Forelsket i deg - ville dere satt pris på å bli fortalt det?

[Sapientia]

Jeg ville nok vite det, dersom vi var venner eller bekjente fra før av. Bedre å vite, enn å gå uvitende. Slik kan jeg også unngå å senere såre personen ubevist med sleive kommentarer osv., om følelsene ikke er gjensidige. Er følelsene gjensidige, er det jo et kjempesteg å ta. ^^,

 

Du bør imidlertid passe på når/hvor/hvordan du sier det. Ikke bare buse ut med det mens dere ser film en kveld, liksom. Pass på at den andre personen ikke blir tatt helt på senga, men si det slik at han/hun har mulighet til å reagere, tenke og si noe som ikke gjør han/hun utilpass fordi -du- er forelska. Det blir liksom litt feil, det og. =)

 

Har selv blitt fortalt av gutter at de er forelsket i meg. En gang av en jeg annså som en av mine beste kamerater. Vi snakket om forelskelser, og kom inn på hvem han så noe potensiale i. Da klarte han forsiktig og følsomt å fortelle at han faktisk hadde et kjempecrush på meg, som han hadde hatt lenge. Jeg ble selvfølgelig veldig paff og målløs der jeg satt, og strevde veldig med å si noe fornuftig tilbake. Heldigvis hadde jeg en liiten anelse fra før, pga. hvordan han hadde oppført seg de siste månedene. Litt tilfeldig berøring osv. som var litt for vennlig til kun å være kameratslig. (; Jeg måtte desverre si at jeg ikke hadde de gjensidige følelsene, noe han tok veldig pent (han visste det strengt tatt allerede, da han var den som hjalp meg over forrige gutt og som jeg snakket med om slike ting). Poenget mitt er at ved å fortelle det gjorde han meg ingen skade, bare oppmerksom på hans situasjon. Vil ikke si at vi ble mindre kompiser av den grunn, vi kom heller nærere hverandre. Jeg begynte bare å passe på å ikke tulleflørte for mye og slikt. =)

[dnthalhuk]

For en töffel. Det gjelder vennen i innlegget over.

Endret 22. oktober 2009 av Ant1

[Proxymate]

Det hadde vært en del enklere enn å tolke hint...

[Sapientia]

For en töffel. Det gjelder vennen i innlegget over.

 

Hvorfor? ^^,

[Sapientia]

Ok. Du trenger ikke svare på det. =P Leste det igjen nå. Hjeper det om jeg sier at han aldri gav seg, og klarte til slutt å grave frem de følelsene jeg hadde, som hadde vært sjult under den samme gutten han hjalp meg å komme over? =P Vi har nå vært sammen i 1 år 7 måneder, og jeg har aldri vært så lykkelig og forelsket. Og nei, er ikke forveksling mellom forelskelse og veeeldig god venn. Følelsene var der nok alltid.

[kjashd]

hva hvis du var sammen med noen? ville dere fortsatt hatt lyst til å vite det fra en annen?

[Proxymate]

hva hvis du var sammen med noen? ville dere fortsatt hatt lyst til å vite det fra en annen?

Liten sjanse for at jeg ender opp i en slik situasjon.

[Bjarnemann]

Lett. Så lenge jenta ikke blir innpåsliten

Endret 14. desember 2009 av Bjarnemann

[Pinup]

Jeg tror ikke jeg ville fått vite det, på grunn av at jeg har kjæreste, og det kunne komplisert ting litt.

[Kakofoni]

Hadde kanskje vært artig å vite, men det er ikke noe jeg bryr meg om. Hvis noen føler behov for å fortelle meg dette så har jeg neppe samme følelsene tilbake heller.

[€uropa]

Jeg liker ikke å høre det fra folk jeg ikke liker tilbake. Når noen forteller meg rett ut at de er forelsket i meg, så føler jeg meg ukomfortabel, for da føler jeg meg forpliktet til å komme med et godt svar akkurat der og da. Jeg hater å føle meg forpliktet til noe som helst, spesielt for at alle andre skal ha det bra. Da setter jeg heller pris på at vedkommende holder det for seg selv til det går over, spesielt hvis det er noen jeg kjenner godt.

[Touchdown]

Ok. Du trenger ikke svare på det. =P Leste det igjen nå. Hjeper det om jeg sier at han aldri gav seg, og klarte til slutt å grave frem de følelsene jeg hadde, som hadde vært sjult under den samme gutten han hjalp meg å komme over? =P Vi har nå vært sammen i 1 år 7 måneder, og jeg har aldri vært så lykkelig og forelsket. Og nei, er ikke forveksling mellom forelskelse og veeeldig god venn. Følelsene var der nok alltid.

Det gjør han bare enda større tøffel at han ikke gav seg, men hei, noen liker koselige tøffler fremfor spisse sko. Det ga han tydelig resultater så fint for han!

 

EDIT: Må nesten svare på emnet selv.

 

Tror at det er veldig lett å tenke at det er et stort komplement helt til man faktisk får høre det fra en person man ikke ønsker noe forhold med. Jeg tenkte selv at "det er jo bare gøy det!" når jeg leste emnetittelen, men etter litt tenking kom jeg frem til at det faktisk kan være litt kjipt hvis du ikke har de samme følelsene tilbake.

 

Derfor vil jeg heller anbefale å ikke legge så mye press på situasjonen med å uttale noe slikt ut fra det blå, heller prøve å skape situasjoner hvor man får hintet frem om den andre føler noe tilbake eller ikke.

 

For om jeg setter pris på komplementet eller ikke kommer veldig ann på hvem som sier det. (Blir litt feil å si at man ikke setter pris på det, men det er ikke alltid man ønsker at det blir sagt)

Endret 15. desember 2009 av Touchdown

[Gjest LittleWoman]

Jeg ville nok likt å høre at noen var forelska i meg. Jeg ville blitt veldig glad. Og jeg tror jeg ville likt ham bedre etter å få visst det. Kanskje jeg selv ville bli forelska?

En utviklingshemmet gutt har vært forelska i meg i åresvis. Det er bare hyggelig!

En gang stoppe en gutt med på gata. Han sa han hadde forelska seg i meg ved å se meg på gata mange ganger. Jeg ble først redd. Men i ettertid er det kjempehyggelig, men jeg kontakta ham aldri.

 

Untakene er:

1: Han er i nær familie med meg

2: Han er over 20 år eldre

3: Han er en virkelig stalker

4: Han sier det, og blir etterpå veldig sur og vil ikke snakke mer fordi jeg ikke føler det samme

5: Han blir skamfull over følelsene sine og jeg får kjempedårlig sammvittighet

 

PS: Hun kan byttes ut med ham. Jeg er hetroseksuell, men ville bare likt det hvis en jente var forelska i meg ;P

[Gjest LittleWoman]

hva hvis du var sammen med noen? ville dere fortsatt hatt lyst til å vite det fra en annen?

 

Nei, det hadde nok ikke vært like gøy. Men det spørs jo. Kan være hyggelig å høre selv om man har kjæreste

[Gjest LlittleWoman]

Jeg liker ikke å høre det fra folk jeg ikke liker tilbake. Når noen forteller meg rett ut at de er forelsket i meg, så føler jeg meg ukomfortabel, for da føler jeg meg forpliktet til å komme med et godt svar akkurat der og da. Jeg hater å føle meg forpliktet til noe som helst, spesielt for at alle andre skal ha det bra. Da setter jeg heller pris på at vedkommende holder det for seg selv til det går over, spesielt hvis det er noen jeg kjenner godt.

 

Interssant at det er skummelt for gutta å måtte svare der og da. Tror dere det ville vært bedre om jenta fortalte det gjennom en lapp, via msn eller sms? Så får dere tid til å tenke.

 

Men på en annen side blir det jo enda mer tydlig? Det er jo ikke noe jenta bare plutselig sier, men faktisk har skrevet så sendt. En lang prosess, som gjør alt sammen mer alvorlig. Dessuten er det verken modig eller personlig. Eller?

[Jonulf]

Jeg synes det er hyggelig å høre, men man burde forsikre seg om at man ikke støter den man sier det til. F.eks. hvis man er en del eldre, eller av en eller annen grunn vet at den andre ikke har godt av å vite det.

 

Jeg hadde en kjæreste gjennom 3 år engang som var veldig usikker på seg selv og konstant krevde bekreftelse. Hun påstod at hun var stygg og dum og hele pakka, selv om hun egentlig så ut som en gudinne(skal innrømmes at hun ikke var altfor kvikk i toppen da). Da naboen som vi såvidt kjente buste ut til henne at han var forelsket i henne fra første gang han så henne og elsket henne over alt på jord, så tok hun det ikke bare som et komplimant. Hun fant ut at dette var en det var kjekt å være med hele tiden, siden han hele tiden gjorde alt han kunne for henne. Det endte med at hun gikk fra meg (et forhold vi ikke hadde noe problemer med), til fordel for han siden hun så seg blind på at han måtte være den rette siden han kunne bli forelsket i henne. Prøvde jo å forklare at jeg og var like forelsket i henne, men da sa hun bare at det var fordi vi hadde vært så lenge ilag.

 

I slike tilfeller er det absolutt ikke bra å bare buse ut med følelsene sine. En må bruke skallen før en åpner kjeften, mener nå jeg.

[Pinup]

Okei, no offence, men hun hørtes ikke helt lur ut.

[Kakofoni]

Okei, no offence, men hun hørtes ikke helt lur ut.

Er du tilfeldigvis britisk eller?

[Nostalgisk]

Hei, ville dere satt pris på å høre det hvis noen er forelsket i deg?

Ja, sånt er hyggelig å vite.

[€uropa]

Jeg liker ikke å høre det fra folk jeg ikke liker tilbake. Når noen forteller meg rett ut at de er forelsket i meg, så føler jeg meg ukomfortabel, for da føler jeg meg forpliktet til å komme med et godt svar akkurat der og da. Jeg hater å føle meg forpliktet til noe som helst, spesielt for at alle andre skal ha det bra. Da setter jeg heller pris på at vedkommende holder det for seg selv til det går over, spesielt hvis det er noen jeg kjenner godt.

 

Interssant at det er skummelt for gutta å måtte svare der og da. Tror dere det ville vært bedre om jenta fortalte det gjennom en lapp, via msn eller sms? Så får dere tid til å tenke.

 

Men på en annen side blir det jo enda mer tydlig? Det er jo ikke noe jenta bare plutselig sier, men faktisk har skrevet så sendt. En lang prosess, som gjør alt sammen mer alvorlig. Dessuten er det verken modig eller personlig. Eller?

 

Jeg ville sikkert ikke likt å høre det fra hvem som helst på en lapp, msn eller sms heller. Før eller siden ville vi truffet hverandre fysisk også, og før eller siden ville jeg måttet ta stilling til det, og det ville være ubehagelig. Det er kjempebra hvis det er noen jeg liker også, men ofte ville jeg satt pris på å slippe å høre det direkte, selv om jeg kan ha tenkt meg fram til det selv. Hvis det bare er en vagt bekjent kan jeg ignorerer det og vri meg unna, men hvis det er noen jeg kjenner godt blir det ubehagelig.