Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Sliten psykisk - vil noen lese, og gi meg råd?


Gjest Fanget

Anbefalte innlegg

Yo.

 

Jeg er en gutt/mann/barn på 22 år som sliter en del med det pyikiske for tiden. Jeg har alltid vært av den typen man kan disse. Var typisk litt sånn på barneskolen og ungodmskolen at jeg var en liten sheep som fulgte litt etter hva det andre gjorde ( noe som plager meg veldig nå siden det viser lite karakter ) jeg ble aldri direkte mobbet men fikk alltids et par ubehagelige ord til dagen, var veldig lav og brukte briller så det hjalp jo ikke noe. Etter at jeg beveget meg ut av ungromdsskolen så gikk ting bedre for meg, fikk gode venner som jeg kunne være meg selv ibalnt ( noe jeg ikke særlig fikk uttrykt før ) og de tre årene der gikk veldig bra for seg. Men året etter det så flyttet den venne gjengen jeg hadde rundt om i landet for å studere mens jeg hadde ingen annelse for hva jeg skulle gjøre så jeg gikk et år på folkehøgskole. Der selvfølgelig var det bare nye folk som jeg aldri fikk åpne meg for, hvet ikke hva det er men det var noe som sa at nei du kan ikke være deg selv du skal bare si ja til de og være enig for så å angre på det når du er 22 år gammel. Men fikk jo noen buds der da som jeg gama wow med for det var pc spill det gikk mest i.

 

etter det året så jobba jeg og bodde hjemme der jeg selfølgelig var helt glemt og der jeg gjemte meg inn i pc-ens verden og forble der. Dro selfølgelig ut til kompiser av og til og på noen fester men isolerte meg for det meste i lag med kranglig med min bror og mine foreldre. Satt bare på pc-en dag inn og dag ut, men trivdes egentlig med det siden jeg gama gjennom ventrillo men noen kammerater der vi satt og lo og hadde det gøy. Når sommeren så kom så tok jeg meg til nakken og ville faen meg ut av huset, hadde spredd nok av pesten min for de rundt meg så jeg og en kompis bestemte oss for å flytte inn i byen i en leilighet. Han hadde bodd der i to år men hadde liten sosial krets så vi satt mye for oss selv, og selfølgelig så introduserte han meg til hasj som vi begynte og røyke dag inn dag ut. ble mer og mer likegyldig og virkeligheten ble mer og mer fjern, og jeg og *kompisen* min krangla og alt ble bare dritt, jeg tipper det er på grunn av at jeg mista grepet i hva som var virkeligheten lengre og ble fullstendig likegyldig som en dum sau. Han begynte og dominere meg på en litt syk måte der han gjennom nesten alt dissa meg som person bare veldig gjemt, vanskelig å forklare. Han har alltid hatt problemer med depresjoner tror jeg og han har manipulert jenter og sånt før. Tror han også ikke hadde det så bra så han lot det gå ut over meg noe som er helt på tryne. En dag da vi var på byen og hadde drukke så ville han låne litt penger, så sa jeg nei jeg stikker hjem og så begynte han og dytte meg og slenge dritt helt sjuk i huet. Etter en del måner med hasj hver dag så fant jeg ut av dette her orker jeg ikke mer så jeg flyttet hjem og her sitter jeg i dag uten mål og mening. Får vondt i huet ofte men det er ikke hodepine det er noe mer inviklet. Sliter med selvrespekt og lurer stadig på hvem jeg er. Men jeg hvet også på en måte hvem jeg er, jeg hvet hva jeg liker men i lag og gjennom andre så får jeg ikke uttrykt dette. Hvis du spør meg om noe så er jeg uansett enig, er helt jævelig. Får de sjukeste tanker om all slags mønstre, for eksempel at livet er poengløst det handler jo bare om å være sterk og ikke blir dominert. Jeg er et svakt menneske og jeg føler evolusjonen vil ha meg vekk, jeg er ødeleggende for meg selv og de rundt meg selv om jeg aner et skimt av at jeg er en fantastisk person. Jeg føler av og til at det er som at jeg er fanget inni meg selv. Jeg er ganske dum i grunn når det gjelder praktiske ting og matte alt det der. Jeg har aldri hatt noe godt forhold til min far fordi han har vel aldri respektert meg. Han er egentlig ganske sky som meg og snakker aldri om følelser akkurat som meg. Jeg er en veldig sarkastiks og frekk person når jeg er med de få kompisene jeg har og de likte meg for det, fordi nå har jeg nesten ingen kontakt med det. Men når jeg er alene så føler jeg meg da igjenn ganske følsom, liker triste filmer og sånt, det er vel på grunn av at jeg egentlig er så trist selv at jeg elsker å se at andre lider og er triste. Har alltid tenkt, bare ver snill du så kan du dø med verdighet men med det har jeg ikke akkurat kommet langt. Jeg har tatt meg en liten tur inn i meg selv tror jeg, og de at jeg røykte hasj i lag med en psyko som jeg ble dominert av er noe av det mest skammelige ynkeligste en kan tillate fy faen jeg skjemest, hvordan kan jeg gå videre nå ( NOE JEG VELDIG GJERNE VILL ) blandt folk og være selvsikker med selvrespekt når jeg har latt meg blitt dominert på den måten. Bak masken skjuler det seg mye for å si det sånn.

 

Detter var vel veldig rotete og uformulert i en blanning av elendig grammatikk men det får nå være som så. Psykolog er helt uaktuelt så jeg vil helst ikke ha kommentarer om det en gang men ellers så setter JEG STOR PRIS PÅ KOMMENTARER. Godt og få lufte ut og håper noen forstår situasjonen min. Selv om den er selvbygd.

Endret av Alastor
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

hei!

 

du har virkelig gått igjennom mye ser jeg... og mye minner om mitt eget liv...

 

jeg var aldri noe populær eller respektert. verken på barneskolen, ungdomskolen eller videregående.. mye fordi jeg ikke eier fysisk kondisjon eller var med på mange aktiviteter utenfor skoletid

 

har aldri hatt mange venner, og har for det meste sittet på rompa på rommet mitt i alle år og spilt dataspill alene..

 

de jeg hadde som venner fra videregående har nå enten flytta eller begynt i andre miljøer der hasj er "kult" eller der det er mellom å drikke seg dritings flere ganger i uka..

 

per i dag har jeg bare ytterst minimal kontakt med et par av jentene fra ungdomskolen og et par av jentene fra videregående.. eller har jeg 1 venn igjen der jeg bor nå...

 

mitt store positive opplevelse i livet var det å få kjæreste mot slutten av VGS og er i forholdet enda :) eller har jeg også begynt på høgskole, der jeg endelig kunne få noen venner som har samme interesser som meg

 

per i dag er jeg den eneste gutten fra barne/ungdomskolen som driver høyere utdanning og bare den 2 fra VGS klassen! dette er noe jeg storkoser meg med da alle drittsekkene som nå jobber på samlebånd eller med andre drittjobber mobba meg fordi jeg var så "dum" og ikke ville komme videre i livet :D

 

vil anbefale deg å oppsøke det miljøet som har en felles interesse med deg! om du liker kampsport, bli med! om du liker rollespill, finn noen som driver med det!

 

håper du finner den rette veien videre :)

Lenke til kommentar
hei!

 

du har virkelig gått igjennom mye ser jeg... og mye minner om mitt eget liv...

 

jeg var aldri noe populær eller respektert. verken på barneskolen, ungdomskolen eller videregående.. mye fordi jeg ikke eier fysisk kondisjon eller var med på mange aktiviteter utenfor skoletid

 

har aldri hatt mange venner, og har for det meste sittet på rompa på rommet mitt i alle år og spilt dataspill alene..

 

de jeg hadde som venner fra videregående har nå enten flytta eller begynt i andre miljøer der hasj er "kult" eller der det er mellom å drikke seg dritings flere ganger i uka..

 

per i dag har jeg bare ytterst minimal kontakt med et par av jentene fra ungdomskolen og et par av jentene fra videregående.. eller har jeg 1 venn igjen der jeg bor nå...

 

mitt store positive opplevelse i livet var det å få kjæreste mot slutten av VGS og er i forholdet enda :) eller har jeg også begynt på høgskole, der jeg endelig kunne få noen venner som har samme interesser som meg

 

per i dag er jeg den eneste gutten fra barne/ungdomskolen som driver høyere utdanning og bare den 2 fra VGS klassen! dette er noe jeg storkoser meg med da alle drittsekkene som nå jobber på samlebånd eller med andre drittjobber mobba meg fordi jeg var så "dum" og ikke ville komme videre i livet :D

 

vil anbefale deg å oppsøke det miljøet som har en felles interesse med deg! om du liker kampsport, bli med! om du liker rollespill, finn noen som driver med det!

 

håper du finner den rette veien videre :)

Heisann, takk for svar.

Forkjellen på oss to er vel at du gikk igjennom mye dritt sleng og isolasjon men alikevel klarer å komme deg videre med bra utdannelse. Kan tenke meg at et forhold og støtte fra en jente hadde vært noe men tviler på at jeg hadde klart å holde på et forhold. Jeg vil også legge til at jeg trener som faen og spiser sundt og mediterer litt for å holde meg selv i sjakk noe som jeg var fullstendig imot før i tiden. Nå er det noe som gjør at jeg holder meg oppe om dagene. I samme sleng så legger jeg til at jeg er et nattedyr som elsker å være oppe lenge og jeg føler at jeg har mer energi om natten, men det er vel negativt på alle måter.

Lenke til kommentar

det er slettes ikke negativt å trene, spise sunt og meditere! om du er et nattmenneske kan bare være fordi du har snudd på døgnet ved å game for seint på kvelden :p

 

jeg tror kampsport hadde passet deg ypperlig! spesielt de der man har mye meditasjon

 

du vil da finne folk som har samme interesse og kanskje venner, og meditasjonen kan kanskje hjelpe deg å finne ro og orden slik at du kan gå tilbake til et "normalt liv"

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...