Far, mann og student - hjelp til er rasjonellt valg, hvor?

[Gjest studfarmann]

Rett på sak: Jeg er midt i en svært vanskelig rollekonflikt mellom rollen som småbarnsfar, ektemann og student. Studiene er tunge, og fremtidsplanene mine er store. Til nå har både barn og kone måtte vike for studiene, noe som har resultert i et dårlig ekteskap og et barn på noen måneder som viser tegn til å ikke få det forholdet til sin far som burde vært tilfellet.

 

Forholdene hjemme, inkludert dårlig samvittighet, gjør det vanskelig å studere - tankene er ofte et helt annet sted. Jeg har tenkt mye gjennom hva jeg skal gjøre, og har så smått begynt å vurdere ulike løsninger (utsette studiene, ferre emner etc.).

 

Spørsmålet jeg ønsker å få svar på er hvem/hvor jeg kan søke råd/hjelp til å ta en rasjonell besluttning? Har tenkt på foreldrene mine, men er redd de ikke er i stand til å vurdere situasjonen objektivt (visjoner for egne barn etc.).

 

Finnes det noe formell instans som jeg kan legge frem mine egne tanker/vurdering, for så å få en objektiv vurdering, som i andre omgang kan føre til et rasjonellt valg?

 

Hører med til historien at jeg er 19 år.

[Luftbor]

Tror kona di ville likt å bli spurt først. Just my guess.

Forresten, du som skrev noe lignende for en stund siden?

[Gjest studfarmann]

Under normale omstendigheter ville det selvsagt vært naturlig. Men på grunn av en del faktorer er ikke det aktuelt. Hun kan dessverre ikke bidra med en rasjonell besluttning.

 

Har vel ikke spurt om akkurat dette tidligere, men har andre innlegg på samvittigheten

[Budeia]

Hva med et kompromiss der du senker tempoet på studiene? Men hvis du studerer noe så stort som medisin er det jo litt kjedelig dersom studiene tar 12 år i stedet for 7 år. Kommer også litt an på økonomien.

Man kommer seg godt gjennom livet uten den flotteste stillingen også. Vil du ha det beste, eller kan du nøye deg med det nest beste, og få litt mer tid til familien?

[RainbowLady]

Går du på universitetet? I så fall tenker jeg at du nok vil ha det litt stressende i rundt 3 år til. Men, etter endt utdanning har du et kjempebra grunnlag til å kunne forsørge din familie og gi dem en økonomisk trygghet.

 

Synes du og konemor bør sette dere ned og snakke om det, og at dere ser på alle fordelene deres forhold og familie vil ha om 3-4 år når du er ferdig. Kanskje dere kan finne en løsning hvor dere er enig om at du tilbringer så og så mye tid hvor du kun fokuserer på studiene i uken, og at dere blir enig om at da og da skal vi pleie forholdet. Kanskje finne barnevakt om lørdagen, eller noe slikt.

[Mirann]

Da jeg studerte hadde ca halve klassen familie og fler enn 1 barn. Men det gikk bra med de alle. De var flinke til å sette av tid og bruke den effektivt. Da og da er det studier, da og da er det familie.

 

Kanskje studiene er bare en unskyldning for at det går dårlig i hjemmet?

[Ekko]

Alt etter hva du studerer burde det i utganspunktet være mulig å legge opp studiene som en jobb. Er du disiplinert og på plassen din kl 08 og jobber frem til 16-17-tiden har du en hverdag slik de fleste andre har. Noen dager må man gjerne jobbe overtid eller helg, det er vanlig. Eksamensperioder er unntakstilstand. Kanskje du og kan klemme inn litt kveldsjobbing.

 

Uten å si det sikkert må du antakeligvis se litt over prioriteringene dine og effektiviteten din for å se om du kan knipe litt inn noe sted.

 

Kommer jo an på hvilken aldre det er på junioren, man får en god knytning i pappapermen, den hjelper mye.