Finne igjen stjålet bil. kan jeg ta den?

[Vertical^]

Samme her. Få Quattro-en hjem!

Endret 27. september 2009 av Vertical^

[Mannen med ljåen]

Jeg presiserer for tredje gang at dette er et hypotetisk spørsmål.

 

Hypotetisk betyr at det er et "hvis..."-spørsmål, og at dette altså ikke har skjedd.

 

Det jeg lurer på er jussen, og om Krikkert (som pleier å være velinformert) egentlig vet hva han snakker om. Hva slags dommer dømmer meg for å stjele tilbake min egen bil?

Er det mitt problem at tyven mister bilen? Han burde heller takke meg for den tiden han "fikk" tyvlåne den, og betale meg leie.

At bilen virkelig er ærlig og redelig hans nå, og at jeg ikke kan gjøre noe, høres vilt ut.

 

Saken kompliseres muligens av at bilen i dette tilfellet har litauske skilter. Jeg kan ikke kjøre den til Norge, for jeg kan ikke kjøre en utlandskregistrert bil i Norge..?

Endret 27. september 2009 av Mannen med ljåen

[Toast Is Pimp!]

Personlig tar jeg på meg toughguy masken og tar bilen. Parkerer den en annen plass. Venter på eieren. Snakker med han om at du så noen tok bilen, ser hva han sier osv. Hvor mye han gav for den (han lyver da sikkert).

 

Eller du bare tar den, reiser hjem. Men det har jo vært dritlurt hvis du hadde vognkortdelen som du skal ha inne i huset klart med deg.

Skjekke om chassisnummeret enda er tilstede.

 

Passer nøkkelen?

[Rellativ]

Jeg ser det slik at forsikringsselskapet kjøper bilen av deg når du får forsikring...

 

derfor, stjeler du bilen fra forsikringsselskapet når du tar den med deg hjem... Se det som at forsikringsselskapet har "lånt" bilen ut til tyven.

 

Men hvis du ikke har fått forsikring igjen, kan du selvfølgelig ikke straffes for å stjele fra deg selv!

[Mannen med ljåen]

Som sagt kjenner jeg den igjen på noen gule malingflekker som kom der under en oppussing av garasjen i 1993, noen drodler gjort med sprittusj bak et teppe, og det faktum at nøkkelen (som jeg bærer som amulett) fortsatt passer.

 

Bilen kan ha fått litauske skilter, og vognkortet er kastet og erstattet med et litausk vognkort. Bilen er registrert på en herre som kjøpte den i god tro, ved navn Victor Naivtullingtsjenko.

 

Eller i et annet tilfelle, hvis det fortsatt er tyven som har den. Enten han har registrert den som sin egen eller ikke.

 

 

Se det som at forsikringsselskapet har "lånt" bilen ut til tyven.

Den kjøper jeg overhode ikke.

De gir meg penger fordi forsikringen dekker tapet.

Det står vel ikke i noen lov at tyven nå fortjener bilen..?

Forsikringsselskapet er vel mer happy med at jeg "stjeler" den tilbake, enn at jeg lar ham beholde kjerra.

Jeg må jo uansett ringe If og enten gi dem bilen, eller betale tilbake (deler av) forsikringspengene.

Men det gjør jeg jo selvsagt ikke hvis jeg må la tyven beholde bilen.

Endret 27. september 2009 av Mannen med ljåen

[NgZ]

Siden krikkert og frevild ikke er enige, kan jo dette komme til å bli en interessant diskusjon.

 

Jeg mener umiddelbart at frevild har rett, men det er tatt veldig etter hukommelsen, og jeg har ikke sjekket det. Det kan hende det gjelder andre regler for bil enn for løsøre (eller at jeg husker feil der og).

[hunus]

Jeg presiserer for tredje gang at dette er et hypotetisk spørsmål.

 

Hypotetisk betyr at det er et "hvis..."-spørsmål, og at dette altså ikke har skjedd.

 

Det jeg lurer på er jussen, og om Krikkert (som pleier å være velinformert) egentlig vet hva han snakker om. Hva slags dommer dømmer meg for å stjele tilbake min egen bil?

Er det mitt problem at tyven mister bilen? Han burde heller takke meg for den tiden han "fikk" tyvlåne den, og betale meg leie.

At bilen virkelig er ærlig og redelig hans nå, og at jeg ikke kan gjøre noe, høres vilt ut.

 

Saken kompliseres muligens av at bilen i dette tilfellet har litauske skilter. Jeg kan ikke kjøre den til Norge, for jeg kan ikke kjøre en utlandskregistrert bil i Norge..?

 

Siden du insisterer på at dette bilen i ditt hypotetiske tilfelle befinner seg i Lituaen gjelder litauisk rett. Det er nok ikke så mange på dette forumet som har særlig god innsikt i lovreglene der.

 

Etter norsk rett er flere enn en måte å få eierskap til noe på. Kjøp salg, gave, godtroerverv, hevd.,, All den tid det har gått så mange år, kan bilen være omsatt flere ganger siden den ble stjålet.

 

Det kan derfor ikke utelukkes at den nåværende brukeren juridisk sett er å anse som eier, og ikke du.

 

Jeg vil også tro at forsikringsvilkårene har en bestemmelse om at bilen ved erstatningsutbetaling tilfaller forsikringsselskapet og ikke tidligere eier, hvis den blir gjenfunnet.

 

Mange gode argumenter taler derfor i den retning at den ikke nødvendigvis er din, og at en selvtekt i form av "å stjele den tilbake" ikke er så lurt.

Endret 27. september 2009 av hunus

[Mannen med ljåen]

Hvis bilen har vært omsatt flere ganger, burde jeg ta den. "eieren" får kreve penger forrige eier, evt. den opprinnelige tyven. Ikke mitt problem.

 

Min bil. Hadet.

 

Det er i hvert fall mitt syn.

 

Men hva om bilen ikke har annen forsikring enn den obligatoriske?

 

Skal jeg da fortsatt gratulere den heldige vinneren, og godta tapet?

 

Har det noe å si om den har vært borte siden 1994, eller om den har vært borte i en uke?

 

 

Har det noe å si om jeg knabber bilen fra eier nummer 4, eller om jeg knabber den fra den opprinnelige tyven som stjal den fra meg?

Endret 27. september 2009 av Mannen med ljåen

[bIsk0p]

passer nøkkelen, ville jeg ringt det lokale politiet og venta med bilen til de kom. Ville selvfølgelig tatt bilder av bilen og skilt, hadde eieren komt (som forhåpentligvis var en intetanende eier) hadde jeg bedt han om å vente med meg. Hadde det vært personene som stjal bilen (ville han trolig ikke vente med meg) så hadde jeg prøvd å tatt bilde av fyren.

[Rellativ]

Greit, se det på denne måten.. Når du får igjen forsikring, "kjøper" forsikringsselskapet bilen av deg.. Da er det opp til forsikringsselskapet å bestemme hvor mye arbeid/penger de vil legge i å finne bilen igjen. Dette er ikke din jobb. Du kan informere forsikringsselskapet om hvor bilen befinner seg, men jeg tror ikke du kan "stjele" den tilbake for de!

[Mannen med ljåen]

Vi snakker muligens om en bil som hadde affeksjonsverdi som langt overstiger de pengene jeg fikk fra forsikringsselskapet. Jeg ville aldri solgt bilen til den prisen.

 

Og hva om den ikke er forsikret?

 

 

Når du får igjen forsikring, "kjøper" forsikringsselskapet bilen av deg..

Gjør de virkelig det?

Jeg trodde bilen ble sett på som tapt, og at pengene jeg fikk var en erstatning, ikke en kjøpssum.

Jeg får jo ikke bestemme prisen (hvor mye jeg får tilbake.)

Endret 27. september 2009 av Mannen med ljåen

[hunus]

Hvis bilen har vært omsatt flere ganger, burde jeg ta den. "eieren" får kreve penger forrige eier, evt. den opprinnelige tyven. Ikke mitt problem. Rettslig sett kan det godt være ditt problem

 

Min bil. Hadet.

 

Det er i hvert fall mitt syn.

 

Men hva om bilen ikke har annen forsikring enn den obligatoriske?

 

Skal jeg da fortsatt gratulere den heldige vinneren, og godta tapet?

Nei, men du kan ikke bare ta den tilbake. Det betyr ikke at du ikke vinner fram, men ikke ved selvtekt

 

Har det noe å si om den har vært borte siden 1994, eller om den har vært borte i en uke?

Ja

 

Har det noe å si om jeg knabber bilen fra eier nummer 4, eller om jeg knabber den fra den opprinnelige tyven som stjal den fra meg?

Selvfølgelig, en tyv vil nok ikke kunne få eiendomsrett til bilen

[frevild]

Tema vekker interesse, ser jeg.

 

Noe upresist sagt er det slik at den som kjøper en gjenstand i god tro om selgerens rett til å selge den, vinner rett til kjøpstingen idet han overtar den. Om det så kommer for en dag at selgeren handlet med urette, f.eks. fordi han hadde solgt tingen før, eller bare hadde den til låns, har kjøperen like fullt eiendomsretten til tingen. Dette kalles godtroerverv, og forankres i loven jeg nevnte tidligere.

 

Det gjelder imidlertid et unntak for tyvegods: Den bestjålne har sin rett i behold. (Man bør derfor forsikre seg om at ting man kjøper, ikke er tyvegods.)

 

Som sagt er det imidlertid noe som heter hevd, og hevdstiden for løsøre (herunder biler) er 10 år. Og som sagt kan det være at den opprinnelige eier uansett må gi tapt overfor forsikringsselskapet.

 

Og: Når det gjelder selvtekt, er det ikke slik at selvtekt i seg selv er forbudt eller straffbart. Men det kan jo være at selvtektshandlingen rammes av straffeloven, f.eks. fordi man bryter seg inn i et lager for å hente tyvegodset. Og DA blir det spørsmål om selvtekten er lovlig, dvs. om den straffbare handlingen allikevel er tillatt fordi den skjer som selvtekt.

Endret 27. september 2009 av frevild

[Mannen med ljåen]

Det gjelder imidlertid et unntak for tyvegods: Den bestjålne har sin rett i behold. (Man bør derfor forsikre seg om at ting man kjøper, ikke er tyvegods.)

 

Selvmotsigelse?

Hvis både den opprinnelige eieren og den naive tullingen som kjøpte tyvgods i god tro har eiendomsrett, må man jo kopiere bilen, evt. krangle om den.

 

Og hvordan passer dette inn i eksemplet mitt med diamanten som koster en milliard kroner?

 

Kan jeg selge den til en psykisk utviklingshemmet kompis for 10 øre, og så kan ikke museet som eidde den kreve den tilbake?

En mrd. kroner er verdt å gå i fengsel for. Når jeg kommer ut, selger den utviklingshemmede mannen diamanten, og deler pengene med meg.

 

I en så opplagt sak, kan virkelig ikke museet kreve diamanten sin tilbake, bare fordi han som har den under hodeputen sin kjøpte den i god tro?

[frevild]

Nei, det er ingen selvmotsigelse: Eiendomsretten til tyvegodset er hele tiden hos den bestjålne, den går ikke over på kjøperen.

[Mannen med ljåen]

Hvorfor påstås det da at jeg ikke kan ta den tilbake?

[B25S]

Utrolig historie!

 

Hvorfor ringer du ikke bare det gamle forsikringsselskapet, evt. politi i Litauen eller andre du kan komme på som vet slikt? Det skader da ikke å spørre litt hos dem?

[Mannen med ljåen]

Fordi, for fjerde gang, dette er et retorisk spørsmål.

Liknende ting har skjedd, men ikke med meg.

[klilleng]

Edit: Dette blir bare tull, så lenge godtroerverv ikke gjelder for _gjenstander som er stjålet_...

 

 

Prøv å se situasjonen fra den godtroende kjøpers side (nytt eksempel..):

 

Du finner en datating du trenger til salgs på finn.no, si en harddisk. Du betaler selger på forskudd, og han sender deg en disk. So far, so good. Plutselig får du en mail fra en ukjent person, som sier at disken tilhører han. Han kan bevise det med kvittering med serienummer.

 

Føler du det er riktig at du uten videre sender disken til denne personen, og sitter igjen uten verken penger eller disk? Skal det gå ut over deg, en uskyldig tredjepart, at du har blitt utnyttet av en kjeltring? Opprinnelige eier sitter igjen med disk, tyven med penger, og du uten noe.

 

Det koker vel egentlig ned til hvem som blir nødt til å kreve erstatning fra tyven. Etter norsk lov er det opprinnelige eier, ikke godtroende kjøper. Jeg mener dette er en fornuftig løsning, med flere gode grunner som taler for denne løsningen, fremfor å overlate dette til godtroende kjøper.

 

Altså: Du beholder disken, mens opprinnelige eier må kreve tyven for erstatning. Samme for bilen, forutsatt at estisk lov er som norsk. Det er vel ikke mange her som har noe dyp kjennskap til estisk lov vil jeg tro..

 

(PS: Å kjøpe en diamant verdt én milliard for 10 øre vil aldri aksepteres som godtroerverv..)

Endret 27. september 2009 av klilleng

[Mannen med ljåen]

Ja, jeg mener at om varen kan spores, så SKAL den tilbake til opprinnelig eier. Det er hans vare. At kjøperen har kjøpt bilen min av en mann som ikke hadde min tillatelse til å selge den, får være hans problem.

 

Bilen (eller harddisken) skal tilbake til opprinnelig eier som har kvittering. Han som kjøpte tyvgodset får skrive klagebrev til tyven.

 

Opprinnelig eier har ikke gjort noe galt, og har intet ansvar for å foreta seg noe som helst.

 

 

Nå er en harddisk et litt dårlig eksempel. Enten så har tyven formatert denn, eller så har ny eier gjort det.

En harddisk er en harddisk. Ingen bryr seg om det er akkurat den samme som de får tilbake, sålenge filene enten er tapt eller kan kopieres over på en DVD.

 

En bil, og da særlig et samleobjekt, kan ha en viss affeksjonsverdi. Min første bil vil alltid bety noe spesiellt for meg, så jeg vil heller ha tilbake min egen enn en som er lik.

 

Uansett er det tyven som skal tape på dette. Ikke opprinnelig eier. Han burde ha krav på erstatning, ikke bare være nødt til å gratulere "vinneren" og kjøpe seg ny.

 

I slike tilfeller er uansett tyven ofte forsvunnet. Da kan kunden sitte med skjegget i postkassen. Selv om han handlet i god tro, så har han kjøpt tyvegods.

Jeg ser ikke at opprinnelig eier skal ha noe ansvar for at kunden får beholde en vare som en selv har kvittering for.

 

 

PS. Vi endrer diamanteksemplet litt.

Diamanten ble solgt til bruk i en giftering for en helt kurrant giftering-pris. Men den er egentlig verdt mye mer enn en giftering.

Endret 27. september 2009 av Mannen med ljåen