Gjest Guest_fisk_* Skrevet 23. september 2009 Del Skrevet 23. september 2009 Eg er, og har sidan fødselen, vore plaga med allergi mot all slags fisk. Dette har eg vore klar over heile livet, ettersom det vil gje meg ein svært sterk reaksjon same kor små inntaksmengder det er snakk om. Eg har alltid vore litt tilbakehalden i å prate om det til ukjende, og eg kvir meg særleg til å seie frå om dette i selskapsmiddagar/utflukter eg skal på med servert middag. Eg vil ikkje verte forskjellsbehandla, men eg veit eg må bli det om det kun står fisk på menyen. Alle gongane eg har sagt frå på førehand, har det ordna seg fint - eg har fått alternativ mat, og alt har gått greit. Men eg er alltid litt redd for kva folk vil tenkje, og at det ser "dumt" ut å ete noko anna enn alle andre på bordet. Det er då ikkje min feil at eg ikkje toler dette... Kva kan eg gjere for å bli tryggare på meg sjølv, og tørre å snakke åpenlyst ut om dette? Lenke til kommentar
Skinkestek Skrevet 23. september 2009 Del Skrevet 23. september 2009 Bruk omvendt psykologi og tenk heller på om ikke alle de andre er flaue over å ikke spise det samme som deg. Du er spesiell (på en god måte). Hvis ikke komplimenter hjelper, vet ikke jeg. Du har jo spurt om alternativ mat (som er en framgang?), men du føler deg ubekvem når du spiser den. Er sikkert noen bedre til å svare her enn meg. Lenke til kommentar
TheMartine Skrevet 23. september 2009 Del Skrevet 23. september 2009 Du har i det minste en legitim grunn til å ikke spise fisk, da. Det er langt vanskeligere å stadig måtte takke nei fordi man ganske enkelt ikke liker sjømat. De aller fleste med litt vett i hodet forstår at du ikke kan spise noe du er allergisk mot, det sier seg selv. Det er ikke som om du har valgt det selv, og det er i hvert fall ingenting overhodet å være flau over. Bare pass på å si fra på forhånd hvis du blir bedt på middag, så går det jo helt fint. Lenke til kommentar
Suppekatten Skrevet 27. september 2009 Del Skrevet 27. september 2009 Har litt av samme problemet med min cøliaky Føler problemet ofte er at folk sier rett ut hvor "heldig" jeg er som, slipper å spise maten de spiser (vis d er en matrett de ikke liker) Virker ikke som om de skjønner at jeg også vil være som dem, og som TS tidligere nevnte, "spesialbehandlet"... Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå