Må man spille dette hersens "spillet"?

[Cpt]

Synes Pu er noe tøv, så har ikke brydd meg noe med det.

[pululf]

Ikke vær masete før du vet at han liker deg, det er mitt råd

[Lord Britishface]

Har du i det hele tatt satt deg litt inn i pu? Mye teori å ta med seg derifra, uten å følge et konkret opplegg slavisk.

De aller, aller fleste har klart seg feiende flott i alle år uten hjelp av PU — det er helt unødvendig å gjøre det til et tema i hver bidige tråd der det har den minste relevans.

Endret 25. september 2009 av Lord Britishface

[TheMartine]

[...]

Men hva er egentlig problemet med å tilpasse seg disse spillereglene, hvis du oppnår målet? Er forholdet automatisk basert på en løgn?

 

Moderat "spilling" er bare positivt, men drar du det for langt skal det ikke mye til før du spolerer alt.

 

Hvorfor skal man gidde å tilpasse seg spilleregler, når man like gjerne kan la forelskelsen gå sin egen gang? Er det for å gjøre det ekstra spennende?

Jeg synes det er spennende i massevis å ta del i en helt vanlig, streit forelskelse, jeg. Hvis gutten skulle begynne å fjase med påtatte roller hadde jeg mest sannsynlig mistet interessen etter ganske kort tid.

Jeg synes bare det blir unødvendig.

[Raven_Heart]

I fare for å spore helt av her - PU er ikke ensbetydende med at man skal bli sin egen rake motsetning. I de aller fleste tilfellene handler det om å fjerne dårlige tenkemåter og små uvaner som spenner bein for en, samt booste selvtilliten og klatre litt på "Jeg tør"-stigen, ikke spille roller eller foreta en fullstendig personlighetstransplantasjon.

 

On topic: Smurstafa skryter over hvor bra jeg skriver, så denne gangen skal jeg gjengjelde tjenesten. Syns han er spot on her

[Gjest Forelsket]

I fare for å spore helt av her - PU er ikke ensbetydende med at man skal bli sin egen rake motsetning. I de aller fleste tilfellene handler det om å fjerne dårlige tenkemåter og små uvaner som spenner bein for en, samt booste selvtilliten og klatre litt på "Jeg tør"-stigen, ikke spille roller eller foreta en fullstendig personlighetstransplantasjon.

 

On topic: Smurstafa skryter over hvor bra jeg skriver, så denne gangen skal jeg gjengjelde tjenesten. Syns han er spot on her

 

Hva er PU kort fortalt?

[Raven_Heart]

Hva er PU kort fortalt?

 

Den korteste beskrivelsen jeg har er "å utvikle seg til et bedre og mer tiltrekkende selv", i form av økt forståelse for sosiale prinsipper og reaksjonsmønstre som alle i større eller mindre grad er født med.

 

Det forbindes stort sett med sjekking, men prinsippene kan (i varierende grad) brukes i stort sett alle sosiale interaksjoner.

Endret 25. september 2009 av Raven_Heart

[Kloever]

[...]

Men hva er egentlig problemet med å tilpasse seg disse spillereglene, hvis du oppnår målet? Er forholdet automatisk basert på en løgn?

 

Moderat "spilling" er bare positivt, men drar du det for langt skal det ikke mye til før du spolerer alt.

 

Hvorfor skal man gidde å tilpasse seg spilleregler, når man like gjerne kan la forelskelsen gå sin egen gang? Er det for å gjøre det ekstra spennende?

Jeg synes det er spennende i massevis å ta del i en helt vanlig, streit forelskelse, jeg. Hvis gutten skulle begynne å fjase med påtatte roller hadde jeg mest sannsynlig mistet interessen etter ganske kort tid.

Jeg synes bare det blir unødvendig.

 

Du ville nok ikke tenkt nevneverdig over det om han gjorde det riktig. Du ser for deg et overdrevent tilfelle.

 

Jeg vet ikke hva du legger i påtatte roller, men som andre sier her, så skal man ikke bli en helt annen.

 

Har du i det hele tatt satt deg litt inn i pu? Mye teori å ta med seg derifra, uten å følge et konkret opplegg slavisk.

De aller, aller fleste har klart seg feiende flott i alle år uten hjelp av PU — det er helt unødvendig å gjøre det til et tema i hver bidige tråd der det har den minste relevans.

 

Nå var det veldig relevant i denne tråden, derfor jeg tok det opp. Det burde du se selv også.

[TheMartine]

Du ville nok ikke tenkt nevneverdig over det om han gjorde det riktig. Du ser for deg et overdrevent tilfelle.

 

Jeg vet ikke hva du legger i påtatte roller, men som andre sier her, så skal man ikke bli en helt annen

 

Ja, det er mulig jeg ser for med et overdrevent tilfelle. Enten har alle jeg har opplevd dette med vært ekstremt klønete, eller så er det bare jeg som er ekstra oppmerksom på hvordan andre oppfører seg.

Det er klart det er gøy å flørte, bygge opp litt spenning og sånt.

Men det er når man absolutt skal følge slike regler om når det er greit å ringe, hva man skal utlevere om seg selv, hvordan man skal snakke til den andre og hvor ofte, at jeg synes det blir tullete. Er man interessert, så kan man like gjerne vise det fullt ut.

[ToYBoi]

Trenger litt råd og hjelp her.. når det gjelder disse reglene som visstnok regjerer når man har noe på gang med noen.

 

Jeg er ei jente, som er veldig forelsket i verdens flotteste mann. Jeg vet at han liker meg tilbake, men kanskje er det jeg som er mest forelsket/var forelsket først.

 

Jeg har jo så klart lyst til at det skal bli noe mer med han. Men jeg er kjemperedd for å skremme han bort/være for påtrengende.

 

Råd jeg får fra venninner er av typen:

Vent i flere dager mellom hver gang du gir lyd fra deg.

Ikke still for mange spm., hvis han liker deg så skriver og svarer han uansett.

Ikke spør om å finne på noe for raskt - det må komme etter litt småprat.

Du tok kontakt - da må han ta kontakt neste gang, for å få balanse i det hele.

Vær spøkefull og småfrekk, det er interessant. Det er viktig å få inn litt push and pull, slik at han ikke helt vet hvor han har deg.

 

Noe annet enn det ovenfor nevnte vil få meg til å virke "needy"/masete, dumsnill og lite interessant.

 

Ja, så sitter jeg her da, og skal følge disse reglene. Og føler at det ikke er meg i det hele tatt. Nei, jeg har ikke lyst til å være småfrekk med han, han fortjener all verdens komplimenter. Selvsagt vil jeg spørre han om ting - jeg lurer jo. Flere dager mellom hver gang...det er jo en hel liten evighet når man er forelsket.

 

Hvorfor må man spille sånn..? Ville du fått mindre respekt for en som var oppriktig interessert, og ikke spilte kul og push and pull?

 

Mest av alt har jeg lyst til å bare være meg selv, og invitere han på middag i morgen den dag, men da er jeg kanskje bare masete og uinteressant :/

 

Hva synes du?

 

 

Rules of the game, laws of attraction. Er bare sånn det er