Gå til innhold

Geriatriske sykdommer vs selvbestemt død.


Anbefalte innlegg

Alderssykdommer kommer ganske enkelt av at det stort sett kun er alderen man får barn på som teller for naturlig utvalg. Gamlinger kan ofte ikke få barn eller velger ikke å få barn og verdien per barn reduseres med alderen fordi det øker lengden på generasjonen. Derfor er det best å få barn tidlig og det er svært liten fordel å leve lenge etter å ha fått barn. Problemet blir også muligens værre av at andre folk tar seg av barna dine hvis du dør før de er voksne.

 

Det vil si geriatriske sykdommer er ikke naturens måte å regulere befolkningen på, men en konsekvens av at naturlig utvalg holder frekvensen av sykdommer i fruktbar alder lav, men avtar i takt med sannsynligheten, på populasjonsbasis, for videre reproduksjon (fødsler per år per kvinne f eks) og dermed øker sannsynligheten for nye sykdommer med alderen.

 

Og det er, hvis vi ser bort ifra teknologiske løsninger som kloning og masseødeleggelsesvåpen, ikke noe poeng i å leve videre etter man har blitt steril/usannsynlig å få flere barn.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Naturleg utvalg har verkeleg ikkje noko med saken å gjere, naturleg utvalg forutsetter at to eller fleire partar er ute etter noko, og berre dei sterkaste får det.

Det nærmaste du kjem naturleg utval i denne samanhengen er f.eks at eskimoar sender gamle og syke på isflak ut i havet når dei har blitt for svake til å bidra til samfunnet deira.

 

Saken er bare den at vi ikkje, i utgangspunktet, er laga for å leve så lenge som vi gjer.

Ta hjartet for eksempel, i løpet av livet til ein gjennomsnittleg person blir ca. 60% av hjartet fornya, skal vi leve lengre må enten hjarta våre bli meir robuste, eller vi må finne opp måtar å dyrke hjarter på, eller få dei vi har til å fornye seg raskare.

 

Hjerna er da det største problemet, det er det mest komplekse organet vi har og omtrent samtlige får problemer med den etterkvart.

Lenke til kommentar

Det er 2 type "strategier" som brukes av dyr.

 

Kort liv med masse produksjon

Langt liv men færre avkom

 

Typisk eksempel på det første er mus de lever kjeldent mer enn 1 år i det ville men kan få noe som 4 kull med 4+ unger.

 

Et ekempel på andre typen er elefanter, det tar 15 år fra fødtsel til barnet ungen kan ta vare på seg selv, moren kan få flere barn før de 15 årene men må passe på første unge, dette fører til at det kan ta mange mange år mellom kull og det er bare en unge pr. fødtsel.

De har også en annen strategi og det er at eldre hunner hjelper med oppdragelsen noe som gjør at elefanter faktisk lever lenge etter de er produkvit ferdige, altså de kan ikke selv få barn, men lever lenge etter det.

For skjellen er en mus lager 12 unger på 1 år, som selv lager 12 unger på et år osv.

Mens elefanten får kanskje 3-5 unger i løpet av et 60-80 år gammlet liv.

 

mennesker var orginalt kanskje noe midt i mellom disse to ekstreme variantene, men har takket være moderne medisin og teknologi havnet i samme katergori som elefanter

Lenke til kommentar
Naturleg utvalg har verkeleg ikkje noko med saken å gjere, naturleg utvalg forutsetter at to eller fleire partar er ute etter noko, og berre dei sterkaste får det.

Det nærmaste du kjem naturleg utval i denne samanhengen er f.eks at eskimoar sender gamle og syke på isflak ut i havet når dei har blitt for svake til å bidra til samfunnet deira.

 

Saken er bare den at vi ikkje, i utgangspunktet, er laga for å leve så lenge som vi gjer.

Ta hjartet for eksempel, i løpet av livet til ein gjennomsnittleg person blir ca. 60% av hjartet fornya, skal vi leve lengre må enten hjarta våre bli meir robuste, eller vi må finne opp måtar å dyrke hjarter på, eller få dei vi har til å fornye seg raskare.

 

Hjerna er da det største problemet, det er det mest komplekse organet vi har og omtrent samtlige får problemer med den etterkvart.

 

Så din forklaring er at mennesker er skapt?

 

Det er bedre å få en unge når man er 20 enn når man er 21. Og mye bedre å få 4 unger (som overlever) i 20-årene enn å få 8 unger i 40- årene. (4*4=16).

 

Derfor teller arvelige forskjeller mer jo yngre man, og en liten fordel når man er ung, utkonkurrerer en stor ulempe når man er gammel.

Lenke til kommentar
Så din forklaring er at mennesker er skapt?

 

Korleis kom du til den konklusjonen?

 

Forøvrig er det ikkje meir fordelaktig å få barn når du er 20 år enn når du er 21 år, det er vel heller omvendt. Eit år har lite å sei i biologisk samanheg, men mange vil nok vere betre rusta til å oppfostre avkom når dei er 21 (dette avhenger sjølvsagt av livssituasjon).

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...