Vurderinger før en PhD-søknad – erfaringer og tanker?

[Euklid]

Jeg går nå siste året på en master, og har begynt å få noen (åpenbare) hint fra forelesere om at en doktorgrad kanskje er verdt å tenke på fra neste år av. Har gått med tanken i bakhodet (langt inne) en god stund, men ikke vurdert det alt for seriøst.

 

Søknadsfristene begynner etter hvert å nærme seg, og jeg er litt i tvil om hva jeg skal foreta meg. Faglig interesse og engasjement trekker meg i retning av å søke – i optimistiske stunder synes jeg det jeg studerer er både viktig og givende; har jeg en virkelig god dag føler jeg at jeg har ett og annet å komme med også. I mer kyniske stunder lurer jeg litt på om jeg i en eventuell avhandling bare kommer til å grave meg ned i mikroskopiske detaljer i problemstillinger uten særlig betydning.

 

Jeg har ikke sett for meg en fremtid som foreleser med knirkende sko og lagerfrakk – men ser ikke noen andre karriereveier som virker voldsomt forlokkende heller. Alternativene mine er å studere noe helt annet en stund eller finne en jobb i det produktive næringslivet (har gode karakterer og rimelig pen CV fra sivøkutdannelse, så det å få en ok jobb er ingen stor utfordring).

 

Har ikke de helt konkrete spørsmålene, lurer egentlig mest på hva andre som har vært i samme situasjon har tenkt. Er 4 år til voldsomt lenge med samme fagretning? Bryr meg ikke mye om penger – med en lønn på 350' i tillegg til private midler er nok stipendiattilværelsen helt grei. Hva jeg eventuelt skal gjøre etterpå er enda mer uklart enn planene for det neste året – kan uansett ikke se for meg at en PhD ødelegger for mange fremtidige muligheter.

 

Takk for at du gadd å lese helt hit – setter pris på alle som måtte ha noen tanker.

[ITOslo]

Høres ut som en phd er bra for deg. Er kjempesepnnende og du får noen veldig utviklende år det er jeg sikker på. Så lenge økonomien ikke betyr så mye, fordi du kommer ikke bra ut av det økonomisk ved å ta PhD. Da er det bedre å begynne i næringslivet nå.

[krikkert]

PHD Comics er i alle fall pensum for enhver som vurderer forskerutdannelse.

[Penny]

Jeg er i 2. semester på min master nå og har litt de samme tankene.

 

- Jeg lever forsiktig og klarer meg fint, stipendiatlønn ville ikke vært noe problem å leve på. På den annen side kan jeg ikke nekte for at jeg godt kunne tenkt meg en Jaguar og eksotiske ferier, men det kan ikke lønnen i offentlig sektor gi meg.

- Det emnet som er hovedfokus i mitt studie engasjerer meg, og jeg føler stadig at jeg forklarer medstudenter hvordan ting henger sammen. Noen av sideemnene er ting jeg tar bare fordi jeg må, og hvor jeg ikke er noe flinkere eller mer engasjert enn de andre. Å gå videre på en utdanning hvor jeg får fokusere kun på emnene jeg liker ville vært gøy.

- Jeg liker å undervise! Jeg har jobb som hjelpelærer nå, en del av tiden i militæret ble brukt på å undervise menige, og i tillegg holder jeg kurs på fritiden. Å være 25 % foreleser eller hva nå stipendiatkravet ligger på er en tanke som ikke plager meg det minste.

- Miljøet blant ansatte de to stedene jeg har studert har fått Midtøsten til å fremstå som koselig. Det er noe av det som skremmer meg mest i forhold til å bli stipendiat. Instituttene har vært fredelige, noen ytterst få råtne egg, forholdet mellom institutt og fakultet er gjerne også fint, men for fakultet vs andre fakultet og toppledelse er alt bare vondt. Jeg er svært skeptisk til å ta jobb et sted hvor man baksnakker og mobber så grundig at godt voksne, robuste mennesker finner det nødvendig å gå ut i media, og hvor toppledelsen reagerer med å blånekte for at det finnes noe som helst som ikke dufter blomster i organisasjonen, til tross for solid dokumentasjon på det motsatte. Jeg vil ta en PhD for å lære selv og for å formidle kunnskap til andre fagfolk, ikke for å bemanne en skyttergrav og kjempe mot mennesker jeg overhode ikke deler faginteresser med. Blir jeg først ufrivillig involvert i noe slikt blir jeg neppe ferdig på 4 år, og motivasjonen forsvinner.

 

Jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal søke, men jeg er nokså sikker på at dersom jeg søker vil det være med et mål om å gå over i privat næringsliv så snart jeg er ferdig, rett og slett for å få mer lønn og slippe ut av det "offentlige" arbeidsmiljøet. Regner med at worst case scenario når jeg skal over i privat blir å stille likt med nyutdannede som har master med oppgave innen det samme som min doktoravhandling, ser ikke for meg at PhD kan telle negativt. Utdanningsretningen min er IT, så jeg mener jeg er i omtrent samme klasse som deg hva angår å få jobb utenfor skolesystemet, og godt over en del humanister.

[frevild]

Hmmm..... Jeg er litt i samme situasjon, skjønt det å få PhD-stipend er litt av et nåløye på mitt fagfelt (jus). Men jeg har tenkt tanken.

 

Det er vanskelig å gi noen generelle tips. Det kommer nok i stor grad an på hvilket fagfelt en befinner seg på. Doktorgrad (vi holder helst på de gamle betegnelsene) kan være mer eller mindre matnyttig alt etter hva og hvor en studerer. Mao.: Det er vanskelig å si generelt hvorvidt man stiller sterkere karrièremessig med doktorgrad. Forskjellen mellom forskning og arbeid varierer også fra felt til felt.

 

Doktorgrad gir selvsagt prestisje (for den som er glad i det), men også det varierer nok en del, og det har vel begynt å gå inflasjon i doktorgrad de siste årene.

 

Dessuten: Begynnerlønn kan faktisk ha en del å si når man sitter der, nyutdannet og med boliglån og studielån.

[Euklid]

Takk for tilbakemeldinger. Enig i at det ikke finnes så mange generelle regler eller tips – ender opp med at jeg bare må føle på hva jeg har lyst til; startet tråden mest for å lufte problemstillingen og finne ut hvilke faktorer andre i samme situasjon har lagt vekt på.

 

Om jeg søker blir det i tilfelle kun av kjærlighet til økonomifaget (det hørtes sært ut) – office politics og annet surr vil jeg gjerne slippe. Tror ikke det er voldsomme mengder av det der jeg eventuelt begynner, i tillegg er det etter egen erfaring ingen garanti for at det er stort bedre i private bedrifter.

 

Ser at lønn kan være avgjørende for mange – spesielt kan det nok føles surt å etter 3-4 år fremdeles ha samme lave lønn når kullkameratene begynner å stige en del i lønn. Men dette blir individuelt; har jeg råd til å kjøpe rikelig med bøker, musikk og Amarone-vin er jeg happy. Og det har jeg uansett hva jeg finner på.

 

Tilbake i tenkeboksen.

[Sinnsyk asylaspirant]

Nå mener jeg ikke å skakkjøre tråden, men jeg har et spørsmål.

 

Kan man titulere seg med Dr. etter endt PhD eller er det bare en myte?

[cppdude]

Kommer vell også litt ann på hva du vil jobbe med...Har du lyst til å jobbe med noe som er på "masternivå", men fordet vil ta doktorgrad(av forskjellige grunner), så skal man ikke se bort ifra at man fort kan bli overkvalifisert for div. jobber.

[krikkert]

Nå mener jeg ikke å skakkjøre tråden, men jeg har et spørsmål.

 

Kan man titulere seg med Dr. etter endt PhD eller er det bare en myte?

 

Etter PhD er du doktor, ja.

[frevild]

PhD er forkortelse for philosophiae doctor.

 

har jeg råd til å kjøpe rikelig med bøker, musikk og Amarone-vin er jeg happy.

 

Se det, der er en som har skjønt det.