Hvordan forholde seg til en vanskelig fortid?

[Gjest Gjest]

Hei, har møtt ei jente jeg liker temmelig godt og vi er i et slags dating-stadie, men nå har det blitt litt problemer. Saken er at jeg har hatt en utrolig vanskelig oppvekst med mye jævelskap. Foreldre på begge sider har feilet misserablet i oppdragelse, vi har alltid hatt det dårlig økonomisk og fysisk og psykisk misshandling har vært dagskost fra min mor. Jeg sliter økonomisk pga begge bedre foreldre(gidder ikke å gå inn i detaljer om akkurat hvorfor) Nå har jeg ingen kontakt med noen av foreldrene mine.

 

Det som er problemet her, er at denne jenta vet at jeg ikke har hatt en altfor lett oppvekst, men hun vet egentlig ingenting om HVA som egentlig har skjedd, og hvordan mitt forhold til foreldrene mine er, men nå i det siste har hun vært mer frampå for å få vite hvordan oppveksten min har vært og hvordan ting ligger an, det jeg er redd for er at vist jeg forteller om hvordan ting er og har vært, så vil hun få avsmak og kanskje opprettholde et vennskap på ren sympati, noe jeg ikke vil.

 

Hva burde jeg gjøre, tror dere det vil gjøre noe skade og fortelle om fortiden min, og ville dere(tenker mest på jenter) fått et anstrengt forhold til en gutt/sett på ham på en annen måte, vist dere fikk vite ting om ham, som minner om det jeg har opplevd?

 

Er veldig usikker på om jeg skal fortelle eller bare la det ligge.

[TheMartine]

Jeg ville nok spart litt på detaljene i begynnelsen. Du kan jo ta det gradvis, dryppe litt og litt, og hvis hun fortsatt viser at hun vil vite mer, kan du jo fortsette. Man må vel egentlig bare føle seg fram, men som sagt, ta det gradvis, og ikke alt på en gang, selv om hun er nysgjerrig.

 

Det er i hvert fall mitt råd.

[skarsk]

Hei, det er trist å lese at du ikke har hatt en god oppvekst, men det betyr slett ikke at du har en dårlig framtid. Det kommer an på deg selv.

 

Skal du inngå et forhold med en person er det viktig at du er ærlig. Du trenger ikke fortelle alt på en gang, men det du forteller MÅ være sant, ellers møter du deg selv i døra i framtiden.

 

Hele livet byr på opp- og nedturer, og det gjelder ALLE, selv om det kan se annerledes ut.

 

Jeg har bred erfaring med dette, men kan ikke brette dette ut på et forum. Er antagelig en av de eldste på dette forumet...

[Gjest Gjest]

TS her Takker for svar så langt. Jeg får vel bare være ærlig med henne, men fortsatt være litt forsiktig. Men det eneste problemet her er at jeg har holdt alt skjult for alle. Det er ingen som vet hvordan ting egentlig ligger an med meg, engang ikke mine nærmeste venner, så siden jeg ikke har noen erfaring med å være åpen om meg selv, så er jeg så utrolig usikker på hvordan jeg skal gå fram og hvordan jeg skal ordlegge meg angånde dette.

[TheMartine]

Hvis du er usikker på hvordan du skal ordlegge deg og hva du skal si, kan det jo hjelpe å skrive det ned på forhånd. Det er en grei måte å få orden i tankene, og så kan du lese over teksten selv, og se hva du selv føler er viktig å ha med og ikke.

 

Det som kan skje når man har holdt slike ting hemmelig for omverdenen så lenge, er at man ender opp med å øse ut om alt når man først åpner seg. Det kan være godt, men det kan også bli litt mye for den som lytter. Det må du nesten føle på selv, hvs du synes er rimelig å dele.

 

Nå har hun jo spurt, så da er hun nok også ganske klar over at det ikke er noen god natthistorie du skal fortelle henne.

[Angua]

enig med det som står så langt, du får bare prøve deg fram når det kommer til å fortelle.

tenkte bare at jeg skulle legge til at det ville ikke spilt noen rolle for meg personlig hva slags fortid folk viste seg å ha. kanskje det bare er meg, men det betyr hvertfall at ikke alle vil trekke seg unna.

[skarsk]

"TS her smile.gif Takker for svar så langt. Jeg får vel bare være ærlig med henne, men fortsatt være litt forsiktig. Men det eneste problemet her er at jeg har holdt alt skjult for alle. Det er ingen som vet hvordan ting egentlig ligger an med meg, engang ikke mine nærmeste venner, så siden jeg ikke har noen erfaring med å være åpen om meg selv, så er jeg så utrolig usikker på hvordan jeg skal gå fram og hvordan jeg skal ordlegge meg angånde dette."

 

Jeg forstår at du føler deg sårbar, men hvis ikke folk aksepterer deg som du er, er det ikke noen å samle på.

[email protected]

[Smurstafa]

Det å dele fortiden din med denne dama er noe både du og hun kommer til å få mye bra ut av tror jeg. Du får snakket litt ut om det, og hun får et sterkere bånd til deg ved at du stoler nok på henne til å kunne betro deg til henne.

 

Du kan la være å nevne alle forferdelige detaljer, men å gi henne litt innpass i det generelle bildet kan være godt for dere begge.

 

Har selv en fortid som har tært på meg, og de få som har fått vite om det har aldri distansert seg, men heller det motsatte. Og ikke minst var det veldig godt for meg selv å kunne få delt det jeg hadde med noen.

[Gjest Gjest]

TS her, takker for mange gode svar, dette har hjulpet godt på

[sissluss]

jeg ville sakt det...

 

(er vertfall det jeg som person liker.. er så lei av gutter som skal spille så "kostbare" med sin histore osv..) =)

[Gjest Gjest]

TS her. Bare så det er sagt, så prøver jeg ikke å leke noe som helst, var rett og slett redd for å fortelle om fortiden min fordi jeg var redd for å skremme henne vekk.

 

Jeg har på ingen måte hatt en normal oppvekst, heller tvert imot.

[sissluss]

ser den =)

 

mener ikke du var d.. men alt for mange gutter der det...

 

 

men jeg tror hu hadde satt pris på at du ville fortellt det.. komme hverandre nermere, å hun kan få en forståelse for hva person du er i dag og hvorfor =)

[Gjest Razing punk]

Jøss, jeg ville holdt tett og sagt til henne at man "kun veldig veldig gode venner får vite det"!!

[insolvent]

Skal du satse på en fremtid med henne, så bør det være i et forhold hvor dere deler alt. Du har alt å vinne på å fortelle det, både for din egen del og for dere begge to.

[TheMartine]

ser den =)

 

mener ikke du var d.. men alt for mange gutter der det...

 

 

men jeg tror hu hadde satt pris på at du ville fortellt det.. komme hverandre nermere, å hun kan få en forståelse for hva person du er i dag og hvorfor =)

 

Ikke for å sprekke noen bobler her, men det finnes faktisk mennesker som trekker seg sakte og lydløst unna etter man har åpnet seg og fortalt om ubehagelige erfaringer fra sitt eget liv. Det er ikke alle som takler slikt like bra, og for noen er det mest fristende å la være å forholde seg til det.

 

Det er i hvert fall min erfaring, og det er derfor jeg mener det er lurest å dele bare litt og litt, i motsetning til alt på en gang. Men det er selvsagt ingen fasit på hvordan dette skal gjøres.

[Zink]

det jeg er redd for er at vist jeg forteller om hvordan ting er og har vært, så vil hun få avsmak og kanskje opprettholde et vennskap på ren sympati, noe jeg ikke vil.

 

Hva burde jeg gjøre, tror dere det vil gjøre noe skade og fortelle om fortiden min, og ville dere(tenker mest på jenter) fått et anstrengt forhold til en gutt/sett på ham på en annen måte, vist dere fikk vite ting om ham, som minner om det jeg har opplevd?

 

Er veldig usikker på om jeg skal fortelle eller bare la det ligge.

Siden forholdet er i sin spede begynnelse bare, ville jeg inntil videre ikke fortalt mere enn hun vet nå.

 

Jeg ville først bli mere sikker på hva hun selv gjør med fortrolig informasjon generelt. Hvordan omtaler hun sin egne personlige forhold, spesielt tidligere vennskap som ikke har gått så bra?

 

Hvis du får klart inntrykk av at hun er forsiktig med sånt, så er det positivt. Hvis hun tenker selvstendig, da er det mindre fare for at hun vil endre oppfatning av deg som person og ikke trekke seg når hun får vite alt. Om hun feiler der, javel da har hun et mere langvarig problem enn deg - For deg ville det trolig blitt akutt men av kortere varighet (ikke godt å si, vi er alle forskjellig), mens hun måtte evt. slite med dårlige vaner som ødelegger forhold i lang tid. Hemmeligheter kan jo være forlokkende i seg selv