Delstudier i utlandet

[katza]

Hei.

Jeg vurderer å ta ett år, evt. bare ett semester, i utlandet som en del av bachelorgraden jeg holder på med. Jeg har nettopp begynt første året på bachelorgraden, men har hørt det er lurt å begynne å planlegge tidlig, så har allerede begynt å tenke på det.

 

Jeg tenker å ta tredje, eller evt andre, året i utlandet. Har hørt at det er mest vanlig å ta tredjeåret, men at det kan være lurt å ta andreåret mtp at fagene man da tar i utlandet blir enklere. Noen som har noen erfaringer på dette punktet? Hva er å anbefale? Om jeg skal ta delstudier i utlandet blir det i et engelsktalende land, jeg tenker da hovedsakelig på Storbritannia, Irland, Canada, New Zealand eller Australia. Noen som har erfaringer med noen av de landene?

 

Er det ellers noen ting man bør være obs på? Fordeler/ulemper på å ta et år i utlandet? Hva er smartest - ett eller to semestre? Skal selvfølgelig også høre med skolen jeg går på, og studieveileder for det jeg studerer, men tenkte det kunne være lurt å høre andres erfaringer og anbefalinger, og evt hva man bør unngå.

 

Så har du tatt delstudier i utlandet? Eller vet noe om det? Noen erfaringer, tips evt annet? Takker for alle tips og råd.

[tomatoma]

Jeg har jobbet som leder for bachelorprogrammer både i Norge og i England. Som du sier kan det være verdifull å ta et år i utlandet fordi du får et annet perspektiv både på selve studiet og på studiemetoder og livet generelt. I England er det ganske billig å bo, og kulturen er ikke helt fremmed, men det kan koste mye i avgifter til universitetene og den generelle økonomiske innstramningen har virket negativt på de fleste universiteter. To potensielle problemer. For det første, så kan det være vanskelig fagmessig. Du nevner ikke hvilket fag dette gjelder, men i mange fag (spesielt de humanistiske fag og matte) er både opptakskrav og det generelle faglige nivået noe høyere, som kan bety at du kan slite. Spesielt er kravene ifht til originalitet, analytisk tenkning og det akademisk apparatet - referanser osv - mye, mye strengere. Tatt i betraktning at studiet foregår på engelsk (og universitetet viser ganske begreset forståelse for at dette blir ditt annet språk) kan det bli tøff. Da er det vel bedre å ta 2. år (for ellers avslutter du studiet i utlandet der det blir vanskeligst, og sjansene er større at det vil virke negativt på resultatet). For det andre, må du planlegge inn i bildet hva du kommer til å gjøre om du mistrives. Dette virker litt negativt - men det er absolutt ikke ment slik. Gå - gjør det! Det kan bli det beste du har gjort i ditt liv! Men vær også klar over problemene. Før du bestemmer deg kan du be folk på sentraladministrasjonen i universitetet du er interessert i å sette deg i kontakt med andre norske studenter der. Pga personvern har de ikke lov å sende deg opplysninger om studentene men du kan be dem om å videresende ditt navn /epost til en tilfeldig norsk student eller to. Alle universiteter har også et "international office" som du kan kontakte.

[master air]

Finn ut hvilke studiesteder skolen din har avtaler med. Det vil gjøre hele oppholdet mye enklere å få godkjent og det blir mest sannsynligvis billigere. Hvis jeg var deg ville jeg valgt to semester, de jeg kjenner som bare tok et semester syntes at det ble litt i korteste laget.