeg skal gjøre det. Selv når jeg gikk på skolen og møtte samme folk hver dag, tok det som regel lang tid for meg å få nye venner.

 

Jeg har så lyst til å gjøre forandringer nå, men vet ikke hva jeg skal gjøre. Vet ikke om jeg skal bli i denne byen og prøve å gjøre nye ting for å forbedre livet, eller om jeg rett og slett bør prøve å gjøre en stor forandring og flytte til en ny by... det er for sent å søke skole nå, så tenkte å få en ny ,fast jobb, men redd for at det blir bare enda mer ensomt...

Bortsett fra skole vet jeg ikke åssen man møter folk, kunne prøve å melde meg på noe på fritidne men aner ikke hva... jeg var med en kort periode på ballspill trening, det var ganske moro og jeg møtte jo folk, men ble aldri noe særlig kjent... det var bare å møtes , spille og så dra hjem, ble aldri så godt kjent med noen der at vi kunne begynne å henge på fritiden liksom. Sånn ser jeg for meg at de fleste fritidsaktivitene er også. Selvfølgelig hyggelig å møte folk og være med på en aktivitet, men jeg prøver å skaffe venner jeg kan være med på fritiden, savner folk som ringer og finner på ting med meg :/ vet ikke hvor jeg møter sånne folk lenger. Huff

 

Jeg har slitt litt med skole og vet at jeg bør fokusere mer på framtiden min og ta utdannelse, mn akkurat nå føler jeg at jeg vil prøve å ta igjen for all den kjipe tiden jeg har hatt, ved å være med venner og ha det moro, jeg trives godt med jobbing og mye fritid, problemet er bare at akkurat nå har jeg lite festlig å fylle fritiden min med. Føler livet mitt hadde vært helt topp nå hvis det bare hadde skjedd mer på fritiden min. Jeg har ingen illusjoner om at livet mitt kan være sånn resten av livet, men vil ha det sånn en liten stund hvertfall, så skal jeg se på studier når jeg føler meg klar for det (har allerde begynt å sette meg inn i hva jeg vil studere, til og med skaffet noen bøker og begynt å lese litt for å se åssen det er)

 

Håper noen kan hjelpe meg litt ved å komme med tips til åssen jeg kan gjøre livet mitt mindre ensomt og kjedelig... utrolig takknemlig til de som bare gidder å lese gjennom alt dette

[lordwolf89]

Jeg er 20 år nå, og føler jeg får så ekstremt lite ut av livet for tiden...

 

Etter VGS var jeg ganske skolelei og har bare kastet bort tiden. Sitter stort sett hjemme på datan, ellers jobber jeg litt deltid, trener litt og henger litt med en kompis.

Jeg bor i en ganske liten by, og de fleste av mine gamle venner har dratt hvert til sitt, har ikke hatt kontakt med de på laang tid. Føler meg stort sett ikke ensom pga jeg møter en del hyggelige folk på jobb og har en kompis å henge med en gang iblant, men veldig ofte i helger osv blir det til at jeg sitter hjemme og føler meg ensom. Føler også at det er kjipt å bare ha en venn, føles stusselig iblant siden han har flere venner, og at jeg ikke har noen andre å henge med dersom han har andre planer. På videregående hadde jeg flere venner å henge med, det var så mye lettere å opprettholde vennskap når vi så hverandre hver dag på skolen osv, nå som vi nesten aldri ser hverandre synes jeg det virker teit å begynne og ringe.

 

Jeg føler meg ikke noe spesielt usosial som person, prøver å være blid og utadvendt, men i større grupper med ukjente folk vet jeg at jeg noen ganger kan bli litt stille og smådeppa. Har over lang tid nå tenkt at jeg bør prøve å skaffe flere venner, har selvfølgelig også lyst til å møte en jente, men nå som jeg ikke går på skole vet jeg ikke hvordan jeg skal gjøre det. Selv når jeg gikk på skolen og møtte samme folk hver dag, tok det som regel lang tid for meg å få nye venner.

 

Jeg har så lyst til å gjøre forandringer nå, men vet ikke hva jeg skal gjøre. Vet ikke om jeg skal bli i denne byen og prøve å gjøre nye ting for å forbedre livet, eller om jeg rett og slett bør prøve å gjøre en stor forandring og flytte til en ny by... det er for sent å søke skole nå, så tenkte å få en ny ,fast jobb, men redd for at det blir bare enda mer ensomt...

Bortsett fra skole vet jeg ikke åssen man møter folk, kunne prøve å melde meg på noe på fritidne men aner ikke hva... jeg var med en kort periode på ballspill trening, det var ganske moro og jeg møtte jo folk, men ble aldri noe særlig kjent... det var bare å møtes , spille og så dra hjem, ble aldri så godt kjent med noen der at vi kunne begynne å henge på fritiden liksom. Sånn ser jeg for meg at de fleste fritidsaktivitene er også. Selvfølgelig hyggelig å møte folk og være med på en aktivitet, men jeg prøver å skaffe venner jeg kan være med på fritiden, savner folk som ringer og finner på ting med meg :/ vet ikke hvor jeg møter sånne folk lenger. Huff

 

Jeg har slitt litt med skole og vet at jeg bør fokusere mer på framtiden min og ta utdannelse, mn akkurat nå føler jeg at jeg vil prøve å ta igjen for all den kjipe tiden jeg har hatt, ved å være med venner og ha det moro, jeg trives godt med jobbing og mye fritid, problemet er bare at akkurat nå har jeg lite festlig å fylle fritiden min med. Føler livet mitt hadde vært helt topp nå hvis det bare hadde skjedd mer på fritiden min. Jeg har ingen illusjoner om at livet mitt kan være sånn resten av livet, men vil ha det sånn en liten stund hvertfall, så skal jeg se på studier når jeg føler meg klar for det (har allerde begynt å sette meg inn i hva jeg vil studere, til og med skaffet noen bøker og begynt å lese litt for å se åssen det er)

 

Håper noen kan hjelpe meg litt ved å komme med tips til åssen jeg kan gjøre livet mitt mindre ensomt og kjedelig... utrolig takknemlig til de som bare gidder å lese gjennom alt dette

 

Hei, jeg har det på samme måte, annent enn at jeg var skole lei da jeg gikk ut i 10'nde jeg tvang meg igjennom 3 år med skole og begynte som lærling på det lokale båtbyggeriet, og halveis ut i lærlingetida så var jeg lei av hele driten, nå sitter jeg her, sykemeldt ut oktober med mage problemer og psykisk utslitt, skal snakke med lege i morgen om psykiske problemer

 

jeg har kunn en venn...veninne...eks kjæresten min faktisk XD

 

etter vi slo opp bestemte vi oss for å bare være venner, går kjempe bra, well jeg sitter da forran pc'n 24/7 omtrent og føler jeg kasterbort livet mitt. det jeg fåreslår er at du surfer på nettet prøver å finne folk fra bygda di/byen prøv å komme i kontakt med dem, og arangere noe dere er intreresert i, LAN, fest, fotball turnering, samma søren, gjør godt å komme seg ut litt

[LostinSpace]

Du er fortsatt bare 20 år - ting ordner seg nok etterhvert.

[Partlow]

Du er fortsatt bare 20 år - ting ordner seg nok etterhvert.

 

Men svært lite skjer dersom du bare sitter å venter. Noe nytt og spennende faller svært sjeldent ned i fanget på en. Man må oppsøke mulighetene selv, for så eventuelt handle.

 

De letteste måtene å få seg bekjente på er enten gjennom skole/universitet eller fritidsaktivitet. Grunnen til dette er at da har to eller flere mennesker noe felles med hverandre å gjøre, som på et vis knytter en sammen. Det går selvfølgelig an å bli kjent med mennesker utenfor dette og, men det som går igjen er at om du har noe felles med noen, f.eks en felles venn, et felles fag, en felles interesse, en felles smerte osv, så er det mye enklere å begynne å kommunisere med personen. Og kommunikasjon er første steg på vei til et vennskap.

 

For å møte folk som kan bli potensielle venner og bekjente må du "ut i verden". Sannheten er at det skjer ikke noe nytt om du bare lar livet gå sin vante gang i den rutinemessige hverdagen. Du må aktivisere deg! Idrett, spill, reiser, musikk eller kunst er flotte aktiviteter hvor man kan finne folk som har samme interesser, og man kan knytte bånd til. Begynn på en skole, eller om ikke så drastisk, et kurs av et slag og møt nye mennesker og sett deg selv i nye situasjoner.

 

Og viktigst av alt, du må tørre å gi av deg selv. Det går en fin balansegang mellom å være innpåsliten og å være tilbaketrukken, men de aller, aller fleste mennesker skjønner hvor denne linjen går intuitivt, eller i alle fall etter å ha prøvd og feilet. Også ikke bry deg noe særlig om hva andre tror om deg. For det spiller ingen verdens rolle så lenge du selv vet hvem du er og hva du vil. Det er alt som betyr noe.

 

Du må tørre å begynne å kaste deg ut i noe nytt, gjøre ting du egentlig ikke trodde du kom til å gjøre. Det er slik man lærer og vokser, og det er slik man bygger erfaring og skaper dager man gleder seg til å våkne til.

 

Og du må vite at du har alle muligheter til å bli og gjøre stort sett det du vil. Du innehar så mange latente krefter som du bare må utfordre. Både når det gjelder, jenter, venner, familie, trening, skole, jobb osv. Jeg lover at om du begynner å prøve nye ting, og gjør det til noe du ofte gjør vil livet ditt bli mye mer spennede.

[haswonit]

Føler også at det er kjipt å bare ha en venn, føles stusselig iblant siden han har flere venner, og at jeg ikke har noen andre å henge med dersom han har andre planer. På videregående hadde jeg flere venner å henge med, det var så mye lettere å opprettholde vennskap når vi så hverandre hver dag på skolen osv, nå som vi nesten aldri ser hverandre synes jeg det virker teit å begynne og ringe.

 

Akkurat den tanken bør du droppe med engang. Om du ikke ringer havner du fort i glemmeboka til folk. Sikkert mange som blir positivt overraska om du tar en telefon. Og jeg vet det kan være vanskelig å ta kontakt med dine venners venner, men det er jo bare fordi dere ikke er godt kjent.. Etter "isen" har blitt brutt flyter alt så mye bedre.

 

Lykke til

[Gayatri-mantra]

Det er kanskje lett å tenke at det kan bli feil å kontakte venners venner. Men det er som haswonit sier, når isen først er blitt brutt - så blir det mye enklere. For et par månender siden hadde jeg litt samme problemet. Hadde da to venner som jeg vanligvis hang med - men etterhvert begynte jeg å henge med den ene vennes gjeng. Begynte å snakke en del med dem, og etterhvert begynte jeg å være med dem også selv om han ene ikke var der. Du kan eventuelt snakke med vennen din om det, og iallefall prøve ut å spørre hans venner om å henge med dem. Det er kanskje ikke enkelt i første omgang - men hvis sperren først forsvinner så blir det mye enklere.

[Gjest arne arnt]

Jeg er 20 år nå, og føler jeg får så ekstremt lite ut av livet for tiden...

 

Etter VGS var jeg ganske skolelei og har bare kastet bort tiden. Sitter stort sett hjemme på datan, ellers jobber jeg litt deltid, trener litt og henger litt med en kompis.

Jeg bor i en ganske liten by, og de fleste av mine gamle venner har dratt hvert til sitt, har ikke hatt kontakt med de på laang tid. Føler meg stort sett ikke ensom pga jeg møter en del hyggelige folk på jobb og har en kompis å henge med en gang iblant, men veldig ofte i helger osv blir det til at jeg sitter hjemme og føler meg ensom. Føler også at det er kjipt å bare ha en venn, føles stusselig iblant siden han har flere venner, og at jeg ikke har noen andre å henge med dersom han har andre planer. På videregående hadde jeg flere venner å henge med, det var så mye lettere å opprettholde vennskap når vi så hverandre hver dag på skolen osv, nå som vi nesten aldri ser hverandre synes jeg det virker teit å begynne og ringe.

 

Jeg føler meg ikke noe spesielt usosial som person, prøver å være blid og utadvendt, men i større grupper med ukjente folk vet jeg at jeg noen ganger kan bli litt stille og smådeppa. Har over lang tid nå tenkt at jeg bør prøve å skaffe flere venner, har selvfølgelig også lyst til å møte en jente, men nå som jeg ikke går på skole vet jeg ikke hvordan jeg skal gjøre det. Selv når jeg gikk på skolen og møtte samme folk hver dag, tok det som regel lang tid for meg å få nye venner.

 

Jeg har så lyst til å gjøre forandringer nå, men vet ikke hva jeg skal gjøre. Vet ikke om jeg skal bli i denne byen og prøve å gjøre nye ting for å forbedre livet, eller om jeg rett og slett bør prøve å gjøre en stor forandring og flytte til en ny by... det er for sent å søke skole nå, så tenkte å få en ny ,fast jobb, men redd for at det blir bare enda mer ensomt...

Bortsett fra skole vet jeg ikke åssen man møter folk, kunne prøve å melde meg på noe på fritidne men aner ikke hva... jeg var med en kort periode på ballspill trening, det var ganske moro og jeg møtte jo folk, men ble aldri noe særlig kjent... det var bare å møtes , spille og så dra hjem, ble aldri så godt kjent med noen der at vi kunne begynne å henge på fritiden liksom. Sånn ser jeg for meg at de fleste fritidsaktivitene er også. Selvfølgelig hyggelig å møte folk og være med på en aktivitet, men jeg prøver å skaffe venner jeg kan være med på fritiden, savner folk som ringer og finner på ting med meg :/ vet ikke hvor jeg møter sånne folk lenger. Huff

 

Jeg har slitt litt med skole og vet at jeg bør fokusere mer på framtiden min og ta utdannelse, mn akkurat nå føler jeg at jeg vil prøve å ta igjen for all den kjipe tiden jeg har hatt, ved å være med venner og ha det moro, jeg trives godt med jobbing og mye fritid, problemet er bare at akkurat nå har jeg lite festlig å fylle fritiden min med. Føler livet mitt hadde vært helt topp nå hvis det bare hadde skjedd mer på fritiden min. Jeg har ingen illusjoner om at livet mitt kan være sånn resten av livet, men vil ha det sånn en liten stund hvertfall, så skal jeg se på studier når jeg føler meg klar for det (har allerde begynt å sette meg inn i hva jeg vil studere, til og med skaffet noen bøker og begynt å lese litt for å se åssen det er)

 

Håper noen kan hjelpe meg litt ved å komme med tips til åssen jeg kan gjøre livet mitt mindre ensomt og kjedelig... utrolig takknemlig til de som bare gidder å lese gjennom alt dette

 

:O skulle tro at det var jeg som hadde skrevet dette xD, er i nesten samme situasjon, er 20 år og lærling, mistet kontakt med di fleste vennene mine etter 10 klassen og nå bor jeg i en by der jeg ikke kjenner en sjel så det ender med at kveldene mine går til film eller wow, er bra sjenert og vet ikke helt hvordan jeg skal møte folk